Markus 14:4
Noen av dem ble irriterte og sa til hverandre: "Hvorfor ble denne dyre myrrhaen kastet bort?"
Noen av dem ble irriterte og sa til hverandre: "Hvorfor ble denne dyre myrrhaen kastet bort?"
Noen ble forarget og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseriet med salven?
Noen var harme og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseriet med salven?
Da ble noen harme og sa seg imellom: Hvorfor dette sløseriet med salven?
Men noen av dem ble irritert innen seg, og sa: Hvorfor ble denne oljen sløst bort?
Og det var noen som hadde harme i seg selv og sa: Hvorfor ble denne oljen sløst bort?
Noen av dem som var til stede, ble sinte og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseri med salven?
Men noen ble harm og sa ved seg selv: Hvorfor ble denne spilde av oljen gjort?
Noen ble forarget og sa til seg selv: «Hvorfor gikk denne kostbare oljen til spille?»
Men noen ble forarget og sa til hverandre: Hvorfor ble denne sløsingen med salven gjort?
Noen i forsamlingen ble opprørte og sa: Hvorfor kaste bort en så dyrebar olje?
Men noen ble harme og sa forarget seg imellom: «Hvorfor ble denne salven slik sløst bort?
Men noen ble harme og sa forarget seg imellom: «Hvorfor ble denne salven slik sløst bort?
Noen ble harme og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne sløsing med oljen gjort?»
Some of those present were indignant and said to one another, "Why this waste of the perfume?
Noen av de tilstedeværende ble harme og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne oljen kastet bort?»
Men der vare Nogle, som bleve vrede ved sig selv og sagde: Hvortil blev denne Salve spildt?
And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
Men noen der ble forarget og sa til seg selv, Hvorfor ble denne sløsingen med salven gjort?
And there were some who had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
Men noen blant dem ble forarget og sa: «Hvorfor har denne salven blitt sløst bort?
Noen av dem var sinte og sa til seg selv: «Hvorfor denne sløsingen med oljen?
Men noen ble opprørt og sa til hverandre: Hvorfor blev denne salven ødelagt?
Da ble noen av dem opprørt og sa til hverandre: Hvorfor denne sløsingen med oljen?
But there were some that had indignation among themselves, [saying], To what purpose hath this waste of the ointment been made?
And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
And ther were some that were not content in them selves and sayde: what neded this waste of oyntment?
Then were there some, yt disdayned and sayde: Where to serueth this waist?
Therefore some disdained among themselues, and sayde, To what ende is this waste of oyntment?
And there were some, that had indignation within them selues, and sayde: what neded this waste of oyntment?
And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
But there were some who were indignant among themselves, saying, "Why has this ointment been wasted?
and there were certain much displeased within themselves, and saying, `For what hath this waste of the ointment been made?
But there were some that had indignation among themselves, `saying', To what purpose hath this waste of the ointment been made?
But there were some that had indignation among themselves, [saying], To what purpose hath this waste of the ointment been made?
But some of them were angry among themselves, saying, For what purpose has this oil been wasted?
But there were some who were indignant among themselves, saying, "Why has this ointment been wasted?
But some who were present indignantly said to one another,“Why this waste of expensive ointment?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da Jesus var i Betania, hos Simon som hadde lepra,
7Kom en kvinne til ham med et alabasterkrus fylt med kostbar parfyme, og hun helte det over hodet hans mens han var ved bordet.
8Da disiplene så dette, ble de sinte og sa: «Hvorfor denne sløsingen?»
9For denne parfyme kunne ha blitt solgt for mye mer og gitt til de fattige.
10Men Jesus visste hva de tenkte og sa til dem: «Hvorfor forstyrrer dere denne kvinnen? Hun har gjort en god gjerning for meg.»
5For det kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. De begynte å kritisere henne.
6Men Jesus sa: "La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har utført en god gjerning for meg."
7For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem; men meg har dere ikke alltid.
8Det hun har gjort, er en god gjerning for meg; hun har forberedt min kropp til gravlegging.
9Sannlig, jeg sier dere, hvorhen dette evangeliet forkyndes i hele verden, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne."
2De sa: "Ikke på høytiden, for da kan det bli uro blant folket."
3Mens Jesus var i Betania, i Simons hus, som var utordnet, kom det en kvinne og hadde et alabasterkrus med dyrbar, ekte narduslukt. Og hun brøt kruset og helte det utover hodet hans.
3Da tok Maria en flaske med ren og svært kostbar nardus, og salvet Jesu føtter. Hun tørket dem med håret sitt, og huset ble fylt med duften av salven.
4Men en av disiplene hans, Judas Iskariot, som skulle forråde ham, uttrykte misnøye:
5"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv; han hadde ansvar for kassen og pleide å ta det som ble lagt i den.
7Jesus sa derfor: «La henne være; hun har spart dette til min begravelsesdag.»
12For da hun helte denne parfyme over kroppen min, gjorde hun det for å forberede meg til begravelse.
13Sannelig, jeg sier dere, hvor som helst dette evangeliet forkynnes i hele verden, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne.»
14Da gikk en av de tolv, Judas Iskariot, til yppersteprestene,
37Og se, en kvinne i byen, som var en synder, da hun fikk vite at han lå til bords i fariseeren, kom med en alabastkrukke med salve.
38Og hun sto bak ved føttene hans og gråt, og begynte å vaske føttene hans med tårene sine og tørket dem med håret på hodet sitt.
39Da fariseeren som hadde invitert ham, så dette, sa han til seg selv: 'Hvis han var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne som rørte ved ham, for hun er en synder.'
2(Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med håret sitt; hennes bror Lasarus var syk.)
44Og han snudde seg mot kvinnen og sa til Simon: 'Ser du denne kvinnen? Da jeg gikk inn i huset ditt, ga du meg ikke vann til føttene, men hun har vått mine føtter med tårene sine og tørket dem med håret sitt.'
45Du ga meg ikke et kyss, men hun har ikke sluttet å kysse mine føtter siden jeg kom inn.
46Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve.
29Noen trodde, siden Judas hadde pengepungen, at Jesus sa til ham: 'Kjøp det vi trenger til høytiden' eller 'Gi noe til de fattige.'
5Da folk beundret templet, som var utsmykket med vakre steiner og gaver til Gud, sa han:
24Da de ti hørte dette, ble de opprørte mot de to brødrene.
41Da de ti hørte dette, begynte de å bli sinte på Jakob og Johannes.
28Og alle i synagogen ble fylt med raseri da de hørte dette.
23Og de begynte å spørre hverandre hvem av dem dette kunne være som skulle gjøre dette.
24Det oppsto også en diskusjon om hvem av dem som var den største.
15Da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og hørte barna rope i templet: Hosanna til Davids sønn! ble de opprørt.
37Og noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også hindret dette fra å skje?»
41Og Jesus satt ned overfor skatteboksen og så hvordan mengden kastet penger i den; og mange rike kastet inn mye.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.
11Da de fikk dette, begynte de å klage over vinmarkens herre,
29Og de som gikk forbi, hånet ham og ristet på hodet og sa: "Se, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager,
15Og de kom til Jerusalem; og Jesus gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i tempelet, og han kastet ned bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer.
16Og han lot ikke noen bære noen ting gjennom tempelet.
43Og han kalte til seg sine disipler og sa til dem: Amen, jeg sier dere, at denne fattige enken har gitt mer enn alle som har kastet penger i skattkisten.
16Og til dem som solgte duer, sa han: "Ta bort dette herfra; gjør ikke min fars hus til en handelsplass."
14Men fariseerne, som var glade i penger, hørte alt dette, og de hånte ham.
1Jesus løftet blikket og så folk som la sine gaver i tempelkassen, og han la merke til de rike som bidro.
45Og han gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der.
12Da kom disiplene hans til ham og sa: Vet du at fariseerne ble støtt av dette ordet?
3Og se, noen av de skriftlærde sa til seg selv: 'Denne mannen driver blasphemi.'