Matteus 20:11
Da de fikk dette, begynte de å klage over vinmarkens herre,
Da de fikk dette, begynte de å klage over vinmarkens herre,
Da de hadde fått den, murret de mot vingårdsherren
Da de fikk den, murret de mot jordeieren
Da de fikk den, murret de mot jordeieren
Og da de hadde mottatt det, mumlet de mot husbonden,
Og da de hadde fått det, murmuret de mot husbonden,
Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden og sa:
Og da de fikk den, knurret de mot husbonden
Da de mottok den, klaget de på husbonden
Da de hadde mottatt den, klaget de over husfar.
Da de hadde mottatt lønnen, murret de mot husets herre.
Og da de mottok den, murret de mot husbonden
Og da de mottok den, murret de mot husbonden
Men da de hadde mottatt det, klaget de mot husbonden,
When they received it, they began to grumble against the landowner.
Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden.
Men der de fik den, knurrede de imod Huusbonden og sagde.
And when they had received it, they murmured against the goodman of the house,
Da de mottok det, murret de mot husets herre,
And when they had received it, they grumbled against the master of the house,
And when they had received it, they murmured against the goodman of the house,
Da de hadde mottatt den, klaget de mot husets herre.
Da de fikk den, klaget de på husbonden og sa,
Da de fikk det, murret de mot husbonden,
Og da de fikk den, protesterte de mot husholderen.
And when they received it, they murmured against the householder,
And when they had receaved it they murmured agaynst the good man of the housse
And whan they had receaued it, they murmured agaynst the housholder,
And when they had receiued it, they murmured against the master of the house,
And when they had receaued it, they murmured against the good man of the house,
‹And when they had received› [it], ‹they murmured against the goodman of the house,›
When they received it, they murmured against the master of the household,
and having received `it', they were murmuring against the householder, saying,
And when they received it, they murmured against the householder,
And when they received it, they murmured against the householder,
And when they got it, they made a protest against the master of the house,
When they received it, they murmured against the master of the household,
When they received it, they began to complain against the landowner,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og han sa til dem: Gå også dere til vinmarken, så skal jeg gi dere det som er rettferdig.
5De gikk, og da han gikk ut igjen om den sjette og den niende timen, gjorde han det samme.
6Men ved den ellevte timen, da han gikk ut, fant han andre som stod der uvirksomme, og han sa til dem: Hvorfor står dere her hele dagen uten arbeid?
7De svarte ham: Ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vinmarken, og dere skal få det som er rett.
8Da kvelden kom, sa eieren av vinmarken til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne, og betal dem lønnen, begynnende med de siste og deretter med de første.
9Og da de som hadde blitt ansatt ved den ellevte timen kom, fikk de hver sin denarius.
10Og de første kom, og de trodde at de skulle få mer; men de fikk også en denarius hver.
12Og sa: Disse siste har bare arbeidet en time, og du har gitt dem det samme som oss, som har båret det tyngste arbeidet og heten på dagen.
13Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enige om en denarius?
14Ta ditt og gå; jeg vil gi denne siste det som jeg har bestemt.
15Eller har jeg ikke rett til å gjøre det jeg vil med det som tilhører meg? Er du misunnelig fordi jeg er god?
1For liksom en huseier som dro ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vindyrkingen sin,
2Da de ble enige om dagslønnen, sendte han dem til vinmarken.
9Han begynte å fortelle denne lignelsen til folket: "En mann plantet en vingård og leide den ut til dyrkere og drog bort i lang tid."
10Og til riktig tid sendte han en tjener til dyrkerne for å få noe av frukten fra vingården; men de slo ham og sendte ham tilbake med tomme hender.
11Og han sendte enda en tjener; dem også slo de og vanærte, og sendte ham tilbake med tomme hender.
12Og han sendte en tredje; men også ham såret de og kastet ut.
13Da sa vingårdens herre: "Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil skamme seg for ham."
14Da de så ham, sa dyrkerne til hverandre: "Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så blir arven vår."
15De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han vil komme og ødelegge disse dyrkerne, og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: "Må det ikke skje!"
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arving; kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39De tok ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han vil ødelegge dem grusomt og leie vingården ut til andre vinbønder som vil gi ham fruktene når tiden kommer.
24Da de ti hørte dette, ble de opprørte mot de to brødrene.
33Hør en annen lignelse: En vinbønd plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en stamp i den, bygde et tårn, leide den ut til vinbønder og dro bort.
34Da tiden for høsten kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente fruktene.
35Vinbøndene tok hans tjenere; en slo de, en annen drepte de, og en annen stenket de.
36Han sendte igjen flere tjenere, flere enn de første, og de behandlet dem på samme måte.
1Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut en stamp, og bygde et tårn. Deretter overlot han den til vingårdsmennene og reiste bort.
2Og han sendte en tjener til vingårdsmennene for å hente inn frukten av vingården på riktig tid.
3Men de tok imot ham, slo ham, og sendte ham bort uten noe.
5For det kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. De begynte å kritisere henne.
18Men han som hadde fått ett talent, gikk bort, gravde ned talentet i jorden og skjulte pengene for sin herre.
19Etter lang tid kom Herren til de tjenerne og krevde regnskap fra dem.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongedømmet, befalte han at de tjenere skulle kalles frem som han hadde gitt pengene, for å vite hva hver enkelt hadde gjort med dem.
16Den første kom frem og sa: "Herre, din mine har tjent ti miner til."
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.
24Men han som hadde fått ett talent, kom og sa: "Herre, jeg visste at du er en strengt krevende mann; du høster hvor du ikke har sådd og samler hvor du ikke har spredd."
25(De sa til ham: "Herre, han har ti miner.")
41Da de ti hørte dette, begynte de å bli sinte på Jakob og Johannes.
31Da de andre medtjenestene så hva som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
5Og han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte penger til sin herre og spurte den første: Hvor mye skylder du til min herre?
5Men de som var invitert, ville ikke komme; den ene dro til sin egen åker, den andre til sin handel.
7Men vingårdsmennene sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så får vi arven.
8Og de tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
21Da kom tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husfaderen sint og sa til sin tjener: 'Gå straks ut til byens torg og gater, og før inn hit de fattige, vanføre, blinde og lame.'
43Jesus svarte og sa til dem: "Ikke muml dere imellom hverandre."
30Og kast den udugelige tjeneren ut i det ytre mørket; der skal det være gråt og tanngnissel.