Lukas 7:41
Det var to gjeldsmenn som skyldte en pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
Det var to gjeldsmenn som skyldte en pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
En långiver hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
To menn stod i gjeld til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
«To skyldnere stod i gjeld til en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
Det var en viss kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
Det var en kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre penninger, og den andre femti.
Så sa Jesus: En pengelåner hadde to skyldnere: Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
En pengeutlåner hadde to skyldnere: en skyldte ham fem hundre denarer og den andre femti.
«To menn skyldte penger til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre pens, og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
«To menn skyldte en pengeutlåner penger. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
'A certain creditor had two debtors. One owed him five hundred denarii, and the other fifty.
«To menn skyldte penger til en viss kreditor. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
(Jesus sagde:) En, som laante Penge ud, havde to Skyldnere; den ene var fem hundrede Penninge skyldig, men den anden halvtredsindstyve.
There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.
Det var en viss pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
There was a certain creditor who had two debtors: one owed five hundred denarii, and the other fifty.
There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.
"En vis mann, som lånte ut penger, hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
'To menn skyldte penger til en viss pengeutlåner; den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
En utlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
To menn skyldte en viss pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
There was a certayne lender which had two detters ye one ought five hondred pence and the other fyfty.
A certayne lender had two detters, the one ought fyue hundreth pens, the other fiftie:
There was a certaine lender which had two detters: the one ought fiue hundreth pence, and the other fiftie:
There was a certayne lender, which had two detters: The one ought fyue hundred pence, and the other fyftie.
‹There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.›
"A certain lender had two debtors. The one owed five hundred denarii, and the other fifty.
`Two debtors were to a certain creditor; the one was owing five hundred denaries, and the other fifty;
A certain lender had two debtors: the one owed five hundred shillings, and the other fifty.
A certain lender had two debtors: the one owed five hundred shillings, and the other fifty.
And he said, Two men were in debt to a certain man of business: one had a debt of five hundred pence, and the other of fifty.
"A certain lender had two debtors. The one owed five hundred denarii, and the other fifty.
“A certain creditor had two debtors; one owed him five hundred silver coins, and the other fifty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42Da de ikke hadde noe til å betale med, tilgav han dem begge. Hvem av dem vil da elske ham mest?'
43Simon svarte og sa: 'Jeg antar at det er han som fikk den største tilgivelsen.' Jesus sa til ham: 'Du har rett i din vurdering.'
44Og han snudde seg mot kvinnen og sa til Simon: 'Ser du denne kvinnen? Da jeg gikk inn i huset ditt, ga du meg ikke vann til føttene, men hun har vått mine føtter med tårene sine og tørket dem med håret sitt.'
5Og han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte penger til sin herre og spurte den første: Hvor mye skylder du til min herre?
6Han svarte: Hundre tønner olje. Og han sa til ham: Ta regnskapet ditt, sett deg ned raskt, og skriv femti.
7Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre korer hvete. Og han sier til ham: Ta regnskapet ditt, og skriv åtti.
39Da fariseeren som hadde invitert ham, så dette, sa han til seg selv: 'Hvis han var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne som rørte ved ham, for hun er en synder.'
40Og Jesus svarte ham: 'Simon, jeg har noe å si deg.' Han sa: 'Mester, si det.'
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte å regne, ble det brakt til ham en som skyldte ham ti tusen talenter.
25Og siden han ikke hadde noe å betale med, befalte mesteren at han skulle selges, og hans kone, og hans barn og alt hva han hadde, og at han skulle betale sin gjeld.
26Da falt tjenesten ned og tilba ham og sa: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren medfølelse med den tjeneren, og tilgav ham gjelden.
28Men da denne tjeneren gikk ut, fant han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Og han grep tak i ham, kvelte ham og sa: Betal hva du skylder.
29Da falt medtjenesten ned for hans føtter og ba ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke, men gikk og kastet ham i fengsel inntil han kunne betale alt han skyldte.
31Da de andre medtjenestene så hva som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren til seg den tjeneren og sa: Du onde tjener, all den gjelden lot jeg deg slippe, fordi du ba meg.
33Skulle ikke også du ha medfølelse med din medtjener, slik jeg hadde medfølelse med deg?
34Og herren ble vred og overgav ham til fangene inntil han kunne betale all sin gjeld.
35Og neste dag, da han reiste seg, tok han frem to denarer og gav dem til vertshusholderen og sa: "Ta deg av ham; og hva du måtte bruke mer, vil jeg betale deg når jeg kommer tilbake."
36Hvem av disse tre, mener du, var nærmeste til den som falt blant røverne?"
37Han sa: "Den som viste barmhjertighet mot ham." Jesus sa da til ham: "Gå du og gjør likeså."
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.
2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din; for du kan ikke lengre være forvalter.
34Og hvis dere låner til dem dere håper å få tilbake fra, hvilken takk har dere? For også syndere låner til syndere for å få det samme tilbake.
11Og han sa: "Det var en mann som hadde to sønner."
47Derfor sier jeg til deg: Hennes mange synder er tilgitt, fordi hun har elsket mye; men den som får lite tilgitt, elsker lite.
48Og han sa til henne: 'Dine synder er tilgitt.'
3Så sa han til dem denne parabolen:
23Hvorfor gav du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ta dem med rente, når jeg kom tilbake?"
24Og han sa til de som sto der: "Ta fra ham minen og gi den til han som har de ti miner."
25(De sa til ham: "Herre, han har ti miner.")
41Og Jesus satt ned overfor skatteboksen og så hvordan mengden kastet penger i den; og mange rike kastet inn mye.
42Og en fattig enke kom og la inn to små mønter, det vil si en kvadrant.
30Jesus svarte og sa: "En mann gikk fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere, som både tok av ham klærne og såret ham, og gikk bort mens han lå halvdød."
26Sannelig sier jeg deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt alt.
59Jeg sier deg, du skal ikke gå ut derfra, før du har betalt den siste skilling.
13Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enige om en denarius?
5Og han sa til dem: Hvem av dere har en venn som går til ham midt på natten og sier: Venn, lån meg tre brød?
13Ingen servant kan tjene to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde fast ved den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon.
9Han sa også til noen som hadde tillit til seg selv at de var rettferdige, og så ned på de andre: Denne lignelsen.
10To menn gikk opp til templet for å be; den ene var en fariseer, og den andre en toller.
42Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
2Og han så også en enke som var veldig fattig og la inn to småmynt.
2Da de ble enige om dagslønnen, sendte han dem til vinmarken.
21Da gikk Peter frem til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal jeg tilgi min bror når han synder mot meg? Opptil sju ganger?
2En av centurionens tjenere var alvorlig syk og i ferd med å dø; han ble respektert av sin herre.
7Hvilken av dere har en slave som pløyer eller gjeter, og sier til ham når han kommer inn fra marken: 'Sett deg ned og spis?'
19Det var en gang en rik mann som kledde seg i purpur og lin, og levde i stor luksus hver dag.