Johannes 18:21
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt; se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt; se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt til dem! Se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, hva jeg har sagt til dem; se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, hva jeg har sagt til dem; se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt til dem. De vet hva jeg har sagt.»
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.'
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, hva jeg har sagt til dem. De vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som hørte mine ord, for de vet hva jeg sa til dem.
Hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt hva jeg har sagt til dem; se, de vet hva jeg har sagt.»
Hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt hva jeg har sagt til dem; se, de vet hva jeg har sagt.»
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt."
'Why are you questioning me? Ask those who heard me speak about what I said to them. They know what I said.'
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg talte til dem. De vet hva jeg har sagt."
Hvi spørger du mig? spørg dem, som have hørt, hvad jeg talede til dem; see, de vide, hvad jeg haver sagt.
Why askest thou me? ask them which heard me, what I have said unto them: behold, they know what I said.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.
Why do you ask me? Ask those who heard me what I have said to them. Indeed, they know what I said.
Why askest thou me? ask them which heard me, what I have said unto them: behold, they know what I said.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg talte til dem. Se, de vet hva jeg har sagt."
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt. Se, disse vet hva jeg har sagt.»
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, hva jeg har sagt til dem. De vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har talt til dem; de vet hva jeg har sagt.
Why axest thou me? Axe them whiche hearde me what I sayde vnto the. Beholde they can tell what I sayde.
Why axest thou me? Axe the yt haue herde, what I haue spoken vnto the: beholde, they can tell what I haue sayde.
Why askest thou mee? aske them which heard mee what I sayde vnto them: beholde, they knowe what I sayd.
Why askest thou me? Aske the which hearde me, what I haue sayd vnto the: Beholde, they can tell what I sayde.
‹Why askest thou me? ask them which heard me, what I have said unto them: behold, they know what I said.›
Why do you ask me? Ask those who have heard me what I said to them. Behold, these know the things which I said."
why me dost thou question? question those having heard what I spake to them; lo, these have known what I said.'
Why askest thou me? Ask them that have heard `me', what I spake unto them: behold, these know the things which I said.
Why askest thou me? Ask them that have heard [me], what I spake unto them: behold, these know the things which I said.
Why are you questioning me? put questions to my hearers about what I have said to them: they have knowledge of what I said.
Why do you ask me? Ask those who have heard me what I said to them. Behold, these know the things which I said."
Why do you ask me? Ask those who heard what I said. They know what I said.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Pilatus svarte: Er jeg jøde? Ditt eget folk og de øverste prestene har overgitt deg til meg; hva har du gjort?
35Pilatus svarte: Er jeg jøde? Ditt eget folk og de øverste prestene har overgitt deg til meg; hva har du gjort?
19Den øverste presten spurte Jesus om disiplene hans og hva han hadde lært dem.
20Jesus svarte ham: Jeg talte åpent til folket. Jeg lærte alltid i synagogen og i tempelet, hvor jødene alltid samles; jeg har ikke talt i hemmelighet.
22Da han hadde sagt dette, ga en av tempeltjenerne som stod der, Jesus et slag og sa: Er dette slik du svarer den øverste presten?
23Jesus svarte ham: Hvis jeg har talt galt, vitn om det; men hvis jeg har talt rett, hvorfor slår du meg?
7Jesus spurte dem igjen: Hvem søker dere? De sa: Jesus fra Nasaret.
8Jesus svarte: Jeg har sagt dere at jeg er han. Hvis dere leter etter meg, la disse mennene gå.
60Og ypperstepresten sto opp i midten og spurte Jesus: "Svarer du ikke? Hva er det disse vitner imot deg?"
4Jesus, som visste alt som skulle komme over ham, gikk ut til dem og sa: Hvem søker dere?
5De svarte ham: Jesus fra Nasaret. Jesus sa til dem: Jeg er I AM. Forræderen Judas stod også der sammen med dem og identifiserte ham.
23Da han kom inn i templet, kom overprestene og de eldste i folket til ham mens han underviste og sa: Med hvilken makt gjør du dette? Og hvem ga deg denne makten?
24Jesus svarte dem: Også jeg vil stille dere et spørsmål; dersom dere svarer meg, vil jeg fortelle dere med hvilken makt jeg gjør dette.
2De sa til ham: "Si oss, i hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem ga deg denne myndigheten?"
3Men han svarte dem: "Jeg vil spørre dere om én ting; bare si meg dette:"
62Da sto ypperstepresten opp og sa til Jesus: «Svarer du ikke noe? Hva er det de vitner mot deg?»
63Men Jesus var stille. Og ypperstepresten svarte og sa til ham: «Jeg pålegger deg ved den levende Guds navn, at du sier oss om du er Kristus, Guds Sønn.»
2Og Pilatus spurte ham: "Er du Jødenes konge?" Jesus svarte: "Du sier det."
3Og yppersteprestene anklaget ham for mange ting, men han svarte ikke et ord.
4Pilatus spurte igjen: "Får du ikke svare? Se hvor mange anklager de har mot deg!"
71Og de sa: Hva mer trenger vi vitnesbyrd? For vi har hørt det fra hans eget munn.
28Og de sa til ham: Hvilken myndighet gjør du dette? og hvem gav deg denne myndigheten til å gjøre dette?
29Men Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil stille dere et spørsmål, og så svarer dere meg, så vil jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
25De spurte ham: 'Hvem er du?' Jesus svarte: 'Det jeg alltid har sagt til dere.'
26Jeg har mye å si om dere og å dømme; men han som har sendt meg, er sannferdig, og det jeg har hørt fra ham, det forkynner jeg for verden.'
7De svarte derfor at de ikke visste hvor han kom fra.
68og sa: «Profeter, si oss hvem som slo deg!»
64Og de sa mange andre hatefulle ord til ham.
11Jesus stod foran guvernøren, og guvernøren spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte: "Du sier det."
46Hvem av dere kan bevise meg skyldig i synd? Hvis jeg sier sannheten, hvorfor tror dere ikke på meg?'
27De svarte Jesus og sa: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Heller ikke jeg forteller dere med hvilken makt jeg gjør dette.
19Da spurte de ham: 'Hvor er din Far?' Jesus svarte: 'Dere kjenner hverken meg eller min Far; hvis dere kjente meg, ville dere også ha kjent min Far.'
48Da sa Jesus til dem: "Som mot en røver, er dere kommet ut med sverd og stokker for å gripe meg?"
37Pilatus sa til ham: Så er du konge? Jesus svarte: Du sier at jeg er konge. Jeg ble født til dette, og jeg kom inn i verden for å vitne om sannheten. Hver den som er av sannheten hører min røst.
9Han gikk igjen inn i pretoriet og sa til Jesus: «Hvor kommer du fra?» Men Jesus svarte ikke.
10Pilatus sa da til ham: «Tal du ikke til meg? Vet du ikke at jeg har myndighet til å korsfeste deg, og myndighet til å sette deg fri?»
14Jesus svarte dem: 'Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant, for jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen; dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går hen.'
68Og hvis jeg spør dere, vil dere ikke svare.
13Da sa Pilatus til ham: "Hører du ikke hvor mange vitnesbyrd de har mot deg?"
21Så sa de øverste prestene til Pilatus: «Skriv ikke: 'Jødenes konge', men at han sa: 'Jeg er jødenes konge.'»
55Når folket sa: «Er det som mot en røver at dere har gått ut med sverd og staver for å fange meg? Hver dag satt jeg blant dere og underviste i tempelet, og dere grep meg ikke.»
16Og han spurte de skriftlærde: Hva diskuterer dere med dem?
26Og, se, han taler åpent, og de sier ingenting til ham. Kanskje har lederne virkelig erkjent at han er Kristus?
29Pilatus gikk ut til dem og sa: Hvilken anklage bringer dere mot denne mannen?
21De spurte ham: "Mester, vi vet at du taler og lærer rett og tar ikke hensyn til noen, men lærer Guds vei i sannhet:
33Og de svarte Jesus og sa: Vi vet ikke. Og Jesus svarte og sa til dem: Så sier jeg heller ikke til dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
21men hvordan han nå ser, vet vi ikke, eller hvem som åpnet øynene hans, vet vi ikke. Han er gammel nok; spør ham selv! Han kan forklare om seg selv."
3Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" Og han svarte: "Det sier du."
22Så spurte de ham: 'Hvem er du? Fortell oss, så vi kan gi svar til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?'
26De spurte ham igjen: "Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?"