Apostlenes gjerninger 5:26
Da gikk tempelvokteren med sine tjenere for å hente dem, men ikke med vold, for de var redde for folket, så de ikke skulle bli stenet.
Da gikk tempelvokteren med sine tjenere for å hente dem, men ikke med vold, for de var redde for folket, så de ikke skulle bli stenet.
Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenestemennene og hentet dem, men uten å bruke vold; for de var redde for folket, at de kunne bli steinet.
Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.
Da gikk kapteinen med tjenestemennene og brakte dem uten vold; for de fryktet folket, lest de skulle bli stenet.
Da gikk kapteinen med betjentene, og førte dem på fredelig vis: for de fryktet folket, så de ikke skulle bli steinet.
Tempelvaktsjefen gikk med tjenerne og hentet dem uten makt, for de fryktet folket, så de ikke skulle steine dem.
Da gikk kapteinen med tjenerne og hentet dem uten vold: for de fryktet folket, for at de ikke skulle bli steinet.
Da gikk tempelkommandanten med sine menn og hentet dem, men ikke med makt, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.
Da gikk høvdingen med tjenestemennene og hentet dem uten makt, for de fryktet folket for at de kunne bli steinet.
Da dro kapteinen med vaktene for å hente dem, og de førte dem ut uten anstrengelser, fordi de fryktet folket, som kunne kaste stein på dem.
Da gikk tempelkommandanten med vaktene bort og hentet dem, men uten voldsbruk, for de fryktet at folket skulle steine dem.
Da gikk tempelkommandanten med vaktene bort og hentet dem, men uten voldsbruk, for de fryktet at folket skulle steine dem.
Da gikk kapteinen med offiserene og hentet dem, men uten vold, for de var redde for at folket kunne steine dem.
At that, the captain went with his officers and brought the apostles, but without force, because they feared the people might stone them.
Da gikk kommandanten med tjenerne sine og hentet dem, men uten vold, for de fryktet at folket kunne steine dem.
Da gik Høvedsmanden hen med Tjenerne og bragte dem, dog ikke med Magt; thi de frygtede for Folket, at de skulde blive stenede.
Then went the captain with the officers, and brought them without violence: for they feared the people, lest they should have been stoned.
Da gikk tempelvakten med tjenestemennene, og førte dem uten vold, for de fryktet folket, for å unngå å bli steinet.
Then the captain went with the officers and brought them without violence, for they feared the people, lest they should be stoned.
Then went the captain with the officers, and brought them without violence: for they feared the people, lest they should have been stoned.
Da gikk kapteinen med offiserene og førte dem uten vold, for de var redd at folket skulle steine dem.
Da gikk offiseren med sine menn bort og førte dem uten vold, for de fryktet folket, at de kunne bli steinet.
Da gikk høvedsmannen med betjentene og hentet dem, men uten vold, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.
Da gikk tempelsjefen med vaktene og hentet dem, men uten å bruke vold, for de fryktet at folket kunne steine dem.
Then went the ruler of the teple with ministers and brought the with out violence. For they feared the people lest they shuld have bene stoned.
Then wete ye rulers with their mynisters, and fetched them without violence: for they feared the people, lest they shulde haue bene stoned.
Then went the captaine with the officers, and brought them without violence (for they feared the people, lest they should haue bene stoned)
Then went the ruler of the temple, with the officers, and brought them without violence: (For they feared the people, lest they should haue ben stoned)
¶ Then went the captain with the officers, and brought them without violence: for they feared the people, lest they should have been stoned.
Then the captain went with the officers, and brought them without violence, for they were afraid that the people might stone them.
then the magistrate having gone away with officers, brought them without violence, for they were fearing the people, lest they should be stoned;
Then went the captain with the officers, and brought them, `but' without violence; for they feared the people, lest they should be stoned.
Then went the captain with the officers, and brought them, [but] without violence; for they feared the people, lest they should be stoned.
Then the captain and some of the police went and took them, but not violently, for fear that they might be stoned by the people.
Then the captain went with the officers, and brought them without violence, for they were afraid that the people might stone them.
Then the commander of the temple guard went with the officers and brought the apostles without the use of force(for they were afraid of being stoned by the people).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Da de hadde hentet dem, stilte de dem frem for rådet; og ypperstepresten spurte dem,
28og sa: «Vi ga bestemte pålegg om ikke å undervise i dette navnet; nå har dere fylt Jerusalem med deres undervisning, og dere ønsker å påføre oss blodet av denne mannen.»
29Peter og de andre apostlene svarte: «Det er mer riktig å adlyde Gud enn mennesker.»
21Da de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og begynte å lære. Men ypperstepresten kom og de som var med ham, kalte sammen rådet og hele de eldste i Israels folk, og sendte bud til fengselet for å hente dem.
22Men tjenerne kom og fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og rapporterte,
23«Vi fant fengselet stengt og i full sikkerhet, og vaktene sto utenfor ved døren; men da vi åpnet, fant vi ikke inne én eneste person.»
24Da de hørte disse ordene, ble både presten, tempelvokteren og de eldste forvirret over hva som kunne ha skjedd med dem.
25Plutselig kom det en og rapporterte til dem og sa: «Se, de mennene som dere har satt i fengselet, står i templet og underviser folket.»
12De vekket folket, de eldste og de skriftlærde, og grep ham og førte ham til Rådet.
37Men Paulus sa til dem: "De pisket oss offentlig uten dom, og vi er romerske borgere; nå vil de slippe oss ut i hemmelighet? Nei, tvert imot; la dem selv komme og føre oss ut."
38Vokterne rapporterte dette til myndighetene, og de ble redde da de hørte at de var romere.
39Og de kom og ba dem, førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
4Folkemengden i byen delte seg; noen var med jødene, mens andre var med apostlene.
5Da det oppsto opprør blant nasjonene og jødene med sine ledere, for å angripe og steine dem,
1Da de talte til folket, kom prestene, tempelets overprest og saddukeerne frem til dem,
2de var opprørt over at de underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde i Jesus.
3De la hendene på dem og tok dem til fange til neste dag, for kvelden var allerede kommet.
10Da det ble stor uro, ble kommandanten redd for at Paul skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham bort fra midten av dem og føre ham til leiren.
40Og de kalte apostlene inn, ga dem piskeslag og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og slapp dem.
7Men Lysias, chiliarken, kom og grep ham med betydelig kraft fra våre hender.
18Og de la hånd på apostlene og satte dem i offentlig fangenskap.
19Men en engel fra Herren åpnet om natten dørene i fengselet, førte dem ut og sa,
21De truet dem, men de løslot dem, for de fant ikke noen mulighet til å straffe dem på grunn av folket; for alle æret Gud for det som hadde skjedd.
45Da kom tjenerne til overprestene og fariseerne, og de spurte dem: "Hvorfor har dere ikke brakt ham?"
22Folket reiste seg mot dem; myndighetene rev av dem klærne og befalte at de skulle piskes.
23Og etter at de hadde påført dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fengselsvokteren å ta godt vare på dem.
35Han sa til dem: «Israels menn, pass dere for disse menneskene, hva dere vil gjøre med dem.»
33Da de hørte dette, ble de rasende, og de planla å drepe dem.
15De befalte dem å gå ut av rådet, og de diskuterte sammen med hverandre,
16og sa: "Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart et kjent tegn som er blitt gjort gjennom dem, og det er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke benekte det.
17Men for at det ikke skal bli mer spredning blant folket, la oss advare dem om ikke å tale til noen mennesker i dette navnet."
18Og de kalte dem inn og befalte dem å ikke tale eller lære i Jesu navn.
54Hver dag var jeg hos dere i templet, og dere rakte ikke ut hendene mot meg; men dette er deres time, og mørkets makt.
31Og mens de søkte å drepe ham, kom det et hastemeldingsbudskap til tribunen av vakten, at hele Jerusalem var i opprør.
32Og han tok straks med seg soldater og offiserer, og løp ned til dem; da de så tribunen og soldatene, holdt de opp med å slå på Paulus.
52Jesus sa til dem som kom mot ham, øversteprester, og offiserer for tempelet, og eldste: Er dere kommet ut som mot en røver, med sverd og klubber?
34Men noen ropte noe annet i folkemengden; for han kunne ikke kjenne saken med sikkerhet på grunn av uro blant folket, befalte han at han skulle føres inn i leiren.
35Da han nå kom opp på trappen, skjedde det, at han ble båret av soldatene på grunn av folkemengdens vold.
23Da de ble løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva de hadde blitt fortalt av overprestene og de eldste.
20Og de viste dem til stadtholderne og sa: "Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by,"
5De sa: «Men ikke under høytiden, for det vil skape uro blant folket.»
24befalte chiliarken å føre ham inn i leiren, og sa at han skulle bli pisket og forhørt, for å finne ut hvorfor de ropte slik imot ham.
7og de stilte dem midt foran seg og spurte: "Ved hvilken makt eller i hvilket navn har dere gjort dette?"
35Men dagen etter sendte myndighetene bud med vokterne og sa: "Løs disse mennene."
2Og øversteprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å bli kvitt ham; de fryktet folket.
18Da det ble dag, var det stor uro blant soldatene over hva som var blitt av Peter.
12Så grep soldatene, sammen med sjefen og tempeltjenerne fra jødene, Jesus og bandt ham.
5Det skjedde neste dag at de religiøse lederne, eldste og skriftlærere samlet seg i Jerusalem.
19Men da det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonion og overtalte folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
29Så trakk de seg straks tilbake fra ham som skulle forhøres, og chiliarken ble redd da han fikk vite at han var romersk, og at han hadde bundet ham.