Apostlenes gjerninger 22:19
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg var fengslet og slo ned på dem som trodde på deg i synagogene.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg var fengslet og slo ned på dem som trodde på deg i synagogene.
Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i hver synagoge.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og pisket dem i synagogene som trodde på deg;
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i synagogene,
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo de som trodde på deg i synagogene.
Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge;
Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.
Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg har kastet dem som tror på deg i fengsel og slått dem i synagogene.
But I said, 'Lord, they themselves know that I used to imprison and beat those who believed in You in the synagogues.
Jeg sa: ‘Herre, de vet selv at jeg kastet de som trodde på deg i fengsel og slo dem i synagogene.
Og jeg sagde: Herre, de vide selv, at jeg satte i Fængsel og hudflettede i Synagogerne dem, som troede paa dig;
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge,
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue those who believed in you.
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
Jeg sa: 'Herre, de vet selv at jeg har fengslet og slått dem i hver synagoge som trodde på deg.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg holdt dem i fengsel og pisket dem, i hver synagoge, som trodde på deg;
Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene.
And I sayde: Lorde they knowe that I presoned and bet in every synagoge them that beleved on the.
And I sayde: LORDE, they the selues knowe that I put in preson and bett in euery synagoge them that beleued on the.
Then I sayd, Lord, they know that I prisoned, and beat in euery Synagogue them that beleeued in thee.
And I sayde: Lord, they knowe that I prisoned and beat in euery synagogue them that beleued on thee.
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
I said, 'Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue those who believed in you.
and I said, Lord, they -- they know that I was imprisoning and was scourging in every synagogue those believing on thee;
And I said, Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
And I said, Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
And I said, Lord, they themselves have knowledge that I went through the Synagogues putting in prison and whipping all those who had faith in you:
I said, 'Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue those who believed in you.
I replied,‘Lord, they themselves know that I imprisoned and beat those in the various synagogues who believed in you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Og da blodet fra din martyren Stefanus ble utgydt, var jeg også til stede, og jeg godkjente hans død, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg sender deg langt bort til hedningene.
22De hørte ham si dette inntil dette ordet, og da hevet de stemmen sin og sa: Ta bort slik en fra jorden; for han bør ikke leve.
9Jeg trodde selv at jeg måtte handle voldsomt mot navnet Jesus fra Nasaret.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem; jeg fengslet mange av de hellige, med myndighet fra de øverste prestene, og når de ble henrettet, avga jeg stemme mot dem.
11I alle synagogene straffet jeg dem mange ganger og tvang dem til å blasfemere. Dessuten, i min forbitrelse mot dem, forfulgte jeg dem helt til de ytre byene.
12På vei til Damaskus, med myndighet og fullmakt fra de øverste prestene,
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen som var sterkere enn solens stråler, som skinte rundt meg og de som var med meg.
14Og da vi alle falt til bakken, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk og sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er vanskelig for deg å stikke mot tornene."
15Jeg svarte: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus, som du forfølger."
2(Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille.)
3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved føttene til Gamaliel. Jeg er utdannet med nøyaktighet etter faderens lov, og har vært en ivrig tilhenger av Gud, slik som dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne veien helt til døden, og jeg bandt og overgav både menn og kvinner til fengsel.
5Som også høypresten vitner for meg, og hele det eldste rådet: fra dem fikk jeg brev til brødrene, og dro til Damaskus for å bringe dem som der var bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6Da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, rundt middagstid, skjedde det plutselig et strålende lys fra himmelen som omfavnet meg.
7Jeg falt til jorden, og jeg hørte en tydelig stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, du som er i ferd med å forfølge.
9De som var sammen med meg, så lyset, men de ble redde og hørte ikke stemmen til ham som snakket med meg.
10Så spurte jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der vil det bli sagt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Da jeg ikke kunne se på grunn av lyset, ble jeg ført av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
17Det skjedde også, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og bad i templet, at jeg fikk en intens opplevelse;
18Og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot din forkynnelse om meg.
21For dette ble jeg angrepet av jødene i templet, og de forsøkte å drepe meg.
13Dere har hørt om mitt liv tidligere i jødedommen, hvordan jeg med stor ivrighet forfulgte Guds menighet og ødela den:
14Og jeg vokste i jødedommen, mer enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, ved å være svært ivrig etter mine forfedres tradisjoner.
4Alle jødene kjenner til mine tradisjoner fra ungdommen, som begynte blant folkene mine i Jerusalem.
5De som kjenner meg fra før, hvis de ønsker å vitne, vet at jeg levde som en Fariseer i den mest strenge retningen av vår tro.
13Ingen kan vise til bevis for de anklagene de nå fremfører mot meg.
14Men jeg bekjenner dette for deg: At jeg, i henhold til den vei som de beskriver som en sekts tilbedelse, tilber min forfedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
21Alle som hørte det, ble forundret og sa: "Er ikke dette han som forfulgte dem i Jerusalem, som påkalte dette navnet? Har han ikke kommet hit med den hensikt å fange dem for de høyeste prestene?"
22Men jeg var et ukjent ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus:
23De hørte bare si: 'Den som en gang forfulgte oss, nå forkynner troen som han en gang ødela.'
13Ananias svarte: "Herre, jeg har hørt mye om denne mannen, hvor mye ondsinnet han har gjort mot dine hellige i Jerusalem;
14og her har han myndighet fra de høyeste prestene til å arrestere alle som påkaller navnet ditt."
1Saul, som fortsatt var fylt av trusler om vold mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
2og ba ham om brev til synagogene i Damaskus, slik at han kunne finne noen av dem som var en del av veien, enten de var menn eller kvinner, og ta dem med til Jerusalem.
22Folket reiste seg mot dem; myndighetene rev av dem klærne og befalte at de skulle piskes.
23Og etter at de hadde påført dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fengselsvokteren å ta godt vare på dem.
19og har tjent Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg på grunn av jødenes konspirasjoner:
4Og han falt til jorden og hørte en stemme si til ham: "Saul, Saul, hvorfor jager du meg?"
5Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Herren svarte: "Jeg er Jesus, som du forfølger; det er vanskelig for deg å motstå stikkene."
22Og nå, se, jeg er drevet av Ånden og reiser til Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
23Unntatt at Den Hellige Ånd i hver by vitner for meg og sier at lenker og prøvelser venter meg.
20De hørte det og priser Gud, og sa til ham: "Se, bror, hvor mange tusen jøder det er som tror; og de er alle ivrige etter loven."
22De sa til ham: "Vi ønsker å høre fra deg hva du mener; for vi vet at det er en motstand mot denne sekten overalt."
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds kirke.
11i de forfølgelser og lidelser som rammet meg i Antiokia, Ikonion og Lystra; de lidelsene jeg måtte utholde. Men Herren reddet meg fra alt.
15Om ham, da jeg var i Jerusalem, sto de oversjefer og de eldste blant jødene fram og ba om å få dømt ham.
5Da det oppsto opprør blant nasjonene og jødene med sine ledere, for å angripe og steine dem,
19Men da jødene protesterte, måtte jeg påkalle keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.