Apostlenes gjerninger 26:9
Jeg trodde selv at jeg måtte handle voldsomt mot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg trodde selv at jeg måtte handle voldsomt mot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte selv at jeg burde gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg mente selv at jeg burde gjøre mye som var fiendtlig mot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg selv mente at jeg måtte gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte i mitt hjerte at jeg måtte gjøre mange ting imot navnet til Jesus fra Nasaret.
Jeg trodde virkelig at jeg måtte gjøre mange ting imot Jesus fra Nasaret.
Jeg mente selv også at jeg burde gjøre mye imot navnet til Jesus fra Nasaret,
Jeg mente selv at jeg burde gjøre mange ting imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte også en gang selv at jeg burde handle mye imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte i sannhet at jeg burde gjøre mye mot navnet til Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte virkelig for meg selv at jeg burde gjøre mange ting i strid med navnet til Jesus fra Nasaret.
Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
Jeg trodde selv at jeg burde gjøre mye imot Jesu navn fra Nasaret.
Indeed, I myself was convinced that I ought to do many things to oppose the name of Jesus of Nazareth.
Selv mente jeg også en gang at jeg burde gjøre mye for å bekjempe navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg selv haver vel og meent, at det burde mig at gjøre meget imod Jesu, den Nazareers, Navn,
I verily thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
Jeg trodde selv en gang at jeg måtte gjøre mange ting i motsetning til navnet Jesus fra Nasaret.
I truly thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
I verily thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
Jeg trodde selv en gang at jeg burde gjøre mye for å motarbeide navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte selv at jeg måtte gjøre mange ting mot Jesu navn fra Nasaret.
Jeg tenkte selv at jeg måtte gjøre mange ting mot Jesu navn fra Nasaret.
Jeg trodde selv at jeg burde gjøre mange ting mot Jesus fra Nasaret.
I also verely thought in my selfe that I ought to do many cotrary thinges clene agaynst the name of Iesus of Nazareth:
I also verely thoughte by my selfe, that I oughte to do many cotrary thinges cleane agaynst the name off Iesus off Nazareth,
I also verely thought in my selfe, that I ought to doe many contrarie things against the Name of Iesus of Nazareth.
I also veryly thought in my selfe that I ought to do many contrary thynges, cleane agaynst the name of Iesus of Nazareth:
I verily thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
"I myself most assuredly thought that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
`I, indeed, therefore, thought with myself, that against the name of Jesus of Nazareth it behoved `me' many things to do,
I verily thought with myself that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
I verily thought with myself that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
For I, truly, was of the opinion that it was right for me to do a number of things against the name of Jesus of Nazareth.
"I myself most certainly thought that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
Of course, I myself was convinced that it was necessary to do many things hostile to the name of Jesus the Nazarene.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem; jeg fengslet mange av de hellige, med myndighet fra de øverste prestene, og når de ble henrettet, avga jeg stemme mot dem.
11I alle synagogene straffet jeg dem mange ganger og tvang dem til å blasfemere. Dessuten, i min forbitrelse mot dem, forfulgte jeg dem helt til de ytre byene.
12På vei til Damaskus, med myndighet og fullmakt fra de øverste prestene,
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen som var sterkere enn solens stråler, som skinte rundt meg og de som var med meg.
14Og da vi alle falt til bakken, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk og sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er vanskelig for deg å stikke mot tornene."
15Jeg svarte: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus, som du forfølger."
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg var fengslet og slo ned på dem som trodde på deg i synagogene.
20Og da blodet fra din martyren Stefanus ble utgydt, var jeg også til stede, og jeg godkjente hans død, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
13Dere har hørt om mitt liv tidligere i jødedommen, hvordan jeg med stor ivrighet forfulgte Guds menighet og ødela den:
14Og jeg vokste i jødedommen, mer enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, ved å være svært ivrig etter mine forfedres tradisjoner.
3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved føttene til Gamaliel. Jeg er utdannet med nøyaktighet etter faderens lov, og har vært en ivrig tilhenger av Gud, slik som dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne veien helt til døden, og jeg bandt og overgav både menn og kvinner til fengsel.
5Som også høypresten vitner for meg, og hele det eldste rådet: fra dem fikk jeg brev til brødrene, og dro til Damaskus for å bringe dem som der var bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6Da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, rundt middagstid, skjedde det plutselig et strålende lys fra himmelen som omfavnet meg.
7Jeg falt til jorden, og jeg hørte en tydelig stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, du som er i ferd med å forfølge.
9De som var sammen med meg, så lyset, men de ble redde og hørte ikke stemmen til ham som snakket med meg.
10Så spurte jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der vil det bli sagt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Da jeg ikke kunne se på grunn av lyset, ble jeg ført av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
21Alle som hørte det, ble forundret og sa: "Er ikke dette han som forfulgte dem i Jerusalem, som påkalte dette navnet? Har han ikke kommet hit med den hensikt å fange dem for de høyeste prestene?"
13Ananias svarte: "Herre, jeg har hørt mye om denne mannen, hvor mye ondsinnet han har gjort mot dine hellige i Jerusalem;
14og her har han myndighet fra de høyeste prestene til å arrestere alle som påkaller navnet ditt."
4Alle jødene kjenner til mine tradisjoner fra ungdommen, som begynte blant folkene mine i Jerusalem.
5De som kjenner meg fra før, hvis de ønsker å vitne, vet at jeg levde som en Fariseer i den mest strenge retningen av vår tro.
21For dette ble jeg angrepet av jødene i templet, og de forsøkte å drepe meg.
14Men jeg bekjenner dette for deg: At jeg, i henhold til den vei som de beskriver som en sekts tilbedelse, tilber min forfedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
1Saul, som fortsatt var fylt av trusler om vold mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
2og ba ham om brev til synagogene i Damaskus, slik at han kunne finne noen av dem som var en del av veien, enten de var menn eller kvinner, og ta dem med til Jerusalem.
6Når det gjelder nidkjærhet, forfølger jeg menigheten; med hensyn til rettferdigheten i loven, er jeg ulastelig.
13selv om jeg tidligere var en spotter, forfølger og voldsom person; men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg handlet i uvitenhet i vantro.
23De hørte bare si: 'Den som en gang forfulgte oss, nå forkynner troen som han en gang ødela.'
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds kirke.
23Etter mange dager, da det hadde blitt nok av dem, ble jødene enige om å ta livet av ham.
19Men da jødene protesterte, måtte jeg påkalle keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
15Om ham, da jeg var i Jerusalem, sto de oversjefer og de eldste blant jødene fram og ba om å få dømt ham.
16for jeg vil vise ham hva han skal lide for mitt navns skyld."
8Hvorfor er det uvanlig for dere, slik dere ser det, at Gud oppreisner de døde?
4Og han falt til jorden og hørte en stemme si til ham: "Saul, Saul, hvorfor jager du meg?"
5Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Herren svarte: "Jeg er Jesus, som du forfølger; det er vanskelig for deg å motstå stikkene."
6Skjelvende og redd spurte han: "Herre, hva ønsker du at jeg skal gjøre?" Og Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn i byen, så skal du få beskjed om hva du må gjøre."
20Eller la disse si hvis de har funnet noe galt med meg, mens jeg står her for rådet.
29Jeg fant ham anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke skyldig til noe som fortjener død eller fengsel.
20Og jeg var i stuss over dette spørsmålet, og jeg spurte om han ønsket å fare opp til Jerusalem for å bli dømt over disse spørsmålene der.
2Når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, anser jeg meg selv som heldig som nå får tale for deg.
26Da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å bli med disiplene, men alle var redde, fordi de ikke trodde han var en disippel.
27Men Barnabas tok ham med seg til apostlene, og han fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han i Damaskus hadde frimodig talt i Jesu navn.
18Da de sto fram, førte de ikke frem noen anklager som jeg hadde forventet;
8Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot templet, eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
10Men Paulus sa: «Jeg står foran keiserens domstol, der jeg må bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du også vet meget godt.»