Matteus 18:24
Da han begynte å regne, ble det brakt til ham en som skyldte ham ti tusen talenter.
Da han begynte å regne, ble det brakt til ham en som skyldte ham ti tusen talenter.
Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
Da han begynte oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter.
Og da han begynte å regne, ble en til ham brakt som skyldte ti tusen talenter.
Og da han begynte å regne, ble en brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
Da han begynte å gjøre opp regnskapet, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
Da han begynte på oppgjøret, ble en som skyldte ti tusen talenter, ført fram for ham.
Da han begynte å gjøre opp, ble en som skyldte ham ti tusen talenter, ført fram for ham.
Da han begynte regnskapet, ble en mann brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
Da han begynte oppgjøret, ble en tjener ført inn som skyldte ham ti tusen talenter.
Og da han begynte å avslutte regnskapet, ble én ført fram til ham som skyldte ti tusen talenter.
Og da han begynte å avslutte regnskapet, ble én ført fram til ham som skyldte ti tusen talenter.
Da han begynte å gjøre opp, ble en som skyldte ham ti tusen talenter, ført fram for ham.
As he began the settlement, a man who owed him ten thousand talents was brought to him.
Da han begynte å gjøre opp, ble én ført fram for ham som skyldte ham ti tusen talenter.
Men der han begyndte at holde Regnskab, blev En fremført for ham, som var ti tusinde Talenter skyldig.
And when he had begun to reckon, one was brought unto him, which owed him ten thousand talents.
Da han begynte oppgjøret, ble en ført frem for ham som skyldte ham ti tusen talenter.
And when he had begun to settle accounts, one was brought to him who owed him ten thousand talents.
And when he had begun to reckon, one was brought unto him, which owed him ten thousand talents.
Da han begynte å gjøre opp, ble en brakt til ham som skyldte ham ti tusen talenter.
Da han begynte å gjøre opp, ble en brakt til ham som skyldte ti tusen talenter.
Da han begynte oppgjøret, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
Og da han begynte, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
And when he had begone to recken one was broughte vnto him whiche ought him ten thousande talentis:
And whan he beganne to reke, one was brought vnto him, which ought him ten thousande poude.
And when he had begun to reckon, one was brought vnto him, which ought him ten thousand talents.
And when he had begunne to recken, one was brought vnto hym, which ought hym ten thousande talentes.
‹And when he had begun to reckon, one was brought unto him, which owed him ten thousand talents.›
When he had begun to reconcile, one was brought to him who owed him ten thousand talents.{Ten thousand talents represents an extremely large sum of money, equivalent to about 60,000,000 denarii, where one denarius was typical of one day's wages for agricultural labor.}
and he having begun to take account, there was brought near to him one debtor of a myriad of talents,
And when he had begun to reckon, one was brought unto him, that owed him ten thousand talents.
And when he had begun to reckon, one was brought unto him, that owed him ten thousand talents.
And at the start, one came to him who was in his debt for ten thousand talents.
When he had begun to reconcile, one was brought to him who owed him ten thousand talents.
As he began settling his accounts, a man who owed ten thousand talents was brought to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Og siden han ikke hadde noe å betale med, befalte mesteren at han skulle selges, og hans kone, og hans barn og alt hva han hadde, og at han skulle betale sin gjeld.
26Da falt tjenesten ned og tilba ham og sa: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren medfølelse med den tjeneren, og tilgav ham gjelden.
28Men da denne tjeneren gikk ut, fant han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Og han grep tak i ham, kvelte ham og sa: Betal hva du skylder.
29Da falt medtjenesten ned for hans føtter og ba ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke, men gikk og kastet ham i fengsel inntil han kunne betale alt han skyldte.
31Da de andre medtjenestene så hva som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren til seg den tjeneren og sa: Du onde tjener, all den gjelden lot jeg deg slippe, fordi du ba meg.
33Skulle ikke også du ha medfølelse med din medtjener, slik jeg hadde medfølelse med deg?
34Og herren ble vred og overgav ham til fangene inntil han kunne betale all sin gjeld.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
5Og han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte penger til sin herre og spurte den første: Hvor mye skylder du til min herre?
6Han svarte: Hundre tønner olje. Og han sa til ham: Ta regnskapet ditt, sett deg ned raskt, og skriv femti.
7Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre korer hvete. Og han sier til ham: Ta regnskapet ditt, og skriv åtti.
41Det var to gjeldsmenn som skyldte en pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke hadde noe til å betale med, tilgav han dem begge. Hvem av dem vil da elske ham mest?'
18Men han som hadde fått ett talent, gikk bort, gravde ned talentet i jorden og skjulte pengene for sin herre.
19Etter lang tid kom Herren til de tjenerne og krevde regnskap fra dem.
20Og han som hadde fått de fem talentene, kom og brakte frem fem talentene til og sa: "Herre, fem talenter ga du meg; se, jeg har tjent fem til med dem."
27Det var derfor nødvendig at du hadde satt pengene mine til renter hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt med rente tilbake når jeg kom."
28Ta derfor talentet fra ham, og gi det til ham som har de ti talentene.
22Han sa til ham: "Fra din egen munn dømmer jeg deg, onde tjener. Du vet at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd."
23Hvorfor gav du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ta dem med rente, når jeg kom tilbake?"
24Og han sa til de som sto der: "Ta fra ham minen og gi den til han som har de ti miner."
25(De sa til ham: "Herre, han har ti miner.")
14For slik er det som en mann som reiste bort, han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendommer.
15Til den ene gav han fem talenter, til den andre to, og til den tredje ett, hver etter hans evne; så reiste han bort.
16Den som hadde fått de fem talentene, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til.
24Men han som hadde fått ett talent, kom og sa: "Herre, jeg visste at du er en strengt krevende mann; du høster hvor du ikke har sådd og samler hvor du ikke har spredd."
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongedømmet, befalte han at de tjenere skulle kalles frem som han hadde gitt pengene, for å vite hva hver enkelt hadde gjort med dem.
16Den første kom frem og sa: "Herre, din mine har tjent ti miner til."
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.
2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din; for du kan ikke lengre være forvalter.
1For liksom en huseier som dro ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vindyrkingen sin,
2Da de ble enige om dagslønnen, sendte han dem til vinmarken.
12Han sa derfor: "En edelmann reiste til et land langt borte for å motta et kongerike og så vende tilbake."
13Han kalte ti av sine tjenere og ga dem ti miner og sa til dem: "Drive handel inntil jeg kommer."
30Og kast den udugelige tjeneren ut i det ytre mørket; der skal det være gråt og tanngnissel.
9Og da de som hadde blitt ansatt ved den ellevte timen kom, fikk de hver sin denarius.
10Og de første kom, og de trodde at de skulle få mer; men de fikk også en denarius hver.
1Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut en stamp, og bygde et tårn. Deretter overlot han den til vingårdsmennene og reiste bort.
2Og han sendte en tjener til vingårdsmennene for å hente inn frukten av vingården på riktig tid.
26Sannelig sier jeg deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt alt.
13Da sa kongen til sine menn: Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket; der skal det bli gråt og tannknirking.
21Da kom tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husfaderen sint og sa til sin tjener: 'Gå straks ut til byens torg og gater, og før inn hit de fattige, vanføre, blinde og lame.'
20Så kom en annen og sa: "Herre, her er din mine som jeg har hatt gjemt i et klut."
24Og da de kom til Kapernaum, kom de som tok opp tempelskatt til Peter og sa: «Betaler ikke mesteren din tempelskatt?»
59Jeg sier deg, du skal ikke gå ut derfra, før du har betalt den siste skilling.
2Guds rike er som en konge som organiserte bryllup for sin sønn.
10Slik er det også med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, si da: 'Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.'