Lukas 19:14
Men innbyggerne i hans land hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: "Vi vil ikke ha denne mannen til konge over oss."
Men innbyggerne i hans land hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: "Vi vil ikke ha denne mannen til konge over oss."
Men hans landsmenn hatet ham og sendte et bud etter ham og sa: Vi vil ikke ha denne mannen til å være konge over oss.
Men hans landsmenn hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: ‘Vi vil ikke ha denne mannen til konge over oss.’
Men borgerne hans hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.’
Men hans borgere hatet ham, og sendte en utsending etter ham og sa: «Vi vil ikke ha denne mannen til å herske over oss.»
Men innbyggerne i hans land hatet ham og sendte et bud etter ham, som sa: «Vi vil ikke ha denne mannen til å regjere over oss.»
Men innbyggerne der hatet ham og sendte etter ham med beskjed: ‘Vi vil ikke ha denne til konge over oss.’
Men hans borgere hatet ham, og sendte sendemenn etter ham og sa: Vi vil ikke ha denne mann til konge over oss.
Men innbyggerne hans hatet ham, og de sendte en delegasjon etter ham og sa: 'Vi vil ikke ha denne mannen som konge over oss.'
Men innbyggerne hans hatet ham og sendte bud etter ham og sa: Vi vil ikke ha denne mannen til å herske over oss.
Men byens innbyggere hatet ham og sendte et bud: 'Vi vil ikke at denne mannen skal råde over oss.'
Men hans landsmenn hatet ham og sendte bud etter ham og sa: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.’
Men hans landsmenn hatet ham og sendte bud etter ham og sa: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.’
Men hans borgere hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: 'Vi vil ikke at denne mannen skal herske over oss.'
But his citizens hated him and sent a delegation after him, saying, 'We don’t want this man to reign over us.'
Men hans landsmenn hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: 'Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.'
Men hans (Riges) Borgere hadede ham, og skikkede Sendebud efter ham og lode sige: Vi ville ikke, at denne skal regjere over os.
But his citizens hated him, and sent a message after him, saying, We will not have this man to reign over us.
Men folkene hans hatet ham, og sendte en delegasjon etter ham og sa: 'Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.'
But his citizens hated him and sent a message after him, saying, We will not have this man to reign over us.
But his citizens hated him, and sent a message after him, saying, We will not have this man to reign over us.
Men borgerne hans hatet ham og sendte et sendebud etter ham, og sa: 'Vi vil ikke at denne mannen skal herske over oss.'
Men hans borgere hatet ham og sendte et sendebud etter ham og sa: Vi vil ikke at denne skal herske over oss.
Men hans borgere hatet ham og sendte en utsending etter ham, for de ville ikke at han skulle være konge over dem.
Men hans folk hatet ham og sendte en delegasjon etter ham med beskjed: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal herske over oss.’
But his citesens hated him and sent messengers after him sayinge: We will not have this man to raygne over vs.
But his citesyns hated him, and sent a message after him, and sayde: We wil not haue this man to raigne ouer vs.
Nowe his citizens hated him, and sent an ambassage after him, saying, We will not haue this man to reigne ouer vs.
But his citezins hated hym, and sent a message after hym, saying: We wyll not haue this man to raigne ouer vs.
‹But his citizens hated him, and sent a message after him, saying, We will not have this› [man] ‹to reign over us.›
But his citizens hated him, and sent an envoy after him, saying, 'We don't want this man to reign over us.'
and his citizens were hating him, and did send an embassy after him, saying, We do not wish this one to reign over us.
But his citizens hated him, and sent an ambassage after him, saying, We will not that this man reign over us.
But his citizens hated him, and sent an ambassage after him, saying, We will not that this man reign over us.
But his people had no love for him, and sent representatives after him, saying, We will not have this man for our ruler.
But his citizens hated him, and sent an envoy after him, saying, 'We don't want this man to reign over us.'
But his citizens hated him and sent a delegation after him, saying,‘We do not want this man to be king over us!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongedømmet, befalte han at de tjenere skulle kalles frem som han hadde gitt pengene, for å vite hva hver enkelt hadde gjort med dem.
16Den første kom frem og sa: "Herre, din mine har tjent ti miner til."
17Og han sa til ham: "Bra, gode tjener! Fordi du har vært trofast med lite, skal du få myndighet over ti byer."
22Han sa til ham: "Fra din egen munn dømmer jeg deg, onde tjener. Du vet at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd."
23Hvorfor gav du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ta dem med rente, når jeg kom tilbake?"
24Og han sa til de som sto der: "Ta fra ham minen og gi den til han som har de ti miner."
25(De sa til ham: "Herre, han har ti miner.")
26For jeg sier dere: Til den som har, skal det bli gitt, men den som ikke har, skal selv det han har bli tatt fra ham.
27Men de mine fiender, som ikke ville ha meg som konge, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne."
12Han sa derfor: "En edelmann reiste til et land langt borte for å motta et kongerike og så vende tilbake."
13Han kalte ti av sine tjenere og ga dem ti miner og sa til dem: "Drive handel inntil jeg kommer."
15Men de ropte: «Bort med ham! Korsfest ham!» Pilatus sa til dem: «Skal jeg korsfeste deres konge?» De øverste prestene svarte: «Vi har ikke annen konge enn keiseren.»
5Men de som var invitert, ville ikke komme; den ene dro til sin egen åker, den andre til sin handel.
6Men de øvrige grep tak i hans tjenere, foraktet dem og drepte dem.
7Da kongen hørte dette, ble han rasende; han sendte sine hærer for å ødelegge morderne og brenne byen deres.
8Så sa han til sine tjenere: Bryllupsfesten er klar, men de inviterte var ikke egnet.
14Da de så ham, sa dyrkerne til hverandre: "Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så blir arven vår."
15De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han vil komme og ødelegge disse dyrkerne, og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: "Må det ikke skje!"
3Og han sendte sine tjenere for å innby de inviterte til bryllupet, men de nektet å komme.
30Men han ville ikke, men gikk og kastet ham i fengsel inntil han kunne betale alt han skyldte.
31Da de andre medtjenestene så hva som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde skjedd.
7Men vingårdsmennene sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så får vi arven.
8Og de tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
13Da sa kongen til sine menn: Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket; der skal det bli gråt og tannknirking.
41De svarte: Han vil ødelegge dem grusomt og leie vingården ut til andre vinbønder som vil gi ham fruktene når tiden kommer.
19Og han sa også til ham: "Og du skal være over fem byer."
20Så kom en annen og sa: "Herre, her er din mine som jeg har hatt gjemt i et klut."
3Men de tok imot ham, slo ham, og sendte ham bort uten noe.
4Og han sendte igjen en annen tjener til dem; denne slo de med steiner, mishandlet ham grovt, og sendte ham bort.
13Ingen servant kan tjene to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde fast ved den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon.
35Vinbøndene tok hans tjenere; en slo de, en annen drepte de, og en annen stenket de.
36Han sendte igjen flere tjenere, flere enn de første, og de behandlet dem på samme måte.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil skamme seg over min sønn.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arving; kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39De tok ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
12Pilatus forsøkte derfor å sette ham fri, men jødene ropte: «Hvis du setter ham fri, er du ikke venn med keiseren! Hver den som gjør seg til konge, er i opposisjon til keiseren.»
2De begynte å anklage ham og sa: "Vi har funnet denne mannen som leder folket på avveie, hindrer folkene i å betale skatt til keiseren, og sier at han selv er Kristus, kongen."
9Han begynte å fortelle denne lignelsen til folket: "En mann plantet en vingård og leide den ut til dyrkere og drog bort i lang tid."
10Og til riktig tid sendte han en tjener til dyrkerne for å få noe av frukten fra vingården; men de slo ham og sendte ham tilbake med tomme hender.
11Og han sendte enda en tjener; dem også slo de og vanærte, og sendte ham tilbake med tomme hender.
12Og han sendte en tredje; men også ham såret de og kastet ut.
14For slik er det som en mann som reiste bort, han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendommer.
43Derfor sier jeg til dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer fruktene.
27Men han som gjorde urett mot sin neste, avviste ham og sa: "Hvem har satt deg til overhode og dommer over oss?"
14Men han sa til ham: "Mann, hvem gjorde meg til dommer eller megler over dere?"
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.