Romerbrevet 9:26
Og det skal skje, der hvor det ble sagt til dem: "Dere er ikke mitt folk", der skal de bli kalt Guds levende sønner.
Og det skal skje, der hvor det ble sagt til dem: "Dere er ikke mitt folk", der skal de bli kalt Guds levende sønner.
Og det skal skje at der hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det vil skje at på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt Guds levende barn.
Og det skal skje at på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt levende Guds barn.
Og det skal skje at på det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk,» der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje at på det sted hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de bli kalt den levende Guds barn.
Og det skal skje, der det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk,» der skal de bli kalt den levende Guds barn.
Og det skal skje på det stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt den levende Guds barn.
Og det skal komme en tid da, i det stedet hvor det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', at de skal kalles barn av den levende Gud.
Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn.
Og det skal skje, på det stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', der skal de kalles levende Guds barn.
And in the very place where it was said to them, ‘You are not my people,’ there they will be called ‘sons of the living God.’
Og det skal skje på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt Den levende Guds barn.
og det skal skee, at paa det Sted, hvor der var sagt til dem: I ere ikke mit Folk, der skulle de kaldes den levende Guds Børn.
And it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people; there shall they be called the children of the living God.
Og det skal skje at det på det stedet hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt den levende Guds barn.
And it shall come to pass, that in the place where it was said to them, You are not My people, there they shall be called the children of the living God.
And it shall come to pass, that in the place where it was said unto them, Ye are not my people; there shall they be called the children of the living God.
Og det skal skje der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk,' der skal de kalles 'den levende Guds barn.'
og det skal være—på stedet hvor det ble sagt til dem, Dere er ikke Mitt folk; der skal de kalles den levende Guds sønner.
Og det skal skje at der hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de bli kalt den levende Guds barn.
Og det skal skje at der det ble sagt til dem, Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
And it shall come to passe in the place where it was sayd vnto them ye are not my people: that there shalbe called the chyldren of the lyvynge God.
And it shal come to passe in ye place, where it was sayde vnto them: Ye are not my people, there shal they be called the children of the lyuynge God.
And it shalbe in the place where it was said vnto them, Ye are not my people, that there they shalbe called, The children of the liuing God.
And it shall come to passe, that in the place where it was sayde vnto them: Ye are not my people, there shall they be called ye chyldren of the lyuyng God.
And it shall come to pass, [that] in the place where it was said unto them, Ye [are] not my people; there shall they be called the children of the living God.
"It will be that in the place where it was said to them, 'You are not my people,' There they will be called 'children of the living God.'"
and it shall be -- in the place where it was said to them, Ye `are' not My people; there they shall be called sons of the living God.'
And it shall be, `that' in the place where it was said unto them, Ye are not my people, There shall they be called sons of the living God.
And it shall be, [that] in the place where it was said unto them, Ye are not my people, There shall they be called sons of the living God.
And in the place where it was said to them, You are not my people, there they will be named the sons of the living God.
"It will be that in the place where it was said to them, 'You are not my people,' There they will be called 'children of the living God.'"
“And in the very place where it was said to them,‘You are not my people,’ there they will be called‘sons of the living God.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24som han også kalte oss, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.
25Som også hos Hosea sier: "Jeg vil kalle mitt folk, dem som ikke er mitt folk; og den som ikke er elsket, vil jeg elske."
27Esaias roper mot Israel: "Selv om antallet av Israels barn er som havets sand, skal bare en rest bli frelst."
6Ikke slik at Guds ord har blitt ugyldig. For ikke alle som er født av Israel, tilhører Israel.
7Og ikke alle som er barn av Abraham, er egentlig hans barn; men: "I Isak skal din ætt kalles."
8Dette betyr: Ikke de som er barna etter kjødet, er Guds barn; men barna etter løftet regnes som hans etterkommere.
9For det ordet om løftet lyder: "Ved denne tid vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn."
10Dere som før ikke var Guds folk; dere som ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.
26Og slik skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Den Frelser skal komme fra Sion, og han skal ta bort ugudelighet fra Jakob.
27Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort syndene deres.
28Når det gjelder evangeliet, er de motstandere for deres skyld; men med tanke på utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene.
1Så sier jeg, har Gud forkastet sitt folk? Aldeles ikke! For jeg er også en israelitt, av Abrahams etterkommere, fra Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han allerede har forutbestemt. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i tiden til profeten Elia, da han klager til Gud over Israel og sier:
19Men jeg spør: Har Israel ikke kjent? Først sier Moses: «Jeg vil vekke dere med det som ikke er et folk; med et tåpende folk vil jeg vække dere.»
20Og Jesaja tør å si: «Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg; jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg.»
17Slik at folkene kan søke Herren, og alle de folkeslagene som er kalt ved mitt navn, sier Herren, som gjør disse tingene.
29Og som Esaias har sagt før: "Hvis ikke Herren, Sebaoth, hadde latt oss få en rest, ville vi vært som Sodoma og lignet Gomorra."
9og for at himmelens folkeslag skal prise Gud for hans miskunn; som det står skrevet: "Derfor vil jeg takke deg blant folkeslagene, og til ditt navn vil jeg synge."
10Og igjen sier han: "Gled dere, folkeslag, med hans folk."
4De er israelittene; til dem hører barnekåret, Guds herlighet, paktene, lovgivningen, gudstjenesten, og løftene;
26og sa: "Gå til dette folket, og si: 'Dere skal høre, men ikke forstå; dere skal se, men ikke oppfatte.'"