Matteus 21:37
Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil skamme seg over min sønn.
Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil skamme seg over min sønn.
Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
Til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
Men til sist sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil ære min sønn.
Men til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil hedre min sønn.
Til slutt sendte han sin sønn og sa: De vil respekt for min sønn.
Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil respektere sønnen min.
Til slutt sendte han sin sønn og sa: «De vil vise min sønn respekt.»
Til slutt sendte han sin sønn og sa: 'Min sønn vil de vise respekt.'
Til slutt sendte han sin sønn og sa: 'Min sønn vil de vise respekt.'
Til slutt sendte han sin egen sønn til dem. Han sa: ‘De vil respektere min sønn.’
Finally, he sent his son to them. 'They will respect my son,' he said.
Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil respektere min sønn.
Men derefter sendte han sin Søn til dem og sagde: De ville dog undsee sig for min Søn.
But last of all he sent unto them his son, saying, They will reverence my son.
Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
But last of all, he sent his son to them, saying, They will respect my son.
But last of all he sent unto them his son, saying, They will reverence my son.
Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han sa: 'De vil respektere sønnen min.'
Til slutt sendte han sønnen sin og tenkte: De vil ha respekt for min sønn.
Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil respektere min sønn.
Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil respektere sønnen min.
But last of all he sent vnto the his awne sonne sayinge: they will feare my sonne.
At the last he sent his owne sonne vnto them, and sayde: they wyl stode in awe of my sonne.
But last of all he sent vnto them his owne sonne, saying, They will reuerence my sonne.
But laste of all, he sent vnto them his owne sonne, saying: they wyll stande in awe of my sonne.
‹But last of all he sent unto them his son, saying, They will reverence my son.›
But afterward he sent to them his son, saying, 'They will respect my son.'
`And at last he sent unto them his son, saying, They will reverence my son;
But afterward he sent unto them his son, saying, They will reverence my son.
But afterward he sent unto them his son, saying, They will reverence my son.
But after that he sent his son to them, saying, They will have respect for my son.
But afterward he sent to them his son, saying, 'They will respect my son.'
Finally he sent his son to them, saying,‘They will respect my son.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut en stamp, og bygde et tårn. Deretter overlot han den til vingårdsmennene og reiste bort.
2Og han sendte en tjener til vingårdsmennene for å hente inn frukten av vingården på riktig tid.
3Men de tok imot ham, slo ham, og sendte ham bort uten noe.
4Og han sendte igjen en annen tjener til dem; denne slo de med steiner, mishandlet ham grovt, og sendte ham bort.
5Og han sendte enda en, og denne drepte de, og mange andre: noen slo de, andre drepte de.
6Til slutt sendte han sin kjære sønn til dem og sa: De vil respektere min sønn.
7Men vingårdsmennene sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så får vi arven.
8Og de tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdseieren gjøre? Han vil komme og straffe vingårdsmennene, og gi vingården til andre.
9Han begynte å fortelle denne lignelsen til folket: "En mann plantet en vingård og leide den ut til dyrkere og drog bort i lang tid."
10Og til riktig tid sendte han en tjener til dyrkerne for å få noe av frukten fra vingården; men de slo ham og sendte ham tilbake med tomme hender.
11Og han sendte enda en tjener; dem også slo de og vanærte, og sendte ham tilbake med tomme hender.
12Og han sendte en tredje; men også ham såret de og kastet ut.
13Da sa vingårdens herre: "Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil skamme seg for ham."
14Da de så ham, sa dyrkerne til hverandre: "Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så blir arven vår."
15De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han vil komme og ødelegge disse dyrkerne, og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: "Må det ikke skje!"
33Hør en annen lignelse: En vinbønd plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en stamp i den, bygde et tårn, leide den ut til vinbønder og dro bort.
34Da tiden for høsten kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente fruktene.
35Vinbøndene tok hans tjenere; en slo de, en annen drepte de, og en annen stenket de.
36Han sendte igjen flere tjenere, flere enn de første, og de behandlet dem på samme måte.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arving; kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39De tok ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han vil ødelegge dem grusomt og leie vingården ut til andre vinbønder som vil gi ham fruktene når tiden kommer.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Og han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vinmarken min i dag.
29Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han og gikk.
30Og han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre; men han gikk ikke.
1Jesus svarte og sa igjen til dem i parabler:
2Guds rike er som en konge som organiserte bryllup for sin sønn.
3Og han sendte sine tjenere for å innby de inviterte til bryllupet, men de nektet å komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, mitt bryllup er klart; mine okser og kalver er slaktet, og alt er klart; kom til min fest.
5Men de som var invitert, ville ikke komme; den ene dro til sin egen åker, den andre til sin handel.
6Men de øvrige grep tak i hans tjenere, foraktet dem og drepte dem.
11Og han sa: "Det var en mann som hadde to sønner."
23slik at alle skal ære Sønnen, slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen som har sendt ham.
30Men da denne sønnen din, som har sløst bort pengene dine med prostituerte, kom, slaktet du for ham den fete kvelden."
31Men han sa til ham: "Barn, du er alltid med meg, og alt jeg har, tilhører deg.
7De svarte ham: Ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vinmarken, og dere skal få det som er rett.
8Da kvelden kom, sa eieren av vinmarken til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne, og betal dem lønnen, begynnende med de siste og deretter med de første.
21Sønnen sa til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn."
7Hvilken av dere har en slave som pløyer eller gjeter, og sier til ham når han kommer inn fra marken: 'Sett deg ned og spis?'
8Nei, han vil si til ham: 'Gjør klar det jeg skal spise, og bind beltet ditt; tjen meg til jeg har spist og drukket; og først etterpå kan du spise og drikke selv.'
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
12Og sa: Disse siste har bare arbeidet en time, og du har gitt dem det samme som oss, som har båret det tyngste arbeidet og heten på dagen.
17Og han sendte sin tjener ut for å si til de inviterte: 'Kom, alt er nå klart.'
30Og se, de som er sist blir de første, og de første blir de siste."
31Da de andre medtjenestene så hva som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.