Lukas 15:19

NT, oversatt fra gresk

Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; gjør meg til en av dine leiearbeidere."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 15:26-27 : 26 Men han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene. 27 Hun svarte: Ja, Herre; for hundene spiser av smulene som faller fra bordet til sine herrer.
  • Luk 5:8 : 8 Da Simon Peter så dette, faldt han på Jesu knær og sa: "Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann."
  • Luk 7:6-7 : 6 Jesus gikk med dem. Men da han nærmet seg huset, sendte centurionen venner for å si til ham: 'Herre, vær så snill; jeg er ikke verdig til at du skal komme under taket mitt.' 7 Derfor anser jeg ikke meg selv som verdig til å komme til deg; si bare et ord, så vil tjeneren min bli frisk.
  • 1 Kor 15:9 : 9 For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds kirke.
  • 1 Pet 5:6 : 6 Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, slik at han kan heve dere opp i rett tid.
  • 1 Tim 1:13-16 : 13 selv om jeg tidligere var en spotter, forfølger og voldsom person; men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg handlet i uvitenhet i vantro. 14 Og Herren vår nåde har overflodet med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 15 Dette er et troverdig ord og verdt å ta imot: at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, av hvilke jeg er den største. 16 Men på grunn av dette fikk jeg barmhjertighet, for at Jesus Kristus kunne vise all sin tålmodighet i meg, som et eksempel for dem som senere skulle tro på ham til evig liv.
  • Jak 4:8-9 : 8 Nærm dere Gud, så vil han nærme seg dere. Rens hendene, dere syndere; og rense hjertene deres, dere som har et delt sinn. 9 Vær bedrøvet, sørg og gråt. La latteren deres bli til sorg, og gleden deres til nedstemthet. 10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    20Og han reiste seg og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham, fikk medfølelse og løp for å kaste seg om halsen hans og kysse ham.

    21Sønnen sa til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn."

    22Men faren sa til sine tjenere: "Hent raskt den første kappen hit, og kle ham i den; og sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans!"

    23Og hent den fete kvelden og slakt den; la oss feire og glede oss!

    24For denne sønnen min var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet." Og de begynte å feire.

    25Men den eldre sønnen hans var ute på marken. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.

    26Og han kalte til seg en av tjenestene og spurte hva dette var.

    27Han sa til ham: "Din bror har kommet, og din far har slaktet den fete kvelden, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask."

    28Og han ble sint og ville ikke gå inn. Så faren hans kom ut og ba ham om å komme inn.

    29Men han svarte sin far og sa: "Se, i så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri brutt din befaling; men du har aldri gitt meg en unge geit, så jeg kunne glede meg med vennene mine.

    30Men da denne sønnen din, som har sløst bort pengene dine med prostituerte, kom, slaktet du for ham den fete kvelden."

    31Men han sa til ham: "Barn, du er alltid med meg, og alt jeg har, tilhører deg.

    32Det var nødvendig å glede seg og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet."

  • 88%

    11Og han sa: "Det var en mann som hadde to sønner."

    12Og den yngste av dem sa til faren: "Far, gi meg den delen av eiendommen som jeg har krav på." Og han delte eiendommen etter deres rettigheter.

    13Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt han hadde og reiste til et fjernt land, hvor han sløste bort pengene sine i et utsvevende liv.

    14Da han hadde brukt opp alt, oppstod det en alvorlig hungersnød i landet, og han begynte å oppleve nød.

    15Så gikk han og fikk jobb hos en av innbyggerne i landet; og han ble sendt til markene for å passe svinene.

    16Og han ønsket å fylle magen sin med de belgfruktene som svinene spiste, men ingen ville gi ham noe.

    17Men da han kom til seg selv, sa han: "Hvor mange leiearbeidere hos min far har mer enn nok brød, mens jeg sulter!"

    18Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot deg og mot himmelen.

  • 71%

    28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Og han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vinmarken min i dag.

    29Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han og gikk.

    30Og han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre; men han gikk ikke.

  • 71%

    2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din; for du kan ikke lengre være forvalter.

    3Da tenkte forvalteren for seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.

    4Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg mister jobben, vil de ta imot meg i husene sine.

    5Og han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte penger til sin herre og spurte den første: Hvor mye skylder du til min herre?

  • 3Så sa han til dem denne parabolen:

  • 13Men tolleren sto langt borte, han ville ikke engang se opp mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær nådig mot meg, en synder.

  • 69%

    25Og siden han ikke hadde noe å betale med, befalte mesteren at han skulle selges, og hans kone, og hans barn og alt hva han hadde, og at han skulle betale sin gjeld.

    26Da falt tjenesten ned og tilba ham og sa: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.

  • 69%

    7Hvilken av dere har en slave som pløyer eller gjeter, og sier til ham når han kommer inn fra marken: 'Sett deg ned og spis?'

    8Nei, han vil si til ham: 'Gjør klar det jeg skal spise, og bind beltet ditt; tjen meg til jeg har spist og drukket; og først etterpå kan du spise og drikke selv.'

  • 27Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus,

  • 32Da kalte herren til seg den tjeneren og sa: Du onde tjener, all den gjelden lot jeg deg slippe, fordi du ba meg.

  • 7Så er dere ikke lenger slaver, men sønner; og dersom dere er sønner, er dere også arvinger til Gud gjennom Kristus.

  • 37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil skamme seg over min sønn.

  • 13Da sa vingårdens herre: "Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil skamme seg for ham."

  • 29Da falt medtjenesten ned for hans føtter og ba ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.

  • 6Og når han kommer hjem, samler han vennene og naboene sine for å si til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var borte."

  • 12Han sa derfor: "En edelmann reiste til et land langt borte for å motta et kongerike og så vende tilbake."

  • 14Ta ditt og gå; jeg vil gi denne siste det som jeg har bestemt.

  • 15Jeg kaller dere venner; for alt jeg har hørt fra min Far, har jeg delt med dere.

  • 10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter det som var tapt og frelse det som var fortapt.

  • 21Da kom tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husfaderen sint og sa til sin tjener: 'Gå straks ut til byens torg og gater, og før inn hit de fattige, vanføre, blinde og lame.'