Apostlenes gjerninger 27:11

NT, oversatt fra gresk

Men hundremannen hadde mer tillit til styrmannen og skipskaperen enn til det som ble sagt av Paulus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:21 : 21 Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.'
  • Hebr 11:7 : 7 Ved tro ble Noah advart om noe som ikke var synlig; i sin frykt for Gud bygde han en ark for å redde sin familie.
  • Åp 18:17 : 17 For på en eneste time er så mye rikdom blitt ødelagt. Og hver skipsfører, og alle som seiler med skip, og sjøfolk, og alle som arbeider på havet, står langt borte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:6-10
    5 vers
    79%

    6Der fant hundremannen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han tok oss om bord.

    7Etter mange dager med langsom seiling, og etter at vi knapt hadde nådd Cnidus, fordi vinden ikke tillot oss å seile, seilte vi forbi Kreta, nær ved Salmo.

    8Og etter å ha passert nærheten av den, kom vi til en havn som het Kalos Limenes, som hadde nærheten av en by som het Lasaea.

    9Da tiden hadde gått en god stund, og usikkerheten om skipet hadde blitt mer markant, fordi fasten allerede var over, rådet Paulus,

    10Han sa til dem: 'Menn, jeg ser at seilasen vil medføre stor fare og mye tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av livene våre.'

  • Apg 27:39-44
    6 vers
    79%

    39Da det ble dag, kunne de ikke gjenkjenne landet; men de så en bukt med sandstrand, og de planla å forsøke å føre skipet inn dit.

    40Og de løftet anker og fullførte det de skulle, og bandt sammen rorene; og satte seil med vinden, dro de inn mot land.

    41Men da de kom til et sted hvor to hav møttes, ranet de skipet, og forsiden stod fast, mens akterenden brakk av bølgenes kraft.

    42Og soldatene besluttet at de skulle drepe fangene, for å være sikre på at ingen skulle svømme vekk og rømme.

    43Men hundremannen, som ønsket å redde Paulus, hindret dem fra dette; han befalte de som kunne svømme, å kaste seg over bord og komme seg til land.

    44Og de andre, noen av dem på planker, og noen av dem på deler av skipet. Og slik skjedde det at alle kom seg til land.

  • Apg 27:20-32
    13 vers
    78%

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og stormen lå ikke lite over oss; all håp om at vi skulle bli frelst, ble tatt fra oss.

    21Da de hadde vært uten mat lenge, sto Paulus midt i dem og sa: 'Menn, det var nødvendig at dere hørte på meg, og ikke seilte fra Kreta, som har ført til denne skaden og tapet.'

    22Og nå oppfordrer jeg dere til å være ved godt mot; for ingen av dere skal gå tapt, men bare skipet.

    23For denne natten sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og tilber, foran meg.

    24Han sa: 'Frykt ikke, Paulus; for du må stå frem for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'

    25Derfor, vær ved godt mot, menn; for jeg tror på Gud at det skal skje på den måten som det er blitt sagt til meg.

    26Men vi må gå på land på en bestemt øy.

    27Men da det var blitt den fjortende natten, da vi ble drevet omkring i Adriaterhavet, oppdaget sjøfolkene land om natten.

    28Og da de slo ut loddet, fant de tyve favner, og da de hadde gått litt lenger, loddet de igjen og fant femten favner.

    29Og de fryktet for at de skulle falle på stunt, og kastet fireanker fra akter og ønsket at dagen skulle komme.

    30Og da sjøfolket ønsket å flykte fra skipet, og hadde senket livbåten i havet, under påskudd av å ville kaste anker fra for.

    31Sa Paulus til hundremannen og soldatene: 'Hvis disse ikke blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'

    32Da kuttet soldatene taustykkerne til livbåten og lot den falle.

  • Apg 27:12-18
    7 vers
    77%

    12Og siden havnen ikke var egnet for vinteropphold, mente de fleste at vi burde seile videre derfra, dersom de klarte å nå inn til Phoenix for å vinterlagre, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da den sørlige vinden begynte å blåse, trodde de at vindene hadde blitt gunstige, og løftet seilene, og nærmet seg Kreta.

    14Men lite senere kastet en stormvind som kalles Euroklydon seg over dem.

    15Da skipet ble drevet av stormen og de ikke kunne motstå vinden, lot de skipet flyte med strømmen.

    16Og da vi kom til en liten øy som het Klauda, hadde vi nesten ikke styrke til å kontrollere skipet.

    17Da de fikk tak i det, brukte de hjelpemidler for å binde sammen skipet; de fryktet at de kunne havne på sandbankene, så de begynte å dra.

    18Etter at stormen rammet oss kraftig, begynte de i de påfølgende dagene å kaste ut lasten.

  • Apg 22:26
    73%

    26Men da de strakte hånden mot ham for å binde ham, sa Paulus til hundremannen som sto nær: Er det lovlig for dere å piske en romersk borgermann som ikke er blitt dømt?

  • Apg 13:12
    72%

    12Da prokonsulen så det som skjedde, trodde han, forundret over Herrens undervisning.

  • Apg 27:1
    72%

    1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og flere andre fanger til en hundremann som het Julius, fra keiserens tropp.

  • Apg 23:10-11
    2 vers
    71%

    10Da det ble stor uro, ble kommandanten redd for at Paul skulle bli revet i stykker av dem, og han befalte soldatene å gå ned og ta ham bort fra midten av dem og føre ham til leiren.

    11Den natten viste Herren seg for Paul og sa: "Vær modig, Paul! For akkurat som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."

  • Apg 24:23
    71%

    23Han ga befaling til hundremannen om å holde Paulus under vakthold, men samtidig la han til rette for at han kunne ha visse rettigheter, og at ingen av hans egne måtte hindres i å tjene ham eller komme til ham.

  • Apg 28:24
    70%

    24Og noen av dem lot seg overbevise av det han sa, men andre trodde ikke.

  • Apg 28:16
    69%

    16Da vi kom til Roma, overlot hundremannene fangene til kommandanten; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med soldaten som vakte ham.

  • Apg 23:17-18
    2 vers
    69%

    17Paul kalte til seg en av offiserene og sa: "Få denne unge mannen til kommandanten, for han har noe viktig å fortelle ham."

    18Offiseren tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: "Den fangen Paul har kalt meg og bedt meg ta med denne unge mannen til deg, for han har noe viktig å si deg."

  • Apg 28:6
    69%

    6De ventet på at han skulle bli syk eller plutselig falle død ned; men etter lang tid, da de så at ingenting mer skjedde med ham, endret de mening og sa at han var en gud.

  • Apg 21:32
    69%

    32Og han tok straks med seg soldater og offiserer, og løp ned til dem; da de så tribunen og soldatene, holdt de opp med å slå på Paulus.

  • Apg 13:7
    69%

    7Han var sammen med prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann; denne innkalte Barnabas og Saulus, og ønsket å høre Guds ord.

  • Apg 22:29
    68%

    29Så trakk de seg straks tilbake fra ham som skulle forhøres, og chiliarken ble redd da han fikk vite at han var romersk, og at han hadde bundet ham.

  • Apg 21:14
    68%

    14Da han ikke ville la seg overtale, ga vi opp og sa: "La det skje i henhold til Herrens vilje."

  • Apg 23:23
    68%

    23Og han kalte til seg to av offiserene og sa: "Sett i stand to hundre soldater slik at de kan dra til Cæsarea, samt sytti ryttere og to hundre spydbærere, fra den tredje time av natten."