Galaterbrevet 1:22
Men jeg var et ukjent ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus:
Men jeg var et ukjent ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus:
Jeg var ikke personlig kjent for menighetene i Judea som er i Kristus;
Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus,
Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som er i Kristus.
Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som var i Kristus:
Men personlig var jeg ukjent for de kristne menighetene i Judea;
og var ukjent for ansiktet for de menigheter i Judea som er i Kristus.
Men jeg var ukjent av utseende for menighetene i Judea, som er i Kristus.
Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
og jeg var ukjent for kirkene i Judea som var i Kristus:
Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
I was personally unknown to the churches of Judea that are in Christ.
Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
Men af Person var jeg ubekjendt for de christne Menigheder i Judæa;
And was unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
Og jeg var ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
And I was unknown by face to the churches of Judea which are in Christ.
And was unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
Jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus,
og jeg var ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
Og jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
Og menighetene i Judea som er i Kristus hadde fortsatt ingen kjennskap til mitt ansikt eller person:
and was vnknowen as touchinge my person vnto ye cogregacios of Iewrye which were in Christ.
but of face I was vnknowne to ye Christen congregacions in Iewrye.
For I was vnknowen by face vnto the Churches of Iudea, which were in Christ.
and was vnknowen in face vnto the Churches of Iurie, which were in Christe.
And was unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
I was still unknown by face to the assemblies of Judea which were in Christ,
and was unknown by face to the assemblies of Judea, that `are' in Christ,
And I was still unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
And I was still unknown by face unto the churches of Judaea which were in Christ:
And the churches of Judaea which were in Christ still had no knowledge of my face or person:
I was still unknown by face to the assemblies of Judea which were in Christ,
But I was personally unknown to the churches of Judea that are in Christ.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23De hørte bare si: 'Den som en gang forfulgte oss, nå forkynner troen som han en gang ødela.'
24Og de priste Gud for meg.
11Men jeg ønsker at dere skal vite, brødre, at evangeliet som jeg forkynte, ikke er av menneskelig opprinnelse.
12For jeg mottok det ikke fra mennesker, heller ikke ble jeg undervist i det, men ved åpenbaring fra Jesus Kristus.
13Dere har hørt om mitt liv tidligere i jødedommen, hvordan jeg med stor ivrighet forfulgte Guds menighet og ødela den:
14Og jeg vokste i jødedommen, mer enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, ved å være svært ivrig etter mine forfedres tradisjoner.
15Men da Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde,
16ville åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant folkene; straks søkte jeg ikke råd fra kjøtt og blod:
17Jeg dro ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia; deretter kom jeg tilbake til Damaskus.
18Deretter, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å lære å kjenne Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.
19Men jeg så ingen andre av apostlene, med unntak av Jakob, Herren bror.
20Og det jeg skriver til dere, se, foran Gud, jeg taler sannelig ikke usant.
21Så kom jeg til områdene i Syria og Kilikia.
1Paulus, apostel (ikke sendt av mennesker, og ikke gjennom et menneske, men gjennom Jesus Kristus og Gud Faderen, som oppreiste ham fra de døde)
2og alle brødrene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia:
13selv om jeg tidligere var en spotter, forfølger og voldsom person; men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg handlet i uvitenhet i vantro.
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds kirke.
14For dere ble etterfølgere, kjære brødre, av Guds menigheter i Judea som er i Kristus Jesus; fordi dere led også det samme som de gjorde fra sine egne, slik de også led fra jødene:
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg var fengslet og slo ned på dem som trodde på deg i synagogene.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem; jeg fengslet mange av de hellige, med myndighet fra de øverste prestene, og når de ble henrettet, avga jeg stemme mot dem.
11I alle synagogene straffet jeg dem mange ganger og tvang dem til å blasfemere. Dessuten, i min forbitrelse mot dem, forfulgte jeg dem helt til de ytre byene.
12På vei til Damaskus, med myndighet og fullmakt fra de øverste prestene,
5For jeg anser ikke at jeg mangler noe i forhold til de overordnede apostlene.
11Da jeg ikke kunne se på grunn av lyset, ble jeg ført av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
4Alle jødene kjenner til mine tradisjoner fra ungdommen, som begynte blant folkene mine i Jerusalem.
21Alle som hørte det, ble forundret og sa: "Er ikke dette han som forfulgte dem i Jerusalem, som påkalte dette navnet? Har han ikke kommet hit med den hensikt å fange dem for de høyeste prestene?"
21De sa til ham: "Vi har hverken fått brev fra Judéa angående deg, eller noen av brødrene som har kommet hit har rapportert eller sagt noe ondt om deg."
2Jeg dro opp etter en åpenbaring, og jeg la fram for dem evangeliet jeg forkynner blant folkene, spesielt for de betydningsfulle, for å unngå å ha løpt forgjeves.
6Når det gjelder nidkjærhet, forfølger jeg menigheten; med hensyn til rettferdigheten i loven, er jeg ulastelig.
3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved føttene til Gamaliel. Jeg er utdannet med nøyaktighet etter faderens lov, og har vært en ivrig tilhenger av Gud, slik som dere alle er i dag.
4Jeg forfulgte denne veien helt til døden, og jeg bandt og overgav både menn og kvinner til fengsel.
5Som også høypresten vitner for meg, og hele det eldste rådet: fra dem fikk jeg brev til brødrene, og dro til Damaskus for å bringe dem som der var bundet til Jerusalem, for å bli straffet.
6Da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, rundt middagstid, skjedde det plutselig et strålende lys fra himmelen som omfavnet meg.
7Jeg falt til jorden, og jeg hørte en tydelig stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, du som er i ferd med å forfølge.
6Fra de som blir ansett for å være betydningsfulle (hva de tidligere var, betyr ingenting for meg; Gud tar ikke hensyn til menneskers ansikt), ga de betydningsfulle ikke noe tillegg.
41Han reiste så gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.
26Da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å bli med disiplene, men alle var redde, fordi de ikke trodde han var en disippel.
27Men Barnabas tok ham med seg til apostlene, og han fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han i Damaskus hadde frimodig talt i Jesu navn.
28Og han var med dem i Jerusalem og beveget seg fritt der,
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg mange ganger har hatt planer om å komme til dere (men har blitt hindret fram til nå), for at jeg kunne få noe åndelig frukt blant dere, slik jeg også har blant de andre folkene.
16og gjennom dere dra over til Makedonia, og igjen komme tilbake fra Makedonia til dere, og bli sendt av dere til Judea.
22Og nå, se, jeg er drevet av Ånden og reiser til Jerusalem, uten å vite hva som venter meg der.
30Og å ha den samme kampen som dere så i meg, og som dere nå hører om i meg.
21For dette ble jeg angrepet av jødene i templet, og de forsøkte å drepe meg.
17Men de andre forkynner Kristus av egeninteresse, uten renhet, i håp om å påføre meg mer nød.
17Det skjedde også, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og bad i templet, at jeg fikk en intens opplevelse;
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
15Derfor, også jeg, etter å ha hørt om deres tro på Herren Jesus og kjærligheten dere har til alle de hellige,
11Men da Peter kom til Antiokia, konfronterte jeg ham åpent, fordi han var åpenbart skyldig.