Matteus 22:7
Da kongen hørte dette, ble han rasende; han sendte sine hærer for å ødelegge morderne og brenne byen deres.
Da kongen hørte dette, ble han rasende; han sendte sine hærer for å ødelegge morderne og brenne byen deres.
Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte hæren sin, utryddet disse morderne og brente byen deres.
Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte ut soldatene sine, drepte disse morderne og brente byen deres.
Da kongen hørte det, ble han vred. Han sendte ut hærstyrkene sine, drepte morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte dette, ble han rasende, og han sendte ut sine hærer og ødela de morderne og brente opp byen deres.
Da sa kongen til sine hærer: Send soldater, og ødelegg de drapsmennene, og brenn opp byen deres.
Da kongen hørte det, ble han sint. Han sendte ut hæren sin, ødela morderne og satte ild på byen deres.
Da kongen hørte om dette, ble han vred: og han sendte ut sine hærer, ødela disse mordere, og brente opp deres by.
Da kongen fikk høre dette, ble han rasende. Han sendte sine tropper, ødela morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine hærer, utryddet disse morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte dette, ble han rasende, og han sendte ut sin hær for å ødelegge morderne og brenne ned deres by.
Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
Da ble kongen sint. Han sendte ut troppene sine, og de drepte morderne og brente ned byen deres.
The king was enraged. He sent his army, destroyed those murderers, and burned their city.
Da kongen hørte dette, ble han rasende. Han sendte ut sine tropper, ødela morderne og brente ned byen deres.
Men der Kongen det hørte, blev han vred, og skikkede sine Hære ud, og ødelagde disse Manddrabere og satte Ild paa deres Stad.
But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.
Da kongen hørte om dette, ble han rasende. Han sendte sine hærskarer, ødela morderne og satte byen deres i brann.
But when the king heard about it, he was angry: and he sent out his armies, destroyed those murderers, and burned up their city.
But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.
Da kongen hørte det, ble han sint, og han sendte sine hærer, ødela morderne og brente byen deres.
Da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine soldater, ødela disse morderne og brente byen deres.
Men kongen ble vred; han sendte hærene sine og utslettet de morderne og brente byen deres.
Da ble kongen vred, og han sendte sine soldater og ødela morderne og brant ned byen deres.
When the kinge hearde that he was wroth and send forth his warryers and distroyed those murtherers and brent vp their cyte.
When the kynge herde that, he was wroth, and sent forth his warryers, and destroyed those murtherers, and set fyre vpon their cite.
But when the King heard it, he was wroth, and sent foorth his warriers, and destroyed those murtherers, and burnt vp their citie.
But when the kyng hearde therof, he was wroth, and sent foorth his men of warre, and destroyed those murtherers and brent vp their citie.
‹But when the king heard› [thereof], ‹he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.›
When the king heard that, he was angry, and he sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.
`And the king having heard, was wroth, and having sent forth his soldiers, he destroyed those murderers, and their city he set on fire;
But the king was wroth; and he sent his armies, and destroyed those murderers, and burned their city.
But the king was wroth; and he sent his armies, and destroyed those murderers, and burned their city.
But the king was angry; and he sent his armies, and those who had put his servants to death he gave to destruction, burning down their town with fire.
When the king heard that, he was angry, and sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.
The king was furious! He sent his soldiers, and they put those murderers to death and set their city on fire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jesus svarte og sa igjen til dem i parabler:
2Guds rike er som en konge som organiserte bryllup for sin sønn.
3Og han sendte sine tjenere for å innby de inviterte til bryllupet, men de nektet å komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, mitt bryllup er klart; mine okser og kalver er slaktet, og alt er klart; kom til min fest.
5Men de som var invitert, ville ikke komme; den ene dro til sin egen åker, den andre til sin handel.
6Men de øvrige grep tak i hans tjenere, foraktet dem og drepte dem.
8Så sa han til sine tjenere: Bryllupsfesten er klar, men de inviterte var ikke egnet.
9Gå derfor til veikryssene, og inviter så mange dere finner til bryllupet.
10Og de gikk ut til veikryssene og samlet så mange de fant, både onde og gode; bryllupssalen ble fylt med gjester.
11Da kongen kom inn for å se på de som satt til bords, så han en mann som ikke var kledd i bryllupsklær.
12Og han sa til ham: Venn, hvordan kunne du komme inn hit uten bryllupsklær? Men mannen var stum.
13Da sa kongen til sine menn: Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket; der skal det bli gråt og tannknirking.
14For mange er kalt, men de utvalgte er få.
7Men vingårdsmennene sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så får vi arven.
8Og de tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdseieren gjøre? Han vil komme og straffe vingårdsmennene, og gi vingården til andre.
33Hør en annen lignelse: En vinbønd plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en stamp i den, bygde et tårn, leide den ut til vinbønder og dro bort.
34Da tiden for høsten kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente fruktene.
35Vinbøndene tok hans tjenere; en slo de, en annen drepte de, og en annen stenket de.
36Han sendte igjen flere tjenere, flere enn de første, og de behandlet dem på samme måte.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil skamme seg over min sønn.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arving; kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39De tok ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han vil ødelegge dem grusomt og leie vingården ut til andre vinbønder som vil gi ham fruktene når tiden kommer.
14Da de så ham, sa dyrkerne til hverandre: "Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så blir arven vår."
15De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han vil komme og ødelegge disse dyrkerne, og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: "Må det ikke skje!"
27Men de mine fiender, som ikke ville ha meg som konge, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne."
1Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut en stamp, og bygde et tårn. Deretter overlot han den til vingårdsmennene og reiste bort.
2Og han sendte en tjener til vingårdsmennene for å hente inn frukten av vingården på riktig tid.
3Men de tok imot ham, slo ham, og sendte ham bort uten noe.
4Og han sendte igjen en annen tjener til dem; denne slo de med steiner, mishandlet ham grovt, og sendte ham bort.
5Og han sendte enda en, og denne drepte de, og mange andre: noen slo de, andre drepte de.
42Og de skal kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissing.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
21Da kom tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husfaderen sint og sa til sin tjener: 'Gå straks ut til byens torg og gater, og før inn hit de fattige, vanføre, blinde og lame.'
12Og han sendte en tredje; men også ham såret de og kastet ut.
31Da de andre medtjenestene så hva som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
34Og herren ble vred og overgav ham til fangene inntil han kunne betale all sin gjeld.
12Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og tenners gnissel.
50Og de skal kaste dem i ildovnen; der skal det være gråt og tenners gnissing.
27Og straks sendte kongen en bøddel og befalte at hans hode skulle bringes. Og han dro bort og halshugget ham i fengselet,
30Og kast den udugelige tjeneren ut i det ytre mørket; der skal det være gråt og tanngnissel.
10Og til riktig tid sendte han en tjener til dyrkerne for å få noe av frukten fra vingården; men de slo ham og sendte ham tilbake med tomme hender.
14Men innbyggerne i hans land hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: "Vi vil ikke ha denne mannen til konge over oss."
51og han skal hogge ham i stykker og sette ham sammen med hyklerne; der skal det være gråt og tenners gnissel.
7Jesus begynte å tale en lignelse til dem som var invitert, da han la merke til hvordan de valgte de beste plassene, og sa til dem: