Matteus 20:10
Og de første kom, og de trodde at de skulle få mer; men de fikk også en denarius hver.
Og de første kom, og de trodde at de skulle få mer; men de fikk også en denarius hver.
Men da de første kom, tenkte de at de skulle få mer; men også de fikk hver en denar.
Da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver.
Da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men også de fikk en denar hver.
Men da de første kom, trodde de at de skulle få mer; og de fikk også hver av dem en denar.
Men da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men de fikk også hver sin denar.
Og da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men de fikk også hver sin denar.
Men da de første kom, ventet de at de skulle få mer, og de fikk også hver sin denar.
Da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men de fikk også hver en denar.
Da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men de fikk også hver en denar.
Men de første tenkte at de skulle få mer, selv om de også mottok hver sin penning.
Men da de første kom, trodde de at de ville få mer, men også de fikk hver en denar.
Men da de første kom, trodde de at de ville få mer, men også de fikk hver en denar.
Da de første kom, trodde de at de ville få mer, men de fikk også hver en denar.
So when the first ones came, they expected to receive more. But each of them also received a denarius.
Da de første kom, trodde de at de ville få mer, men de fikk også en denar hver.
Men der de Første kom, meente de, at de skulde faae Mere, og de fik og hver en Penning.
But when the first came, they supposed that they should have received more; and they likewise received every man a penny.
Men da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men de fikk også hver sin denar.
But when the first came, they supposed they would receive more; and they likewise each received a penny.
But when the first came, they supposed that they should have received more; and they likewise received every man a penny.
Da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk hver en denar.
Da de første kom, forventet de å få mer, men også de fikk hver sin denar.
Og da de første kom, trodde de at de ville få mer; men de fikk også hver en denar.
Da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men også de fikk en denar hver.
Then came ye fyrst supposyng yt they shuld receave moare: and they likewyse receaved every man a peny.
But whan the first came, they supposed that they shulde receaue more: and they also receaued euery man a peny.
Nowe when the first came, they supposed that they should receiue more, but they likewise receiued euery man a penie.
But when the firste came also, they supposed that they shoulde haue receaued more: and they lykewyse receaued euery man a peny.
‹But when the first came, they supposed that they should have received more; and they likewise received every man a penny.›
When the first came, they supposed that they would receive more; and they likewise each received a denarius.
`And the first having come, did suppose that they shall receive more, and they received, they also, each a denary,
And when the first came, they supposed that they would receive more; and they likewise received every man a shilling.
And when the first came, they supposed that they would receive more; and they likewise received every man a shilling.
Then those who came first had the idea that they would get more; and they, like the rest, were given a penny.
When the first came, they supposed that they would receive more; and they likewise each received a denarius.
And when those hired first came, they thought they would receive more. But each one also received the standard wage.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1For liksom en huseier som dro ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vindyrkingen sin,
2Da de ble enige om dagslønnen, sendte han dem til vinmarken.
3Og da han gikk ut omkring den tredje timen, så han andre som ikke hadde jobb, stående der uten arbeid på torget,
4Og han sa til dem: Gå også dere til vinmarken, så skal jeg gi dere det som er rettferdig.
5De gikk, og da han gikk ut igjen om den sjette og den niende timen, gjorde han det samme.
6Men ved den ellevte timen, da han gikk ut, fant han andre som stod der uvirksomme, og han sa til dem: Hvorfor står dere her hele dagen uten arbeid?
7De svarte ham: Ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vinmarken, og dere skal få det som er rett.
8Da kvelden kom, sa eieren av vinmarken til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne, og betal dem lønnen, begynnende med de siste og deretter med de første.
9Og da de som hadde blitt ansatt ved den ellevte timen kom, fikk de hver sin denarius.
11Da de fikk dette, begynte de å klage over vinmarkens herre,
12Og sa: Disse siste har bare arbeidet en time, og du har gitt dem det samme som oss, som har båret det tyngste arbeidet og heten på dagen.
13Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enige om en denarius?
14Ta ditt og gå; jeg vil gi denne siste det som jeg har bestemt.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongedømmet, befalte han at de tjenere skulle kalles frem som han hadde gitt pengene, for å vite hva hver enkelt hadde gjort med dem.
16Den første kom frem og sa: "Herre, din mine har tjent ti miner til."
24Og han sa til de som sto der: "Ta fra ham minen og gi den til han som har de ti miner."
25(De sa til ham: "Herre, han har ti miner.")
26For jeg sier dere: Til den som har, skal det bli gitt, men den som ikke har, skal selv det han har bli tatt fra ham.
14For slik er det som en mann som reiste bort, han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendommer.
15Til den ene gav han fem talenter, til den andre to, og til den tredje ett, hver etter hans evne; så reiste han bort.
16Den som hadde fått de fem talentene, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til.
17På samme måte tjente også han som hadde fått de to talentene, to til.
18Men han som hadde fått ett talent, gikk bort, gravde ned talentet i jorden og skjulte pengene for sin herre.
19Etter lang tid kom Herren til de tjenerne og krevde regnskap fra dem.
20Og han som hadde fått de fem talentene, kom og brakte frem fem talentene til og sa: "Herre, fem talenter ga du meg; se, jeg har tjent fem til med dem."
24Da han begynte å regne, ble det brakt til ham en som skyldte ham ti tusen talenter.
9Han begynte å fortelle denne lignelsen til folket: "En mann plantet en vingård og leide den ut til dyrkere og drog bort i lang tid."
10Og til riktig tid sendte han en tjener til dyrkerne for å få noe av frukten fra vingården; men de slo ham og sendte ham tilbake med tomme hender.
11Og han sendte enda en tjener; dem også slo de og vanærte, og sendte ham tilbake med tomme hender.
5Og han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte penger til sin herre og spurte den første: Hvor mye skylder du til min herre?
12Han sa derfor: "En edelmann reiste til et land langt borte for å motta et kongerike og så vende tilbake."
13Han kalte ti av sine tjenere og ga dem ti miner og sa til dem: "Drive handel inntil jeg kommer."
16Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få er utvalgt.
20Så kom en annen og sa: "Herre, her er din mine som jeg har hatt gjemt i et klut."
31Men mange av de første vil bli de siste, og de siste vil bli de første."
36Han sendte igjen flere tjenere, flere enn de første, og de behandlet dem på samme måte.
24Men han som hadde fått ett talent, kom og sa: "Herre, jeg visste at du er en strengt krevende mann; du høster hvor du ikke har sådd og samler hvor du ikke har spredd."
30Og se, de som er sist blir de første, og de første blir de siste."
27Det var derfor nødvendig at du hadde satt pengene mine til renter hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt med rente tilbake når jeg kom."
28Ta derfor talentet fra ham, og gi det til ham som har de ti talentene.
29For den som har, skal få, så han kan ha i overflod, men den som ikke har, skal bli fratatt det han har.
30Og kast den udugelige tjeneren ut i det ytre mørket; der skal det være gråt og tanngnissel.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Og han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vinmarken min i dag.
30Men mange av de første skal bli de siste, og de sist komne de første.
18Så kom den andre og sa: "Herre, din mine har tjent fem miner."
34Da tiden for høsten kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente fruktene.
5Men de som var invitert, ville ikke komme; den ene dro til sin egen åker, den andre til sin handel.
31Da de andre medtjenestene så hva som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
2Og han sendte en tjener til vingårdsmennene for å hente inn frukten av vingården på riktig tid.
19Ta frem mynten. De ga ham en denar.