Lukas 19:41
Og da han nærmet seg byen og så den, gråt han over den.
Og da han nærmet seg byen og så den, gråt han over den.
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Og da han kom nær, så han byen, og gråt over den,
Og da han nærmet seg, så han byen og gråt over den,
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Da han kom nær og så byen, gråt han over den.
Da han nærmet seg byen, så han den og gråt over den,
Da han kom nær og så byen, gråt han over den.
Og da han nærmet seg, så han byen og gråt over den.
As he approached and saw the city, he wept over it.
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den,
Og der han kom nær til og saae Staden, græd han over den og sagde:
And when he was come near, he beheld the city, and wept over it,
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den.
And when he came near, he saw the city and wept over it,
And when he was come near, he beheld the city, and wept over it,
Da han nærmet seg, så han byen og gråt over den,
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
Da han kom nær og så byen, gråt han over den.
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
And when he was come neare he behelde the citie and wept on it
And whan he was come neare, he behelde the cite, and wepte vpo it,
And when he was come neere, he behelde the Citie, and wept for it,
And when he was come neare, he behelde the citie, and wept on it.
¶ And when he was come near, he beheld the city, and wept over it,
When he drew near, he saw the city and wept over it,
And when he came nigh, having seen the city, he wept over it,
And when he drew nigh, he saw the city and wept over it,
And when he drew nigh, he saw the city and wept over it,
And when he got near and saw the town, he was overcome with weeping for it,
When he drew near, he saw the city and wept over it,
Jesus Weeps for Jerusalem under Judgment Now when Jesus approached and saw the city, he wept over it,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet med henne gråte, ble han opprørt i ånden og dypt rørt.
34Og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De sa til ham: «Herre, kom og se.»
35Jesus gråt.
36Så sa jødene: «Se hvor han elsket ham!»
42Og han sa: "Hvis du bare hadde visst, du også, hva som tjener til fred i din dag! Men nå er det skjult for dine øyne."
43For dager skal komme over deg, da dine fiender skal legge rundt deg en voll og omringe deg, og knuse deg på alle kanter.
44De skal jevne deg med jorden, og dine barn som er i deg; og de skal ikke etterlate en stein på en stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.
27Et stort antall av folket fulgte ham, og kvinner som sørget og gråt for ham.
28Jesus snudde seg mot dem og sa: "Døtre av Jerusalem, gråt ikke for meg, men gråt heller for dere selv og for deres barn."
37Da han var nær ved utforkjørselen ved Oljeberget, begynte alle disipler å glede seg og lovprise Gud med høy røst for alle de mektige gjerningene de hadde sett.
38Og de ropte: "Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høye!"
12Da han nærmet seg byporten, så han et lik bli båret ut, den eneste sønnen til en mor som var en enke, og mange fra byen var med henne.
13Da Herren så henne, følte han medlidenhet og sa til henne: 'Gråt ikke.'
20Når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da vit at ødeleggelsen er nært forestående.
40Men han svarte: "Jeg sier dere, hvis de tier, skal steinene rope."
28Og etter at han hadde sagt dette, begynte han å dra fremover, mens han gikk opp mot Jerusalem.
29Da han nærmet seg Betfagel og Betania, mot det fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av sine disipler.
34Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner de som er sendt til deg! Hvor ofte har jeg ønsket å samle dine barn, som en høne samler sine kyllinger under vingene, men dere vil ikke!"
35Se, huset deres vil bli lagt øde. Jeg sier dere, dere vil ikke se meg før dere sier: "Velsignet være han som kommer i Herrens navn."
36«Sannelig, jeg sier dere, alt dette skal komme over denne slekt.»
37«Jerusalem, Jerusalem! som myrder profetene og steiner dem som er sendt til deg. Hvor mange ganger har jeg ønsket å samle dine barn, slik en høne samler sine kyllinger under vingene, men dere ville ikke!»
38«Se, deres hus skal bli forlatt og øde.»
39«For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: 'Velsignet være han som kommer i Herrens navn!'»
40Jesus stod stille og kalte på ham, og da han kom nær, spurte han ham,
11Og Jesus kom inn i Jerusalem og inn i tempelet; og etter å ha sett på alt, siden det allerede var blitt kveld, gikk han ut til Betania med de tolv.
10Da han kom inn i Jerusalem, ble hele byen opprørt, og de spurte: Hvem er denne?
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage, ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler.
38Og de kom til huset til synagogelederen, og han oppdaget et stort bråk og folk som gråt og hylte.
6"Det dere ser, skal dager komme da ikke én stein skal bli stående på en annen."
41Og han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast unna, og falt på kne og ba.
1Og da han kom inn i Jeriko, gikk han gjennom hele byen.
35Og det skjedde mens han nærmet seg Jeriko, at det satt en blind mann ved veien og tigget.
20Deretter begynte Jesus å bebreide de byene hvor de fleste av hans mektige gjerninger hadde blitt gjort, fordi de ikke hadde vendt om:
2Jesus svarte og sa til ham: "Ser du disse store bygningene? Ingen stein skal bli liggende på stein; de skal rives ned."
15Da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og hørte barna rope i templet: Hosanna til Davids sønn! ble de opprørt.
2Men Jesus sa til dem: Ser dere ikke alle disse tingene? Sannelig, jeg sier dere: Ingen stein skal bli latt stå her, stein mot stein; alle skal bli revet ned.
48Og hele folket som hadde samlet seg for å se, da de så hva som skjedde, slo seg på brystet og gikk bort.
34Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.
1Jesus løftet blikket og så folk som la sine gaver i tempelkassen, og han la merke til de rike som bidro.
37De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
1Og det skjedde at Jesus, etter å ha fullført disse ordene, dro fra Galilea og kom til Judea, på den andre siden av Jordan.
11Og støvet som har festet seg til føttene våre fra deres by, feier vi av oss til dere; men dette skal dere vite: Guds rike er kommet nær.
19Og de strødde støv på hodene sine og ropte, gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store byen, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes dyrebare varer! For på en eneste time er den blitt ødelagt.»
1Og da de nærmet seg Jerusalem, mot Betfage og Betania, ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine,
36Da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var hjelpeløse og forkomne, lik sauer uten hyrde.
62Og mennene som holdt Jesus fanget, hånte og mishandlet ham.
19Og da det ble kveld, forlot han byen.