Matteus 18:23
Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
Derfor blir himmelriket liknet med en konge som ville gjøre regnskap med sine tjenere.
Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
Derfor er himmelriket som en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
Derfor kan himmelens rike sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
Himmelriket kan derfor sammenlignes med en konge som ville holde regnskap med sine tjenere.
Derfor ligner himmelriket en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
Derfor ligner himmelriket en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp sitt regnskap med tjenerne sine.
Therefore, the kingdom of heaven is like a king who wanted to settle accounts with his servants.
Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
Derfor lignes Himmeriges Rige med et Menneske, som var Konge, som vilde holde Regnskab med sine Tjenere.
Therefore is the kingdom of heaven likened unto a certain king, which would take account of his servants.
Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville holde regnskap med sine tjenere.
Therefore the kingdom of heaven is like a certain king who wanted to settle accounts with his servants.
Therefore is the kingdom of heaven likened unto a certain king, which would take account of his servants.
Derfor er himmelriket som en konge som ønsket å gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenere.
Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
Derfor er himmelriket lik en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
Therfore is ye kingdome of heven lykened vnto a certayne kynge which wolde take a countis of his servauntis.
Therfore is ye kingdome of heaue lickened vnto a kynge which wolde reken wt his seruauntes.
Thereefore is the kingdome of heauen likened vnto a certaine King, which would take an account of his seruants.
Therfore is the kyngdome of heauen, lykened vnto a certayne man, that was a kyng, which woulde take accomptes of his seruauntes.
‹Therefore is the kingdom of heaven likened unto a certain king, which would take account of his servants.›
Therefore the Kingdom of Heaven is like a certain king, who wanted to reconcile accounts with his servants.
`Because of this was the reign of the heavens likened to a man, a king, who did will to take reckoning with his servants,
Therefore is the kingdom of heaven likened unto a certain king, who would make a reckoning with his servants.
Therefore is the kingdom of heaven likened unto a certain king, who would make a reckoning with his servants.
For this reason the kingdom of heaven is like a king, who went over his accounts with his servants.
Therefore the Kingdom of Heaven is like a certain king, who wanted to reconcile accounts with his servants.
The Parable of the Unforgiving Slave“For this reason, the kingdom of heaven is like a king who wanted to settle accounts with his slaves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Da han begynte å regne, ble det brakt til ham en som skyldte ham ti tusen talenter.
25Og siden han ikke hadde noe å betale med, befalte mesteren at han skulle selges, og hans kone, og hans barn og alt hva han hadde, og at han skulle betale sin gjeld.
26Da falt tjenesten ned og tilba ham og sa: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren medfølelse med den tjeneren, og tilgav ham gjelden.
28Men da denne tjeneren gikk ut, fant han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Og han grep tak i ham, kvelte ham og sa: Betal hva du skylder.
29Da falt medtjenesten ned for hans føtter og ba ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke, men gikk og kastet ham i fengsel inntil han kunne betale alt han skyldte.
31Da de andre medtjenestene så hva som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren til seg den tjeneren og sa: Du onde tjener, all den gjelden lot jeg deg slippe, fordi du ba meg.
33Skulle ikke også du ha medfølelse med din medtjener, slik jeg hadde medfølelse med deg?
34Og herren ble vred og overgav ham til fangene inntil han kunne betale all sin gjeld.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, hvis ikke hver av dere fra sitt hjerte tilgir sin bror sine feiltrinn.
14For slik er det som en mann som reiste bort, han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendommer.
15Til den ene gav han fem talenter, til den andre to, og til den tredje ett, hver etter hans evne; så reiste han bort.
18Men han som hadde fått ett talent, gikk bort, gravde ned talentet i jorden og skjulte pengene for sin herre.
19Etter lang tid kom Herren til de tjenerne og krevde regnskap fra dem.
1Jesus svarte og sa igjen til dem i parabler:
2Guds rike er som en konge som organiserte bryllup for sin sønn.
3Og han sendte sine tjenere for å innby de inviterte til bryllupet, men de nektet å komme.
21Da gikk Peter frem til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal jeg tilgi min bror når han synder mot meg? Opptil sju ganger?
22Jesus sa til ham: Jeg sier ikke til deg inntil sju ganger, men helt opptil sytti ganger sju.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongedømmet, befalte han at de tjenere skulle kalles frem som han hadde gitt pengene, for å vite hva hver enkelt hadde gjort med dem.
1For liksom en huseier som dro ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vindyrkingen sin,
2Da de ble enige om dagslønnen, sendte han dem til vinmarken.
12Han sa derfor: "En edelmann reiste til et land langt borte for å motta et kongerike og så vende tilbake."
13Han kalte ti av sine tjenere og ga dem ti miner og sa til dem: "Drive handel inntil jeg kommer."
5Og han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte penger til sin herre og spurte den første: Hvor mye skylder du til min herre?
22Han sa til ham: "Fra din egen munn dømmer jeg deg, onde tjener. Du vet at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd."
23Hvorfor gav du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ta dem med rente, når jeg kom tilbake?"
24Og han sa til de som sto der: "Ta fra ham minen og gi den til han som har de ti miner."
13Da sa kongen til sine menn: Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket; der skal det bli gråt og tannknirking.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble anklaget for å sløse bort eiendelene hans.
2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din; for du kan ikke lengre være forvalter.
41Det var to gjeldsmenn som skyldte en pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
7Da kongen hørte dette, ble han rasende; han sendte sine hærer for å ødelegge morderne og brenne byen deres.
8Så sa han til sine tjenere: Bryllupsfesten er klar, men de inviterte var ikke egnet.
30Og kast den udugelige tjeneren ut i det ytre mørket; der skal det være gråt og tanngnissel.
27Det var derfor nødvendig at du hadde satt pengene mine til renter hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt med rente tilbake når jeg kom."
28Ta derfor talentet fra ham, og gi det til ham som har de ti talentene.
1Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut en stamp, og bygde et tårn. Deretter overlot han den til vingårdsmennene og reiste bort.
2Og han sendte en tjener til vingårdsmennene for å hente inn frukten av vingården på riktig tid.
7Hvilken av dere har en slave som pløyer eller gjeter, og sier til ham når han kommer inn fra marken: 'Sett deg ned og spis?'
7Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre korer hvete. Og han sier til ham: Ta regnskapet ditt, og skriv åtti.
47Igjen er himmelriket som et garn som ble kastet ut i havet og samlet fisk av alle slag.
1Da skal himmelriket være som ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
33Hør en annen lignelse: En vinbønd plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en stamp i den, bygde et tårn, leide den ut til vinbønder og dro bort.
34Da tiden for høsten kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente fruktene.
21Da kom tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husfaderen sint og sa til sin tjener: 'Gå straks ut til byens torg og gater, og før inn hit de fattige, vanføre, blinde og lame.'
9Han begynte å fortelle denne lignelsen til folket: "En mann plantet en vingård og leide den ut til dyrkere og drog bort i lang tid."
43Salig er den tjener som hans herre finner slik når han kommer.