Apostlenes gjerninger 16:20
Og de viste dem til stadtholderne og sa: "Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by,"
Og de viste dem til stadtholderne og sa: "Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by,"
De førte dem fram for dommerne og sa: Disse mennene, som er jøder, skaper stor uro i byen vår,
De førte dem til bymagistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,»
De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse mennene skaper uro i byen vår, de er jøder,
Og de førte dem til magistratene og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by svært mye.
Og de brakte dem til magistratene og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer våre byer.
De førte dem til dommerne og sa: 'Disse menneskene, som er jøder, forstyrrer byen vår grundig.
og førte dem fram for styresmennene, og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by meget,
De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse menn skaper uro i byen, siden de er jøder,
De førte dem til magistratene og sa: Disse mennene, som er jøder, forstyrrer byen vår sterkt.
De førte dem til magistratene og sa: 'Disse menn, som er jøder, bringer store vanskeligheter over vår by.'
Og de førte dem fram for dommerne og sa: «Disse mennene lager voldsom uro i byen vår, og de er jøder!
Og de førte dem fram for dommerne og sa: «Disse mennene lager voldsom uro i byen vår, og de er jøder!
De førte dem fram for magistratene og sa: 'Disse mennene forstyrrer vår by, de er jøder.'
They brought them before the magistrates and said, 'These men are Jews, and they are causing an uproar in our city.'
De førte dem fram for dommerne og sa: 'Disse mennene forstyrrer byen vår. De er jøder
Og de førte dem til Høvedsmændene og sagde: Disse Mennesker, som ere Jøder, forvirre aldeles vor Stad;
And brought them to the magistrates, saying, These men, being Jews, do exceedingly trouble our city,
De førte dem til dommerne og sa: «Disse mennene, som er jøder, forstyrrer vår by.
And brought them to the magistrates, saying, These men, being Jews, exceedingly trouble our city,
And brought them to the magistrates, saying, These men, being Jews, do exceedingly trouble our city,
De førte dem fram til magistratene og sa: "Disse mennene, som er jøder, skaper uro i byen vår,
De førte dem til magistratene og sa: "Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,
De førte dem til magistratene og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by tungt,
De førte dem fram for dommerne og sa: Disse mennene, som er jøder, skaper stor uro i byen vår.
and brought them to the officers sayinge: These men trouble oure cite which are Iewes
& broughte the vnto the officers, and sayde: These men trouble oure cyte, & are Iewes,
And brought them to the gouernours, saying, These men which are Iewes, trouble our citie,
And brought them to the officers, saying: These men trouble our citie, being Iewes:
And brought them to the magistrates, saying, These men, being Jews, do exceedingly trouble our city,
When they had brought them to the magistrates, they said, "These men, being Jews, are agitating our city,
and having brought them to the magistrates, they said, `These men do exceedingly trouble our city, being Jews;
and when they had brought them unto the magistrates, they said, These men, being Jews, do exceedingly trouble our city,
and when they had brought them unto the magistrates, they said, These men, being Jews, do exceedingly trouble our city,
And when they had taken them before the authorities, they said, These men, who are Jews, are greatly troubling our town;
When they had brought them to the magistrates, they said, "These men, being Jews, are agitating our city,
When they had brought them before the magistrates, they said,“These men are throwing our city into confusion. They are Jews
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men de misunnelige jødene samlet onde menn fra torget, og med et opprør skapte de kaos i hele byen. De gikk til huset til Jason og lette etter dem for å føre dem fram for folket.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og flere brødre fram for byens styresmenn og sa: "Disse som har snudd hele verden opp ned, er også her.
7Jason har tatt imot dem; og disse bryter Cesarens lov ved å si at det finnes en annen konge, Jesus."
8De forstyrret folket og byens styresmenn da de hørte dette.
9Og etter at de hadde mottatt et beløp fra Jason og de andre, slapp de dem.
21og forkynner skikker og tradisjoner som ikke er tillatt for oss å ta imot eller følge, fordi vi er romere.
22Folket reiste seg mot dem; myndighetene rev av dem klærne og befalte at de skulle piskes.
23Og etter at de hadde påført dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fengselsvokteren å ta godt vare på dem.
19Men da herrene hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
37Men Paulus sa til dem: "De pisket oss offentlig uten dom, og vi er romerske borgere; nå vil de slippe oss ut i hemmelighet? Nei, tvert imot; la dem selv komme og føre oss ut."
38Vokterne rapporterte dette til myndighetene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
39Og de kom og ba dem, førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
12De vekket folket, de eldste og de skriftlærde, og grep ham og førte ham til Rådet.
35Men dagen etter sendte myndighetene bud med vokterne og sa: "Løs disse mennene."
13Men da jødene fra Thessalonika fikk vite at også i Berøa ble Guds ord forkynnt av Paulus, kom de dit og påvirket folket.
50Men jødene opphisset de gudfryktige kvinnene og de fremragende mennene i byen, og opphisset forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem ut av grensene sine.
28Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: "Stor er Artemis efeserne!"
29Og hele byen ble fylt av forvirring, og de stormet med ett sinn mot teateret og grep Gaius og Aristarkus, makedonerne som var Paulus’ reisefølge.
27Men da de sju dagene var i ferd med å fullføres, så jødene fra Asia ham i tempelet og opphisset alt folket og la hendene på ham.
28og ropte: "Israels menn, hjelp! Denne mannen er den som lærer alle mennesker overalt mot folk, lov og dette sted, og videre har han ført grekere inn i tempelet og gjort dette hellige sted urent."
29(For de hadde sett Trofimus, en efesier, i byen med ham, og trodde at han hadde ført ham inn i tempelet.)
30Hele byen ble opprørt, og det oppsto en folkemengde; og de grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og umiddelbart ble dørene stengt.
31Og mens de søkte å drepe ham, kom det et hastemeldingsbudskap til tribunen av vakten, at hele Jerusalem var i opprør.
12Men da Gallio var prokonsul i Akhaia, reiste jødene seg enige med hverandre mot Paulus og førte ham frem for rettssetet,
13og sa: "Denne mannen overbeviser folk om å tilbe Gud på en måte som strider mot loven."
37For dere har ført disse mennene hit, verken hellige eller blasfemiske mot deres gudinne.
17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen jødenes første; og da de var samlet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot mitt folk eller mot våre forfedres skikker; jeg er blitt fengslet i Jerusalem og overgitt fra jødene til romerne."
26Da gikk tempelvokteren med sine tjenere for å hente dem, men ikke med vold, for de var redde for folket, så de ikke skulle bli stenet.
27Da de hadde hentet dem, stilte de dem frem for rådet; og ypperstepresten spurte dem,
5Da det oppsto opprør blant nasjonene og jødene med sine ledere, for å angripe og steine dem,
40For vi står i fare for å bli anklaget for voldsomhet i dag, siden det ikke er noen grunn til å forklare hvorfor vi har samlet oss på denne måten." Og etter å ha sagt dette, sendte han menigheten hjem.
6Han har også prøvd å vanhellige templet, så vi grep ham, og i henhold til vår lov ønsket vi å dømme ham.
7Men Lysias, chiliarken, kom og grep ham med betydelig kraft fra våre hender.
20Han svarte: "Jødene har blitt enige om å be deg om å bringe Paul ned til rådet i morgen, som om de ville ha mer klarhet om ham."
7Da han kom, stilte de jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem, seg rundt ham, og de brakte mange og tunge anklager mot Paulus, anklager som de ikke kunne bevise.
18Og med dette klarte de knapt å stanse folkemengden fra å ofre til dem.
10Da det ble stor uro, ble kommandanten redd for at Paul skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham bort fra midten av dem og føre ham til leiren.
30Og han førte dem ut og sa: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?"
23Og da de ropte, kastet klærne sine, og kastet støv opp i luften av sinne,
2de var opprørt over at de underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde i Jesus.
2Men de jødene som ikke trodde på Jesus, opprørte og skapte vanskeligheter mot brødrene.
16og sa: "Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart et kjent tegn som er blitt gjort gjennom dem, og det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke benekte det.
17Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: "Disse menn er Guds tjenere, den Høyeste, og forkynner oss veien til frelse."
24Da vi hørte at noen fra oss har forvirret dere med ord og har forstyrret deres sjeler ved å si at dere må omskjæres og følge loven, samtidig som vi ikke har gitt dem noen oppdrag.
19Og de grep ham og førte ham til Areopagos og sa: 'Kan vi få vite hva denne nye lære som du taler om er?'
28Jeg ønsket å vite hva han ble anklaget for, og brakte ham ned til rådet deres.
19Derfor avgjør jeg at vi ikke skal påføre dem som vender seg til Gud fra folkene, noe unødvendig.
16Og han drev dem bort fra rettens plass.
17Da de kom hit, uten å gi noen utsettelse, satte jeg meg straks på dommersetet, og befalte at mannen skulle føres fram.
2Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertyllus å anklage ham og sa: "Vi har fått stor fred i kraft av dine handlinger, og gjennom deg har dette folket opplevd mange gode gjerninger.