Markus 14:5
For det kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. De begynte å kritisere henne.
For det kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. De begynte å kritisere henne.
Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjelte henne ut.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de snakket hardt til henne.
For denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de mumlet mot henne.
For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klaget over henne.
Denne salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene kunne blitt gitt til de fattige, og de snakket strengt til henne.
For denne nardusoljen kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne hårdt.
«Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kjente harme mot henne.
For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klagde på henne.
For den kunne ha blitt solgt for over tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. De murret imidlertid imot henne.
Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt.
Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt.
«Denne oljen kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kritiserte henne sterkt.
It could have been sold for more than three hundred denarii and given to the poor." And they scolded her harshly.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de irettesatte henne streng.
Thi den kunde blevet solgt for mere end tre hundrede Penninge og givet de Fattige; og de overfusede hende.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de klaget på henne.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and given to the poor. And they murmured against her.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
Denne kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige." Og de klandret henne.
Denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kritiserte henne.
Denne salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
Denne oljen kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de kritiserte henne imellom seg.
For it myght have bene soolde for more then thre hundred pens and bene geve vnto the poore. And they grudged agaynste hir.
This oyntment might haue bene solde for more then thre hundreth pens, & bene geue to ye poore. And they grudged agaynst her.
For it might haue bene sold for more then three hundreth pence, and bene giuen vnto the poore, and they murmured against her.
For it myght haue ben solde for more then three hundred pence, and haue ben geuen to the poore. And they grudged agaynst her.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
For this might have been sold for more than three hundred denarii,{300 denarii was about a years wages for an agricultural laborer.} and given to the poor." They grumbled against her.
for this could have been sold for more than three hundred denaries, and given to the poor;' and they were murmuring at her.
For this ointment might have been sold for above three hundred shillings, and given to the poor. And they murmured against her.
For this ointment might have been sold for above three hundred shillings, and given to the poor. And they murmured against her.
We might have got more than three hundred pence for it, and given the money to the poor. And they said things against her among themselves.
For this might have been sold for more than three hundred denarii, and given to the poor." They grumbled against her.
It could have been sold for more than three hundred silver coins and the money given to the poor!” So they spoke angrily to her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da Jesus var i Betania, hos Simon som hadde lepra,
7Kom en kvinne til ham med et alabasterkrus fylt med kostbar parfyme, og hun helte det over hodet hans mens han var ved bordet.
8Da disiplene så dette, ble de sinte og sa: «Hvorfor denne sløsingen?»
9For denne parfyme kunne ha blitt solgt for mye mer og gitt til de fattige.
10Men Jesus visste hva de tenkte og sa til dem: «Hvorfor forstyrrer dere denne kvinnen? Hun har gjort en god gjerning for meg.»
11For de fattige har dere alltid hos dere; men meg vil dere ikke ha alltid.
12For da hun helte denne parfyme over kroppen min, gjorde hun det for å forberede meg til begravelse.
13Sannelig, jeg sier dere, hvor som helst dette evangeliet forkynnes i hele verden, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne.»
14Da gikk en av de tolv, Judas Iskariot, til yppersteprestene,
15og spurte: «Hva vil dere gi meg, hvis jeg overleverer ham til dere?» De ga ham tretti sølvstykker.
2De sa: "Ikke på høytiden, for da kan det bli uro blant folket."
3Mens Jesus var i Betania, i Simons hus, som var utordnet, kom det en kvinne og hadde et alabasterkrus med dyrbar, ekte narduslukt. Og hun brøt kruset og helte det utover hodet hans.
4Noen av dem ble irriterte og sa til hverandre: "Hvorfor ble denne dyre myrrhaen kastet bort?"
3Da tok Maria en flaske med ren og svært kostbar nardus, og salvet Jesu føtter. Hun tørket dem med håret sitt, og huset ble fylt med duften av salven.
4Men en av disiplene hans, Judas Iskariot, som skulle forråde ham, uttrykte misnøye:
5"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv; han hadde ansvar for kassen og pleide å ta det som ble lagt i den.
7Jesus sa derfor: «La henne være; hun har spart dette til min begravelsesdag.»
8De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
6Men Jesus sa: "La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har utført en god gjerning for meg."
7For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem; men meg har dere ikke alltid.
8Det hun har gjort, er en god gjerning for meg; hun har forberedt min kropp til gravlegging.
9Sannlig, jeg sier dere, hvorhen dette evangeliet forkyndes i hele verden, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne."
2(Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med håret sitt; hennes bror Lasarus var syk.)
11Da de fikk dette, begynte de å klage over vinmarkens herre,
37Og se, en kvinne i byen, som var en synder, da hun fikk vite at han lå til bords i fariseeren, kom med en alabastkrukke med salve.
38Og hun sto bak ved føttene hans og gråt, og begynte å vaske føttene hans med tårene sine og tørket dem med håret på hodet sitt.
39Da fariseeren som hadde invitert ham, så dette, sa han til seg selv: 'Hvis han var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne som rørte ved ham, for hun er en synder.'
29Noen trodde, siden Judas hadde pengepungen, at Jesus sa til ham: 'Kjøp det vi trenger til høytiden' eller 'Gi noe til de fattige.'
41Og Jesus satt ned overfor skatteboksen og så hvordan mengden kastet penger i den; og mange rike kastet inn mye.
42Og en fattig enke kom og la inn to små mønter, det vil si en kvadrant.
43Og han kalte til seg sine disipler og sa til dem: Amen, jeg sier dere, at denne fattige enken har gitt mer enn alle som har kastet penger i skattkisten.
44For de har alle kastet inn av sitt overskudd, men hun la inn av sin fattigdom alt hun hadde, hele sitt liv.
44Og han snudde seg mot kvinnen og sa til Simon: 'Ser du denne kvinnen? Da jeg gikk inn i huset ditt, ga du meg ikke vann til føttene, men hun har vått mine føtter med tårene sine og tørket dem med håret sitt.'
45Du ga meg ikke et kyss, men hun har ikke sluttet å kysse mine føtter siden jeg kom inn.
46Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve.
1Jesus løftet blikket og så folk som la sine gaver i tempelkassen, og han la merke til de rike som bidro.
2Og han så også en enke som var veldig fattig og la inn to småmynt.
3Han sa: "Sannelig, jeg sier dere, denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre."
4For alle de andre gav fra sitt overskudd, men hun ga alt hun hadde til livets opphold.
5Da folk beundret templet, som var utsmykket med vakre steiner og gaver til Gud, sa han:
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å se etter en anledning til å overgi ham.
9Dermed ble det oppfylt det som profeten Jeremia hadde sagt: "Og de tok de tretti sølvpengene, prisen for den som ble verdsatt av Israels barn."
14Men fariseerne, som var glade i penger, hørte alt dette, og de hånte ham.
5Og de ble glade for å få penger for å forråde ham.
40Men Marta var travelt opptatt med mye tjeneste; hun gikk frem og sa: "Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg stå alene med tjenesten? Si til henne at hun må hjelpe meg!"
31Da jødene, som var sammen med Maria i huset for å trøste henne, så at hun stod opp raskt og gikk ut, sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
46Og da han fant en dyrebar perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde og kjøpte den.
43Jesus svarte og sa til dem: "Ikke muml dere imellom hverandre."