Markus 11:8
Mange bredte klærne sine ut på veien, og andre hakket grener av trærne og bredte dem ut på veien.
Mange bredte klærne sine ut på veien, og andre hakket grener av trærne og bredte dem ut på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar av greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, andre skar grønne kvister av trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, andre skar grønne kvister av trærne og strødde dem på veien.
Og mange strødde sine klær på veien; og andre kappet av greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Og mange bredte klærne sine ut på veien; og andre kuttet greiner av trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine på veien, mens andre skar greiner av trærne og strødde på veien.
Og mange bredte ut sine klær på veien: og andre hogg grener fra trærne, og strødde dem på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, mens andre skar grener fra trærne og la på veien.
Mange bredte sine kapper utover veien, mens andre hogde greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange la ut sine klær langs veien, og andre kuttet grener fra trærne og la dem på stien.
Og mange bredte ut kappene sine på veien, mens andre skar grener av trærne og strødde på veien.
Og mange bredte ut kappene sine på veien, mens andre skar grener av trærne og strødde på veien.
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar greiner fra trærne og strødde dem ut på veien.
Many people spread their garments on the road, while others cut branches from the trees and spread them on the road.
Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar grener av trærne og strødde dem på veien.
Men Mange bredte deres Klæder paa Veien, men Andre huggede Grene af Træerne og strøede paa Veien.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed them in the way.
Og mange bredte sine klær utover veien, og andre hogde grener fra trærne og strødde dem på veien.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches from the trees, and spread them in the way.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed them in the way.
Mange spredte klærne sine på veien, mens andre hogg grener fra trærne og la dem på veien.
Mange bredte kappene sine på veien, mens andre hogg greiner fra trærne og strødde dem på veien.
Mange bredte klærne sine på veien; andre spredde grener som de hadde skåret fra markene.
Og mange bredte klærne sine utover veien, mens andre skar grener fra markene og la dem ut.
And many sprede there garmetes in the waye. Other cut doune brauches of the trees and strawed them in ye waye.
But many spred their garmetes in the waye: some cut downe braunches fro the trees, and strowed the in the waye.
And many spred their garments in the way: other cut downe branches off the trees, & strawed them in the way.
And many spred their garmentes in the way: Other cut downe braunches of the trees, & strawed the in the way.
And many spread their garments in the way: and others cut down branches off the trees, and strawed [them] in the way.
Many spread their garments on the way, and others were cutting down branches from the trees, and spreading them on the road.
and many did spread their garments in the way, and others were cutting down branches from the trees, and were strewing in the way.
And many spread their garments upon the way; and others branches, which they had cut from the fields.
And many spread their garments upon the way; and others branches, which they had cut from the fields.
And a great number put down their clothing in the way; and others put down branches which they had taken from the fields.
Many spread their garments on the way, and others were cutting down branches from the trees, and spreading them on the road.
Many spread their cloaks on the road and others spread branches they had cut in the fields.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage, ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler.
2Og han sa til dem: Gå inn i landsbyen foran dere, og straks vil dere finne et bundet esel og et føll; løs dem og ta dem med til meg.
3Og dersom noen spør dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem, og han vil sende dem tilbake straks.
4Dette er for å oppfylle det som ble sagt av profeten som sa:
5Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel, et føll, et rettlederdyr.
6Disiplene gikk og gjorde som Jesus hadde befalt.
7De hentet eslet og føllet, la klærne sine over dem, og han satte seg på dem.
8Folkemengden strødde klærne sine på veien; noen kuttet grener fra trærne og la dem på veien.
9Og folket som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosanna til Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn; Hosanna i det høyeste!
10Da han kom inn i Jerusalem, ble hele byen opprørt, og de spurte: Hvem er denne?
1Og da de nærmet seg Jerusalem, mot Betfage og Betania, ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine,
2og han sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere; straks når dere går inn der, vil dere finne et føll som er bundet, på det har ingen mennesker sittet. Løs det, og før det hit.
3Og hvis noen spør dere, Hva gjør dere med dette? skal dere si at Herren har behov for det; da vil han straks sende det hit.
4De gikk da og fant føllet bundet ved døren, utenfor på gaten; og de løste det.
5Og noen av dem som stod der, sa til dem: Hva gjør dere, løser føllet?
6De svarte dem som Jesus hadde befalt, og de lot dem gå.
7Og de førte føllet til Jesus, og la klærne sine over det; og han satte seg på det.
34De svarte: "Herren har bruk for den."
35Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på aselen og satte Jesus på den.
36Mens han dro av sted, bredte folk klærne sine ut på veien.
37Da han var nær ved utforkjørselen ved Oljeberget, begynte alle disipler å glede seg og lovprise Gud med høy røst for alle de mektige gjerningene de hadde sett.
38Og de ropte: "Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høye!"
9Og de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosanna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
10Velsignet er det rike som kommer i Herrens navn, i vår far Davids navn! Hosanna i det høyeste!
11Og Jesus kom inn i Jerusalem og inn i tempelet; og etter å ha sett på alt, siden det allerede var blitt kveld, gikk han ut til Betania med de tolv.
12Neste dag hørte den store folkemengden som var kommet til festen, at Jesus var på vei til Jerusalem, og de ble begeistret.
13De tok palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: "Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!"
14Da Jesus fant et esel, satte han seg på det, slik det er skrevet:
15«Frykt ikke, datter Sion! Se, din konge kommer og sitter på et esel.»
16Disiplene hans forsto ikke dette med en gang, men da Jesus hadde blitt herliggjort, husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for hans skyld.
17Og de kledde ham i purpur, og satte en tornekron på ham.
18Og de begynte å hilse ham: "Fryd deg, konge av jødene!"
28Og etter at han hadde sagt dette, begynte han å dra fremover, mens han gikk opp mot Jerusalem.
29Da han nærmet seg Betfagel og Betania, mot det fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av sine disipler.
30Og han sa: "Gå inn i landsbyen som ligger rett overfor dere; der vil dere finne en ung asel bundet, som ingen har sittet på; løs den og før den hit."
28Og de tok av ham klærne og la en rød kappe på ham.
29Og de flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de ga ham et rør i høyre hånd. Og de knelte ned for ham, hånte ham og sa: "Hail, jødenes konge!"
15Da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og hørte barna rope i templet: Hosanna til Davids sønn! ble de opprørt.
15Og de kom til Jerusalem; og Jesus gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i tempelet, og han kastet ned bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer.
2Og soldatene flettet en krone av torner, og satte den på hodet hans. De la også et purpurrødt plagg om ham.
3De sa: «Hail, jødenes konge!» og de ga ham en på kjeven.
20Og om morgenen, da de gikk forbi, så de figentreet tørket opp helt fra roten.
20Og etter at de hadde gjort narr av ham, rev de av ham purpuren og kledde ham i hans egne klær, og førte ham ut for å korsfeste ham.
15Han laget en pisk av snorer og drev ut alle fra templet, både sauene og oksene; han kastet pengene til pengervekslerne utover, og snudde bordene deres.
23Og da de ropte, kastet klærne sine, og kastet støv opp i luften av sinne,
8Og de tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
35Da han nå kom opp på trappen, skjedde det, at han ble båret av soldatene på grunn av folkemengdens vold.
31Og da de hadde hånt ham, tok de av kledningen hans, kledde ham på igjen, og førte ham bort for å korsfeste ham.