Matteus 14:30

NT, oversatt fra gresk

Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og begynte å synke; han ropte og sa: "Herre, frels meg!"

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Tim 4:16-17 : 16 Ingen var med meg under min første forsvarstale; alle forlot meg; må ikke dette tilregnes dem. 17 Men Herren stod ved min side og styrket meg, så jeg kunne fullføre forkynnelsen, så alle folkeslag skulle høre den; og jeg ble berget ut fra løvens gap.
  • Luk 22:54-61 : 54 Hver dag var jeg hos dere i templet, og dere rakte ikke ut hendene mot meg; men dette er deres time, og mørkets makt. 55 Og da de hadde tent et bål midt på plassen, og sittet sammen, satt Peter midt blant dem. 56 Da en tjenestepike så ham sittende ved lyset, så hun på ham og sa: Også denne mannen var med ham. 57 Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke. 58 Og etter en kort stund så en annen ham og sa: Også du er en av dem. Men Peter sa: Jeg kjenner ham ikke. 59 Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han fortsatte å tale, sang hanen. 60 Og Herren vendte seg og så på Peter. Og Peter husket ordet fra Herren, som han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du tre ganger fornekte meg. 61 Og Herren vendte seg og så på Peter. Peter husket ordet til Herren, som han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du tre ganger fornekte meg.
  • Joh 18:25-27 : 25 Peter sto der og varmet seg. De sa til ham: Er ikke du også en av hans disipler? Han nektet og sa: Jeg er ikke. 26 En av tjenerne til den øverste presten, en slektning av ham Peter hadde hogd øret av, sa: Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham? 27 Peter fornektet igjen; og straks sang hane.
  • 2 Kor 12:7-9 : 7 Og for at jeg ikke skal bli opphøyet på grunn av de mange åpenbaringene, fikk jeg en torn i kroppen, en engel fra Satan, for å plage meg, så jeg ikke skal bli opphøyet. 8 For dette ba jeg Herren tre ganger, at det måtte tas bort fra meg. 9 Og han sa til meg: "Min nåde er tilstrekkelig for deg; min kraft fullendes i svakhet." Derfor vil jeg glede meg mer over mine svakheter, så Kristi kraft kan hvile over meg. 10 Derfor er jeg tilfreds i svakheter, i forakt, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.
  • Matt 8:24-25 : 24 Og se, det brøt ut en voldsom storm på sjøen, slik at båten nesten ble skjult av bølgene. Men han sov. 25 Da kom disiplene til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under!'
  • Matt 26:69-75 : 69 Men Peter satt utenfor i gården, og en tjenerinne kom til ham og sa: «Du var også med Jesus fra Galilea.» 70 Men han benektet det foran alle og sa: «Jeg vet ikke hva du snakker om.» 71 Da han gikk ut til porten, så han en annen, og hun sa til dem som var der: «Denne mannen var med Jesus fra Nasaret.» 72 Og han benektet igjen med ed, og sa: «Jeg kjenner ikke mannen.» 73 Kort tid etter kom de som sto nærmere og sa til Peter: «Sannelig, du er også en av dem; for måten du snakker på avslører deg.» 74 Da begynte han å forbande seg og sverge, og sa: «Jeg kjenner ikke mannen.» Og straks gol hanen. 75 Og Peter husket Jesu ord, som han hadde sagt til ham: «Før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.
  • Mark 14:38 : 38 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse. Ånden er villig, men kjødveget er svakt.
  • Mark 14:66-72 : 66 Og mens Peter var nede i gården, kom en tjenestepike til ypperstepresten: 67 Og da hun fikk se Peter som varmet seg, så hun på ham og sa: "Også du var med Jesus fra Nasaret." 68 Men han fornektet det og sa: "Jeg vet ikke, og forstår ikke hva du mener." Og han gikk ut til inngangen; og hanen gol. 69 Og tjenestepiken så igjen på ham, og begynte å si til dem som sto der: "Dette er en av dem." 70 Men han fornektet det igjen. Og etter en liten stund sa de igjen til Peter: "Sannelig, du er en av dem, for du er Galilæer, og din tale stemmer overens." 71 Men han begynte å anathema og sverge: "Jeg kjenner ikke denne mannen dere snakker om." 72 Og straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter på det ordet som Jesus hadde sagt til ham: "Før hanen galer to ganger, vil du fornekte meg tre ganger." Og han brast i gråt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 14:31-33
    3 vers
    86%

    31Straks rakte Jesus ut hånden, tok tak i ham og sa: "Du lille troende, hvorfor tvilte du?"

    32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.

    33Og de som var i båten, tilbad ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."

  • Matt 14:24-29
    6 vers
    85%

    24Men båten var allerede midt på sjøen, plaget av bølgene, for vinden var imot dem.

    25Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Og da disiplene så ham gående på sjøen, ble de redde og sa: "Det er et spøkelse!" Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot, jeg er her; vær ikke redde."

    28Da svarte Peter ham og sa: "Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet."

    29Og han sa: "Kom nærmere!" Og Peter gikk ned fra båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    81%

    23Så gikk han om bord i båten, og disiplene fulgte ham.

    24Og se, det brøt ut en voldsom storm på sjøen, slik at båten nesten ble skjult av bølgene. Men han sov.

    25Da kom disiplene til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under!'

    26Han svarte: 'Hvorfor er dere redd, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.

    27Mennene undret seg og sa: 'Hva slags mann er dette, som både vinden og sjøen adlyder?'

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    79%

    47Og da det var blitt kveld, var båten midt i sjøen, og han var alene på land.

    48Og han så at de ble tvunget til å ro, fordi vinden var imot dem; og i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ønsket å gå forbi dem.

    49Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte ut.

    50For de så ham alle, og de ble redde. Men straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde."

    51Og han steg om bord i båten til dem, og vinden stilnet; og de var overmåte forundret, og de undret seg.

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    78%

    22En dag skjedde det at han gikk ombord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av innsjøen. Og de la ut.

    23Mens de seilte, la han seg til å sove; og det kom en storm av vind over innsjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.

    24De gikk til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under! Men han reiste seg og talte strengt til vinden og til bølgene, og de stilnet, og det ble ro.

    25Han sa til dem: Hvor er troen deres? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hvem kan denne mannen være? For han befaler selv vinden og vannet, og de adlyder ham.

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    78%

    35Og han sa til dem, "Når kvelden kom, la oss dra over til den andre siden."

    36Og de forlot folkemengden og tok ham med seg, slik han var i båten. Og det var også andre båter med ham.

    37Og det kom en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, slik at den var i ferd med å fylles.

    38Og han var i akterstedet, sovende på puten. De vekket ham og sa til ham, "Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?"

    39Og han våknet, og talte til vinden, og sa til havet, "Ti stillhet! Vær stille!" Og vinden la seg, og det ble stor stillhet.

    40Og han sa til dem, "Hvorfor er dere så redde? Hvordan har dere ikke tro?"

    41Og de ble meget redde og sa til hverandre, "Hvem er denne mannen, så til og med vinden og havet lyder ham?"

  • Joh 6:16-21
    6 vers
    78%

    16Da kvelden kom, gikk disiplene til sjøen,

    17og de steg i båten og dro over sjøen til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ikke kommet til dem.

    18Men sjøen ble opprørt av en sterk vind.

    19Da de hadde rodd omkring 25 til 30 stadier, fikk de se Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: "Det er meg; vær ikke redde."

    21De ville da ta ham inn i båten, og straks var båten kommet til kysten der de skulle.

  • Luk 5:3-9
    7 vers
    75%

    3Da han gikk ombord i den ene båten, som tilhørte Simon, ba han ham om å legge ut litt fra land, og han satte seg og underviste folkemengden fra båten.

    4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: "Legg ut på dypet og kast garnene dine for å fiske."

    5Simon svarte ham: "Mester, vi har arbeidet hele natten og fått ingenting, men jeg vil kaste garnet på ditt ord."

    6Og da de gjorde det, fanget de en stor mengde fisker, så garnet brast på grunn av den tunge fangsten.

    7Og de ga tegn til de andre i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene så mye at de nesten sank.

    8Da Simon Peter så dette, faldt han på Jesu knær og sa: "Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann."

    9For en stor frykt kom over ham og alle som var med ham, på grunn av fangsten av fiskene de hadde fått.

  • Joh 21:6-7
    2 vers
    72%

    6Og han sa til dem: «Kast nettet på høyre side av båten, så skal dere få fangst.» De kastet det ut, men klarte ikke å dra inn nettet på grunn av den store fangsten.

    7Den disiplen som Jesus elsket, sa til Peter: «Det er Herren!» Da Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg klærne sine (for han var naken) og kastet seg i havet.

  • Mark 9:6
    71%

    6For han visste ikke hva han skulle si, for de var helt forskrekket.

  • Matt 17:7
    70%

    7Og Jesus kom bort til dem, berørte dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redd.»