Apostlenes gjerninger 22:20
Og da blodet fra din martyren Stefanus ble utgydt, var jeg også til stede, og jeg godkjente hans død, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet fra din martyren Stefanus ble utgydt, var jeg også til stede, og jeg godkjente hans død, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet til din martyr Stefanus ble utøst, sto også jeg der og samtykket i hans død, og jeg voktet kappene til dem som slo ham i hjel.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, stod også jeg der og samtykket, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet av din martyr Stefanus ble utgytt, var jeg også til stede, og godkjente hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet fra din martyr Stefan ble utøst, sto jeg også der og samtykket til hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.
og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, sto jeg der og bifalt mordet, og passet på klærne til de som slo ham i hjel.
og da ditt vitnes blod Stephanus ble utgytt, da sto også jeg der og samtykte i det og voktet klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, var jeg også til stede, og var enig i hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.
og da ditt martyr Stefanus' blod ble utgytt, sto jeg også nær, jeg samtykket i hans død og holdt klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet til din martyr Stefan ble utgytt, sto jeg der, samtykket til hans død og handlet i pakt med dem som drepte ham.
Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
Da Stefanos, ditt vitnes blod ble utøst, stod jeg også der og ga samtykke til hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.
And when the blood of Your servant Stephen was being shed, I stood there, giving my approval and guarding the clothes of those who were killing him.'
Og når blodet av din tjener Stefanus ble utøst, sto jeg selv nær og godkjente drapet hans, og voktet klærne til de som drepte ham.’
og der Stephani, dit Vidnes, Blod blev udøst, stod jeg og selv hos og havde Behagelighed i hans Mord, og forvarede deres Klæder, som ihjelsloge ham.
And when the blood of thy martyr Stephen was shed, I also was standing by, and consenting unto his death, and kept the raiment of them that slew him.
og da blodet ble utgytt av din martyr Stefanus, sto jeg også der som vitne, gikk med på hans henrettelse og holdt klærne til dem som slo ham i hjel.
And when the blood of your martyr Stephen was shed, I also was standing by, consenting to his death, and kept the clothes of those who killed him.
And when the blood of thy martyr Stephen was shed, I also was standing by, and consenting unto his death, and kept the raiment of them that slew him.
Mens blodet av din vitne Stefanus ble utøst, sto jeg også ved og samtykket i hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.'
og da ditt vitne, Stefanus, sitt blod ble utgytt, sto jeg ved, ga min tilslutning til hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto jeg også der ved, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, var jeg der og ga min støtte, og passet på klærne deres som steinet ham.
And when the bloud of thy witnes Steven was sheed I also stode by and consented vnto his deeth and kept the rayment of them that slewe him.
And wha the bloude of Steue thy witnesse was shed, I stode by also, & consented vnto his death, and kepte the clothes of them that slewe him.
And when the blood of thy martyr Steuen was shed, I also stood by, and consented vnto his death, & kept the clothes of them that slew him.
And when the blood of thy wytnesse Steuen was shedde, I also stoode by, and consented vnto his death, and kept the rayment of them that slue hym.
And when the blood of thy martyr Stephen was shed, I also was standing by, and consenting unto his death, and kept the raiment of them that slew him.
When the blood of Stephen, your witness, was shed, I also was standing by, and consenting to his death, and guarding the cloaks of those who killed him.'
and when the blood of thy witness Stephen was being poured forth, I also was standing by and assenting to his death, and keeping the garments of those putting him to death;
and when the blood of Stephen thy witness was shed, I also was standing by, and consenting, and keeping the garments of them that slew him.
and when the blood of Stephen thy witness was shed, I also was standing by, and consenting, and keeping the garments of them that slew him.
And when Stephen your witness was put to death, I was there, giving approval, and looking after the clothing of those who put him to death.
When the blood of Stephen, your witness, was shed, I also was standing by, and consenting to his death, and guarding the cloaks of those who killed him.'
And when the blood of your witness Stephen was shed, I myself was standing nearby, approving, and guarding the cloaks of those who were killing him.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Det skjedde også, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og bad i templet, at jeg fikk en intens opplevelse;
18Og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot din forkynnelse om meg.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg var fengslet og slo ned på dem som trodde på deg i synagogene.
9Jeg trodde selv at jeg måtte handle voldsomt mot navnet Jesus fra Nasaret.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem; jeg fengslet mange av de hellige, med myndighet fra de øverste prestene, og når de ble henrettet, avga jeg stemme mot dem.
11I alle synagogene straffet jeg dem mange ganger og tvang dem til å blasfemere. Dessuten, i min forbitrelse mot dem, forfulgte jeg dem helt til de ytre byene.
12På vei til Damaskus, med myndighet og fullmakt fra de øverste prestene,
13Midt på dagen, på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen som var sterkere enn solens stråler, som skinte rundt meg og de som var med meg.
14Og da vi alle falt til bakken, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk og sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er vanskelig for deg å stikke mot tornene."
15Jeg svarte: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus, som du forfølger."
16Men reis deg og stå på føttene dine! For jeg har åpenbart meg for deg for å gjøre deg til tjener og vitne om det du har sett, og om det jeg vil vise deg.
2(Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille.)
3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved føttene til Gamaliel. Jeg er utdannet med nøyaktighet etter faderens lov, og har vært en ivrig tilhenger av Gud, slik som dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne veien helt til døden, og jeg bandt og overgav både menn og kvinner til fengsel.
5Som også høypresten vitner for meg, og hele det eldste rådet: fra dem fikk jeg brev til brødrene, og dro til Damaskus for å bringe dem som der var bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6Da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, rundt middagstid, skjedde det plutselig et strålende lys fra himmelen som omfavnet meg.
7Jeg falt til jorden, og jeg hørte en tydelig stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, du som er i ferd med å forfølge.
9De som var sammen med meg, så lyset, men de ble redde og hørte ikke stemmen til ham som snakket med meg.
10Så spurte jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der vil det bli sagt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Da jeg ikke kunne se på grunn av lyset, ble jeg ført av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg sender deg langt bort til hedningene.
22De hørte ham si dette inntil dette ordet, og da hevet de stemmen sin og sa: Ta bort slik en fra jorden; for han bør ikke leve.
23Og da de ropte, kastet klærne sine, og kastet støv opp i luften av sinne,
57Da ropte de med høy stemme og stengte ørene sine, og de kastet seg over ham all som en.
58Og de førte ham ut av byen og steinet ham; og vitnene la sine klær ved føttene til en ung mann som het Saul.
59Og de steinet Stefanus, mens hanbønnfalt og sa: "Herre Jesus, ta imot min ånd."
60Og han falt på kne og ropte med høy stemme: "Herre, tilregn dem ikke denne synden!" Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
21For dette ble jeg angrepet av jødene i templet, og de forsøkte å drepe meg.
22Men ved Guds hjelp står jeg til denne dag og vitner både for små og store, og sier ingenting annet enn det profetene og Moses har sagt ville skje.
1Saul samtykket til hans død. Det skjedde på denne dagen en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem; alle unntatt apostlene ble spredt ut over Judea og Samaria.
2Men troende menn bar Stefanus til graven, og de laget stor klage og sorg over ham.
13Dere har hørt om mitt liv tidligere i jødedommen, hvordan jeg med stor ivrighet forfulgte Guds menighet og ødela den:
20Eller la disse si hvis de har funnet noe galt med meg, mens jeg står her for rådet.
21Eller angående den ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: "For oppstandelsen av de døde blir jeg dømt av dere i dag."
1Saul, som fortsatt var fylt av trusler om vold mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
14Men jeg bekjenner dette for deg: At jeg, i henhold til den vei som de beskriver som en sekts tilbedelse, tilber min forfedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
6Men da de motsto ham og bespottet, ristet han klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; fra nå av vil jeg gå til hedningene."
5Da det oppsto opprør blant nasjonene og jødene med sine ledere, for å angripe og steine dem,
13kom til meg, og da han sto ved siden av meg, sa han: Saul, bror, se opp! Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.
23Etter mange dager, da det hadde blitt nok av dem, ble jødene enige om å ta livet av ham.
26Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er uskyldig for alt blod som krevet av meg.
4Alle jødene kjenner til mine tradisjoner fra ungdommen, som begynte blant folkene mine i Jerusalem.
21Alle som hørte det, ble forundret og sa: "Er ikke dette han som forfulgte dem i Jerusalem, som påkalte dette navnet? Har han ikke kommet hit med den hensikt å fange dem for de høyeste prestene?"
19og har tjent Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg på grunn av jødenes konspirasjoner:
6Når det gjelder nidkjærhet, forfølger jeg menigheten; med hensyn til rettferdigheten i loven, er jeg ulastelig.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
32I Damaskus ble byen voktet av en guvernør ved navn Areta, som ønsket å arrestere meg.
13Ananias svarte: "Herre, jeg har hørt mye om denne mannen, hvor mye ondsinnet han har gjort mot dine hellige i Jerusalem;
23De hørte bare si: 'Den som en gang forfulgte oss, nå forkynner troen som han en gang ødela.'