Apostlenes gjerninger 9:1
Saul, som fortsatt var fylt av trusler om vold mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
Saul, som fortsatt var fylt av trusler om vold mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
Saulus, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten.
Saulus, som fortsatt pustet trusler og mord mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
Saul, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten
Og Saul, mens han fortsatt pustet ut trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til overpresten,
Og Saul, som fortsatt var full av trusler og drap mot disiplene til Herren, gikk til øverstepresten for å få fullmakter,
Saulus pustet fortsatt trusler og drap mot Herrens disipler og gikk til øverstepresten.
Saulus pustet fremdeles med trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten,
Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten
Saul, som fortsatt truet med drap mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
Saul, som fortsatt utstøttet trusler og slakt mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
Men Saulus raste stadig med trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten
Men Saulus raste stadig med trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten
Saulus, som fortsatt truet og drepte Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
But Saul, still breathing out threats and murder against the disciples of the Lord, approached the high priest.
Saulus raste fortsatt med trusler og mordlyst mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten,
Men Saulus fnysede endnu med Trudsel og Mord mod Herrens Disciple, og gik til den Ypperstepræst
And Saul, yet breathing out threatenings and slaughter against the disciples of the Lord, went unto the high priest,
Saul, som fortsatt truet og ønsket å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
And Saul, still breathing out threats and murder against the disciples of the Lord, went to the high priest,
And Saul, yet breathing out threatenings and slaughter against the disciples of the Lord, went unto the high priest,
Men Saulus, som fortsatt truet og drepte Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
Men Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
Men Saul, som fortsatt var fylt av et brennende ønske om å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
And Saul yet brethynge oute threatnynges and slaughter agaynst ye disciples of the LORde went vnto ye hye preste
Saul was yet breathinge out threatnynges and slaughter agaynst the disciples of the LORDE. And wente vnto ye hye preste,
And Saul yet breathing out threatnings and slaughter against the disciples of ye Lord, went vnto the hie Priest,
And Saul yet breathyng out threatnings and slaughter agaynst the disciples of ye Lord, went vnto ye hie priest,
¶ And Saul, yet breathing out threatenings and slaughter against the disciples of the Lord, went unto the high priest,
But Saul, still breathing threats and slaughter against the disciples of the Lord, went to the high priest,
And Saul, yet breathing of threatening and slaughter to the disciples of the Lord, having gone to the chief priest,
But Saul, yet breathing threatening and slaughter against the disciples of the Lord, went unto the high priest,
But Saul, yet breathing threatening and slaughter against the disciples of the Lord, went unto the high priest,
But Saul, still burning with desire to put to death the disciples of the Lord, went to the high priest,
But Saul, still breathing threats and slaughter against the disciples of the Lord, went to the high priest,
The Conversion of Saul Meanwhile Saul, still breathing out threats to murder the Lord’s disciples, went to the high priest
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2og ba ham om brev til synagogene i Damaskus, slik at han kunne finne noen av dem som var en del av veien, enten de var menn eller kvinner, og ta dem med til Jerusalem.
3Mens han var på vei til Damaskus, kom plutselig et lys fra himmelen som strålte over ham.
4Og han falt til jorden og hørte en stemme si til ham: "Saul, Saul, hvorfor jager du meg?"
5Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Herren svarte: "Jeg er Jesus, som du forfølger; det er vanskelig for deg å motstå stikkene."
6Skjelvende og redd spurte han: "Herre, hva ønsker du at jeg skal gjøre?" Og Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn i byen, så skal du få beskjed om hva du må gjøre."
7Mennene som reiste sammen med ham, ble stående og forundret; de hørte stemmen, men kunne ikke se noen.
8Saul reiste seg fra bakken, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se; så de førte ham inn til Damaskus.
10Men det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: "Ananias." Han svarte: "Her er jeg, Herre."
11Herren sa til ham: "Stå opp og gå inn på den gaten som heter Den rette, og spør etter Saul fra Tarsus i Judas hus; for se, han ber,
12og han har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, for at han kan se igjen."
13Ananias svarte: "Herre, jeg har hørt mye om denne mannen, hvor mye ondsinnet han har gjort mot dine hellige i Jerusalem;
14og her har han myndighet fra de høyeste prestene til å arrestere alle som påkaller navnet ditt."
15Men Herren sa til ham: "Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn for hedningene, kongene og Israels barn;
9Jeg trodde selv at jeg måtte handle voldsomt mot navnet Jesus fra Nasaret.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem; jeg fengslet mange av de hellige, med myndighet fra de øverste prestene, og når de ble henrettet, avga jeg stemme mot dem.
11I alle synagogene straffet jeg dem mange ganger og tvang dem til å blasfemere. Dessuten, i min forbitrelse mot dem, forfulgte jeg dem helt til de ytre byene.
12På vei til Damaskus, med myndighet og fullmakt fra de øverste prestene,
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen som var sterkere enn solens stråler, som skinte rundt meg og de som var med meg.
14Og da vi alle falt til bakken, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk og sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er vanskelig for deg å stikke mot tornene."
15Jeg svarte: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus, som du forfølger."
20Straks begynte han å forkynne i synagogene at han var Guds Sønn.
21Alle som hørte det, ble forundret og sa: "Er ikke dette han som forfulgte dem i Jerusalem, som påkalte dette navnet? Har han ikke kommet hit med den hensikt å fange dem for de høyeste prestene?"
22Men Saul ble stadig sterkere, og han overbeviste jødene som bodde i Damaskus, ved å bevise at han er Messias.
23Etter mange dager, da det hadde blitt nok av dem, ble jødene enige om å ta livet av ham.
24Men Sauls planer ble kjent for ham. De vakte ved portene dag og natt for å drepe ham.
1Saul samtykket til hans død. Det skjedde på denne dagen en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem; alle unntatt apostlene ble spredt ut over Judea og Samaria.
3Saul herjet med menigheten, gikk inn i husene, og dro ut menn og kvinner fra dem.
4Jeg forfulgte denne veien helt til døden, og jeg bandt og overgav både menn og kvinner til fengsel.
5Som også høypresten vitner for meg, og hele det eldste rådet: fra dem fikk jeg brev til brødrene, og dro til Damaskus for å bringe dem som der var bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6Da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, rundt middagstid, skjedde det plutselig et strålende lys fra himmelen som omfavnet meg.
7Jeg falt til jorden, og jeg hørte en tydelig stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, du som er i ferd med å forfølge.
26Da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å bli med disiplene, men alle var redde, fordi de ikke trodde han var en disippel.
27Men Barnabas tok ham med seg til apostlene, og han fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han i Damaskus hadde frimodig talt i Jesu navn.
13Dere har hørt om mitt liv tidligere i jødedommen, hvordan jeg med stor ivrighet forfulgte Guds menighet og ødela den:
9Men Saulus (også kalt Paulus), fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg var fengslet og slo ned på dem som trodde på deg i synagogene.
20Og da blodet fra din martyren Stefanus ble utgydt, var jeg også til stede, og jeg godkjente hans død, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
29og talte frimodig i Herren Jesu navn; han talte og diskuterte med grekerne, men de forsøkte å drepe ham.
30Da brødrene ble klar over planene deres, tok de ham med til Cesarea og sendte ham til Tarsus.
17Ananias dro av sted og gikk inn i huset, la hendene på ham og sa: "Saul, min bror, Herren har sendt meg, Jesus, han som viste seg for deg på veien, for at du kan få synet tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd."
10Så spurte jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der vil det bli sagt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Da jeg ikke kunne se på grunn av lyset, ble jeg ført av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
23De hørte bare si: 'Den som en gang forfulgte oss, nå forkynner troen som han en gang ødela.'
6Når det gjelder nidkjærhet, forfølger jeg menigheten; med hensyn til rettferdigheten i loven, er jeg ulastelig.
21For dette ble jeg angrepet av jødene i templet, og de forsøkte å drepe meg.
58Og de førte ham ut av byen og steinet ham; og vitnene la sine klær ved føttene til en ung mann som het Saul.
2Men overpresten og de fremste blant jødene kom fram for ham mot Paulus, og de ba ham,
17Men ypperstepresten og alle som var med ham, det vil si den sadduenske sekten, ble fylt med sjalusi.