Lukas 10:40
Men Marta var travelt opptatt med mye tjeneste; hun gikk frem og sa: "Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg stå alene med tjenesten? Si til henne at hun må hjelpe meg!"
Men Marta var travelt opptatt med mye tjeneste; hun gikk frem og sa: "Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg stå alene med tjenesten? Si til henne at hun må hjelpe meg!"
Men Marta var opptatt med mye tjeneste. Hun kom bort til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om å tjene? Si derfor til henne at hun må hjelpe meg.
Men Marta var travelt opptatt med mye tjeneste. Hun kom og sa: "Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om å tjene? Si derfor til henne at hun må hjelpe meg."
Men Marta var travelt opptatt med mye tjeneste. Hun kom bort og sa: Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min har latt meg være alene om å tjene? Si da til henne at hun skal hjelpe meg.
Men Marta var opptatt med mye tjeneste, og kom til ham og sa: Herre, bryr det deg ikke om at min søster har latt meg tjene alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.
Men Martha var opptatt med mye tjeneste, og kom til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg tjene alene? Be henne derfor at hun hjelper meg.
Men Marta var opptatt med alt som skulle ordnes, og hun kom til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg være alene om å tjene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.
Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles til, og hun kom og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene om å tjene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.
Men Marta var travelt opptatt med mye arbeid. Hun kom bort til ham og sa: 'Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om alt arbeidet? Si til henne at hun skal hjelpe meg.'
Men Marta var opptatt med all tjenesten og kom bort til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om å tjene? Si at hun skal hjelpe meg.
Men Marta var opptatt med all serveringen, og da hun kom til ham, sa hun: «Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min lar meg gjøre alt arbeidet alene? Be henne derfor om å hjelpe meg.»
Men Marta var opptatt med alt arbeid som skulle gjøres. Hun gikk bort til ham og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si derfor til henne at hun hjelper meg.»
Men Marta var opptatt med alt arbeid som skulle gjøres. Hun gikk bort til ham og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si derfor til henne at hun hjelper meg.»
Marta derimot ble distrahert av all tjenesten, og hun kom bort til ham og sa: 'Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min har latt meg tjene alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.'
But Martha was distracted by much serving. So she came to Him and asked, 'Lord, do You not care that my sister has left me to serve alone? Tell her, therefore, to help me.'
Men Marta var opptatt med mye tjeneste. Hun kom til ham og sa: 'Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om å tjene? Si derfor til henne at hun skal hjelpe meg.'
Men Martha gjorde sig her og der Umage med megen Opvartning; hun traadte da frem og sagde: Herre! bekymrer du dig ikke om, at min Søster haver forladt mig, saa at jeg maa opvarte alene? siig hende dog, at hun kommer mig til Hjælp.
But Martha was cumbered about much serving, and came to him, and said, Lord, dost thou not care that my sister hath left me to serve alone? bid her therefore that she help me.
Men Marta ble opptatt av alt hun skulle stelle i stand. Hun gikk bort til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om å tjene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.
But Martha was distracted with much serving, and she approached him and said, Lord, do you not care that my sister has left me to serve alone? Therefore tell her to help me.
But Martha was cumbered about much serving, and came to him, and said, Lord, dost thou not care that my sister hath left me to serve alone? bid her therefore that she help me.
Men Marta var opptatt med mye tjeneste, og hun kom og sa: "Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om tjenesten? Be henne derfor å hjelpe meg."
Men Marta var opptatt med alt som skulle gjøres. Hun gikk bort til ham og sa: 'Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre tjenesten alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.'
Men Marta var opptatt med mye tjeneste, og hun kom til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene med å tjene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.
Marta var derimot opptatt med alt arbeidet rundt serveringen. Hun kom bort til ham og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene med alt arbeidet? Si til henne at hun skal hjelpe meg.»
And Martha was combred about moche servinge and stode and sayde: Master doest thou not care that my sister hath leeft me to minister alone? Byd her therfore that she helpe me.
But Martha made hirself moch to do, for to serue him. And she stepte vnto him, and sayde: LORDE, carest thou not, that my sister letteth me serue alone? Byd her therfore, that she helpe me.
But Martha was combred about much seruing, and came to him, and saide, Master, doest thou not care that my sister hath left me to serue alone? bid her therefore, that she helpe me.
But Martha was cumbred about much seruing, and came to hym, & saide: Lorde, doest thou not care that my sister hath lefte me to serue alone? Byd her therfore that she helpe me.
But Martha was cumbered about much serving, and came to him, and said, Lord, dost thou not care that my sister hath left me to serve alone? bid her therefore that she help me.
But Martha was distracted with much serving, and she came up to him, and said, "Lord, don't you care that my sister left me to serve alone? Ask her therefore to help me."
and Martha was distracted about much serving, and having stood by him, she said, `Sir, dost thou not care that my sister left me alone to serve? say then to her, that she may partake along with me.'
But Martha was cumbered about much serving; and she came up to him, and said, Lord, dost thou not care that my sister did leave me to serve alone? bid her therefore that she help me.
But Martha was cumbered about much serving; and she came up to him, and said, Lord, dost thou not care that my sister did leave me to serve alone? bid her therefore that she help me.
But Martha had her hands full of the work of the house, and she came to him and said, Lord, is it nothing to you that my sister has let me do all the work? Say to her that she is to give me some help.
But Martha was distracted with much serving, and she came up to him, and said, "Lord, don't you care that my sister left me to serve alone? Ask her therefore to help me."
But Martha was distracted with all the preparations she had to make, so she came up to him and said,“Lord, don’t you care that my sister has left me to do all the work alone? Tell her to help me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Jesus svarte og sa til henne: "Marta, Marta, du er bekymret og lar deg drive av mange ting."
42Men bare ett er nødvendig: Maria har valgt den gode delen, som ikke skal tas fra henne."
37Han sa: "Den som viste barmhjertighet mot ham." Jesus sa da til ham: "Gå du og gjør likeså."
38Det skjedde mens de gikk videre, at han kom inn i en landsby; og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
39Og hun hadde en søster som hette Maria, som satt ved Jesu føtter og hørte hans ord.
19Mange jøder hadde da kommet for å trøste Marta og Maria i forhold til deres bror.
20Da Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham, men Maria satt fortsatt hjemme.
21Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min ha dødd.»
22Men jeg vet at selv nå vil Gud gi deg alt du ber om.»
23Jesus sa til henne: «Din bror skal komme tilbake til livet.»
24Marta sa til ham: «Jeg vet at han skal oppstå igjen på den siste dagen.»
28Da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte på Maria, søsteren sin, og hvisket: «Mester er her og kaller på deg.»
29Da hun hørte dette, reiste hun seg raskt og gikk til ham.
30Jesus hadde ikke enda kommet inn i landsbyen, men var der hvor Marta hadde møtt ham.
31Da jødene, som var sammen med Maria i huset for å trøste henne, så at hun stod opp raskt og gikk ut, sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
32Maria kom dit hvor Jesus var, og da hun så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.»
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet med henne gråte, ble han opprørt i ånden og dypt rørt.
2De gjorde derfor et festmåltid for ham der, og Marta fungerte som tjener.
3Da tok Maria en flaske med ren og svært kostbar nardus, og salvet Jesu føtter. Hun tørket dem med håret sitt, og huset ble fylt med duften av salven.
5For det kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. De begynte å kritisere henne.
6Men Jesus sa: "La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har utført en god gjerning for meg."
7For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem; men meg har dere ikke alltid.
8Det hun har gjort, er en god gjerning for meg; hun har forberedt min kropp til gravlegging.
1Det var en mann ved navn Lasarus, som kom fra Betania, landsbyen til Maria og hennes søster Marta.
2(Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med håret sitt; hennes bror Lasarus var syk.)
3Søstrene sendte bud til ham og sa: «Herre, se, ham som du elsker, er syk.»
5Jesus elsket Marta, søsteren hennes, og Lasarus.
10Men Jesus visste hva de tenkte og sa til dem: «Hvorfor forstyrrer dere denne kvinnen? Hun har gjort en god gjerning for meg.»
7Jesus sa derfor: «La henne være; hun har spart dette til min begravelsesdag.»
39Jesus sa: «Ta bort steinen.» Marta, søsteren til den døde, sa til ham: «Herre, han lukter allerede, for han har vært død i fire dager.»
40Jesus sa til henne: «Jeg sa deg at hvis du tror, skal du se Guds herlighet.»
25Kvinnen kom og kastet seg ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!
36Men han sa til dem: "Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?"
23Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
7Hvilken av dere har en slave som pløyer eller gjeter, og sier til ham når han kommer inn fra marken: 'Sett deg ned og spis?'
8Nei, han vil si til ham: 'Gjør klar det jeg skal spise, og bind beltet ditt; tjen meg til jeg har spist og drukket; og først etterpå kan du spise og drikke selv.'
31Og han sa til dem: "Kom dere selv bort til et øde sted, og hvil dere litt; for det var mange som kom og gikk, og de hadde ikke engang tid til å spise."
13Ingen servant kan tjene to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde fast ved den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon.
13En av folkemengden sa til ham: "Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg."
4Jesus svarte henne: "Hva har dette med deg å gjøre? Kvinne, min time er ennå ikke kommet."
16Jesus sier til henne: "Maria!" Hun snur seg og sier til ham: "Rabbi!" som betyr Lærer.
22Og tjeneren sa: 'Herre, det er gjort som du beordret, men det er fortsatt plass.'
27For hvem er størst, han som sitter til bords eller han som tjener? Er det ikke han som sitter til bords? Men jeg er blant dere som en tjener.
24Ingen kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og penger.
41(De som da han var i Galilea, fulgte ham og tjente ham; mange andre som hadde kommet opp med ham til Jerusalem.)
6for vennen min har kommet til meg fra en reise, og jeg har ingenting å gi ham.
43Og etter å ha sagt dette, ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»
28Peter begynte å si til ham: "Se, vi har gitt slipp på alt for å følge deg."
10I huset spurte disiplene ham igjen om ekteskapet.
44Og han snudde seg mot kvinnen og sa til Simon: 'Ser du denne kvinnen? Da jeg gikk inn i huset ditt, ga du meg ikke vann til føttene, men hun har vått mine føtter med tårene sine og tørket dem med håret sitt.'