Verse 36

Som jeg stridte med deres fedre i ørkenen i Egyptens land, så vil jeg stride med dere, sier den Herre Gud.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Dårlig

  Betydelig avvik fra kildetekstens mening.

• Språkflyt - Utmerket

  Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

• Forståelsesgrad - God

  Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

• Moderne språkbruk - Nøytral

  Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

• Bibelske konsepter - God

  De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

• Flyt med omliggende vers - God

  Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Som jeg dømte deres fedre i Egypts ørken, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen ved Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Som jeg holdt dom over deres fedre i Egyptens ørken, vil jeg også holde dom over dere, sier Herren Gud.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Slik som jeg tilberede deres fedre i Egypts ørken, vil jeg tilberede dere, sier Herren Gud.

• o3-mini KJV Norsk

  Som jeg talte med deres fedre i ødemarken i Egypt, slik skal jeg tale med dere, sier Herren Gud.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Slik som jeg tilberede deres fedre i Egypts ørken, vil jeg tilberede dere, sier Herren Gud.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Som jeg gikk i rette med deres fedre i Egyptens ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Just as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so I will enter into judgment with you, declares the Sovereign LORD.

• biblecontext

  { "verseID": "Ezekiel.20.36", "source": "כַּאֲשֶׁ֤ר נִשְׁפַּ֙טְתִּי֙ אֶת־אֲב֣וֹתֵיכֶ֔ם בְּמִדְבַּ֖ר אֶ֣רֶץ מִצְרָ֑יִם כֵּ֚ן אִשָּׁפֵ֣ט אִתְּכֶ֔ם נְאֻ֖ם אֲדֹנָ֥י יְהוִֽה׃", "text": "*kaʾăšer* *nišpaṭtî* *ʾeṯ*-*ʾăḇôṯêḵem* *bəmiḏbar* *ʾereṣ* *miṣrāyim* *kēn* *ʾiššāp̄ēṭ* *ʾittəḵem* *nəʾum* *ʾăḏōnāy* *YHWH*", "grammar": { "*kaʾăšer*": "preposition + relative pronoun - just as/according to how", "*nišpaṭtî*": "niphal perfect, 1st singular - I entered into judgment", "*ʾeṯ*": "direct object marker", "*ʾăḇôṯêḵem*": "noun, masculine plural construct + 2nd masculine plural suffix - your fathers", "*bəmiḏbar*": "preposition + noun, masculine singular construct - in wilderness of", "*ʾereṣ*": "noun, feminine singular construct - land of", "*miṣrāyim*": "proper noun - Egypt", "*kēn*": "adverb - so/thus", "*ʾiššāp̄ēṭ*": "niphal imperfect, 1st singular - I will enter into judgment", "*ʾittəḵem*": "preposition + 2nd masculine plural suffix - with you", "*nəʾum*": "construct noun, masculine singular - declaration of", "*ʾăḏōnāy*": "noun, masculine singular - Lord/Master", "*YHWH*": "proper noun - the divine name" }, "variants": { "*kaʾăšer*": "just as/according to how/in the same way that", "*nišpaṭtî*": "I entered into judgment/I contended/I executed judgment", "*ʾăḇôṯêḵem*": "your fathers/your ancestors/your forefathers", "*bəmiḏbar*": "in the wilderness of/in the desert of/in the uninhabited region of", "*ʾiššāp̄ēṭ*": "I will enter into judgment/I will contend/I will execute judgment", "*nəʾum*": "declaration of/utterance of/oracle of" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Som jeg dømte deres fedre i Egyptens land ørken, så vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Original Norsk Bibel 1866

  Ligesom jeg gik irette med eders Fædre i Ørken ved Ægypti Land, saa vil jeg gaae irette med eder, siger den Herre Herre.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• KJV 1769 norsk

  Som jeg gikk i rette med deres fedre i Egyptens ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  As I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, says the Lord GOD.

• Norsk oversettelse av Webster

  Slik som jeg gikk i rette med fedrene deres i Egyptens lands ørken, så vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Som jeg dømte deres fedre i Egyptens lands ørken, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

• Norsk oversettelse av BBE

  Slik jeg møtte deres fedre i Egypts land sin ødemark, slik vil jeg også møte dere, sier Herren.

• Coverdale Bible (1535)

  Like as I punished yor forefathers in the wildernesse, so wil I punish you also, saieth the LORDE God.

• Geneva Bible (1560)

  Like as I pleaded with your fathers in the wildernes of the lande of Egypt, so will I pleade with you, saith the Lord God.

• Bishops' Bible (1568)

  Like as I pleaded with your fathers in the wildernesse of Egypt: so wyll I pleade with you also, saith the Lorde God.

• Authorized King James Version (1611)

  Like as I pleaded with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I plead with you, saith the Lord GOD.

• Webster's Bible (1833)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, says the Lord Yahweh.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  As I was judged with your fathers, In the wilderness of the land of Egypt, So I am judged with you, An affirmation of the Lord Jehovah.

• American Standard Version (1901)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, saith the Lord Jehovah.

• Bible in Basic English (1941)

  As I took up the cause with your fathers in the waste land of the land of Egypt, so will I take up the cause with you says the Lord.

• World English Bible (2000)

  Like as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so will I enter into judgment with you, says the Lord Yahweh.

• NET Bible® (New English Translation)

  Just as I entered into judgment with your fathers in the wilderness of the land of Egypt, so I will enter into judgment with you, declares the Sovereign LORD.

Referenced Verses

• 4 Mos 11:1-9 : 1 Da folket begynte å klage, ble Herren misfornøyd; Herren hørte det, og hans vrede ble tent; og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i de ytterste delene av leiren. 2 Og folket ropte til Moses; og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket. 3 Han kalte stedet Taberah, fordi Herrens ild brant blant dem. 4 Og den blandede folkemengden som var blant dem, begynte å lengte etter noe; og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? 5 Vi husker fisken vi spiste i Egypt, uten å måtte betale; agurkene, melonene, purre, løkene og hvitløken. 6 Men nå er sjelen vår tørr; vi har ingenting, unntatt denne mannaen, som vi ser foran oss. 7 Og mannaen var som korianderfrø, og fargen var som harpiks. 8 Og folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller slo den i en morter, og bakt den i panner og laget kaker av den; smaken var som smaken av fersk olje. 9 Og da dugg falt på leiren om natten, falt mannaen ned på den. 10 Da hørte Moses folket gråte gjennom sine familier, hver mann i døråpningen til sitt telt; og Herren ble sterkt sint; Moses var også misfornøyd. 11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du påført din tjener lidelse? og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, at du legger hele byrden av dette folket på meg? 12 Har jeg unnfanget dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn, som en ammende far bærer sitt barn, til det land som du svor til deres fedre? 13 Hvor skal jeg hente kjøtt til å gi dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise. 14 Jeg klarer ikke å bære alt dette folket alene, for det er for tungt for meg. 15 Og hvis du vil behandle meg slik, så drep meg, jeg ber deg, straks, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne; og la meg ikke se min elendighet. 16 Og Herren sa til Moses: Samle til meg sytti menn av de eldste i Israel, som du vet er de eldste av folket og deres overordnede; og før dem til møtet, så de kan stå der med deg. 17 Og jeg vil komme ned og tale med deg der; og jeg vil ta av den ånd som er over deg, og legge den på dem; og de skal bære byrden av folket sammen med deg, så du ikke må bære den alene. 18 Og si til folket: Helliggjør dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt; for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt; derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise. 19 Dere skal ikke spise én dag, eller to dager, eller fem dager, verken ti dager, eller tyve dager; 20 Men i en hel måned, til det strømmer ut av nesene deres, og blir avskyelig for dere; fordi dere har foraktet Herren som er blant dere og har grått for ham og sagt: Hvorfor måtte vi forlate Egypt? 21 Og Moses sa: Folket, som jeg er midt blant, er sekshundre tusen fotfolk; og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned. 22 Skal flokkene og hjordene slaktes for dem, så de kan bli mette? Eller skal alle havets fisker samles for å gi dem mat? 23 Og Herren sa til Moses: Har Herrens hånd blitt kort? Du skal nå få se om mitt ord vil bli oppfylt for deg eller ei. 24 Og Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord, og samlet de sytti menn av de eldste av folket, og satte dem rundt møtet. 25 Og Herren kom ned i en sky og talte til ham, og tok av ånden som var over ham og ga den til de sytti eldste; og det skjedde, at da ånden hvilte over dem, profeterte de, og sluttet ikke. 26 Men det ble to menn igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre het Medad; og ånden hvilte over dem; de var av dem som var skrevet, men gikk ikke ut til møtet, og de profeterte i leiren. 27 Og en ung mann løp og fortalte Moses og sa: Eldad og Medad profeterer i leiren. 28 Og Joshua, sønn av Nun, Moses' tjener, en av de unge menn, svarte og sa: Min herre Moses, forby dem. 29 Men Moses sa til ham: Misunner du meg for min skyld? O, at hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin ånd på dem! 30 Moses gikk inn i leiren, han og Israels eldste. 31 Og det kom en vind fra Herren som brakte vaktler fra havet, og lot dem falle ved leiren, som om det var en dags reise på den ene siden, og som om det var en dags reise på den andre siden, rundt omkring leiren, og som var to alen høyt over jorden. 32 Og folket sto opp hele den dagen, og hele natten, og hele den neste dagen, og de samlet vaktlene; den som samlet minst, samlet ti homer, og de bredte dem utover for seg selv rundt omkring leiren. 33 Og mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en meget stor pest. 34 Og han kalte stedet Kibrothhattaavah, fordi der begravde de folket som hadde lengtet. 35 Og folket brøt opp fra Kibrothhattaavah og kom til Hazeroth; og de ble i Hazeroth.
• 1 Kor 10:5-9 : 5 Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd: for de ble overvunnet i ørkenen. 6 Nå skjedde disse tingene med dem som eksempler, slik at vi ikke skal ønske etter onde ting, slik som de også ønsket. 7 Ikke vær idolatere, slik som noen av dem var; som det er skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og sto opp for å more seg. 8 La oss heller ikke drive hor, slik som noen av dem gjorde, og falt på en dag tjue-tre tusen. 9 La oss heller ikke friste Kristus, slik som noen av dem også fristet, og ble straffet av slanger. 10 Ikke mumle, slik som noen av dem også mumlet, og ble ødelagt av ødeleggeren.
• Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen; de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine forskrifter, og forurenset også mine sabbater. Jeg ville la min vrede strømme over dem i ørkenen for å utrydde dem.
• Esek 20:21 : 21 Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine lover og holdt ikke mine forskrifter for å følge dem; de forurenset mine sabbater.
• 2 Mos 32:7-9 : 7 Og Herren sa til Moses: "Gå ned; for ditt folk, som du førte ut av Egypt, har korrumpert seg:" 8 De har raskt avveket fra veien som jeg har befalt dem; de har laget seg en støpt kalv og tilbedt den, og offret til den og sagt: "Dette er dine guder, Israel, som har ført deg opp fra Egypts land." 9 Og Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et halsstivt folk:" 10 La meg nå være i fred, så jeg kan la min vrede blusse opp mot dem, og så jeg kan utslette dem; men jeg vil gjøre deg til et stort folk." 11 Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?" 12 Hvorfor skulle egypterne si: "Det var for å gjøre dem ondt at han bragte dem ut, for å drepe dem i fjellene og å utslette dem fra jordens overflate?" Vend fra din sterke vrede og ombestem deg om dette onde mot ditt folk. 13 Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget overfor deg selv, og sa til dem: "Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal arve det for alltid." 14 Og Herren angret over det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk. 15 Moses snudde seg og gikk ned fra fjellet med de to steintavlene i hånden; tavlene var skrevet på begge sider. 16 Tavlene var Guds verk, og teksten var Guds tekst, gravert på tavlene. 17 Og da Josva hørte lyden fra folket idet de ropte, sa han til Moses: "Det er lyden av krig i leiren." 18 Men han sa: "Det er ikke stemmen av dem som roper for å vinne, heller ikke er det stemmen av dem som roper fordi de er blitt overvunnet; men lyden av dem som synger hører jeg." 19 Da skjedde det, da han kom nær leiren, at han så kalven og dansen; og Moses' sinne blusset opp, og han kastet tavlene ut av hendene sine og knuste dem under fjellet. 20 Og han tok kalven som de hadde laget, og brente den i ilden, og malte den til pulver, og strødde det på vannet, og fikk israelittene til å drikke av det. 21 Og Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort mot deg, at du har brakt en så stor synd over dem?" 22 Og Aron sa: "La ikke min herres vrede blusse opp: du vet at dette folket er ondt." 23 For de sa til meg: "Lag oss en gud som kan gå foran oss; for når det gjelder denne Moses, mannen som bragte oss ut av Egypts land, vet vi ikke hva som er blitt av ham." 24 Og jeg sa til dem: "Den som har gull, la ham ta det av." Så ga de det til meg, og jeg kastet det i ilden, og ut kom denne kalven." 25 Og da Moses så at folket var nakne; (for Aron hadde gjort dem nakne til sin skam blant sine fiender:) 26 Stod Moses i leirens port og sa: "Hvem er på Herrens side? La ham komme til meg." Og alle Levitt-sønnene samlet seg til ham. 27 Og han sa til dem: "Slik sier Herren Gud av Israel: La hver mann sette sitt sverd ved sin side, og gå inn og ut fra port til port gjennom leiren, og drep hver mann sin bror, og hver mann sin venn, og hver mann sin nabo." 28 Og Levitt-sønnene utførte ordet til Moses; og det falt den dagen om lag tre tusen menn av folket. 29 For Moses hadde sagt: "Hellige dere i dag til Herren, hver av dere over sin sønn og over sin bror; så kan han gi dere en velsignelse i dag." 30 Og det skjedde neste dag at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg få tilgivelse for deres synd." 31 Og Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Å Gud, dette folket har syndet en stor synd og har laget seg guder av gull." 32 Men nå, hvis du vil tilgi deres synd, så gjør det; men hvis ikke, vennligst stryk meg ut av din bok som du har skrevet." 33 Og Herren sa til Moses: "Den som synder mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok." 34 Derfor, gå nå og led folket til stedet som jeg har talt til deg om; se, min Engel skal gå foran deg; men på den dagen jeg besøker, vil jeg tilregne synd på dem." 35 Og Herren rammet folket fordi de laget kalven som Aron hadde laget.
• 4 Mos 14:1-9 : 1 Hele menigheten løftet stemmen sin og ropte; folket gråt hele natten. 2 Folkene i Israel protesterte mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Ville det ikke vært bedre om vi hadde dødd i Egypt, eller om vi hadde dødd her i ørkenen!» 3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, å dø for sverdet, så våre koner og barn blir bytte? Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?» 4 Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder for oss, og la oss dra tilbake til Egypt.» 5 Da kastet Moses og Aron seg ned på ansiktene sine foran hele Israels menighet. 6 Joshua, sønn av Nun, og Caleb, sønn av Jefunneh, som var blant dem som hadde utforsket landet, rev klærne sine. 7 De talte til hele menigheten av Israels barn og sa: «Landet vi har utforsket, er et virkelig godt land.» 8 Hvis Herren gleder seg over oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss; et land som flyter med melk og honning. 9 Men gjør ikke opprør mot Herren; unngå frykt for folket i landet, for de er brød for oss. Deres beskyttelse er borte, og Herren er med oss; frykt dem ikke.» 10 Men hele menigheten ønsket å kaste steiner på dem. Og Herrens herlighet viste seg i teltet for hele Israels barn. 11 Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folk provosere meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, på tross av alle tegnene jeg har vist dem?» 12 Jeg vil ramme dem med pest og avskrive dem, og gjøre deg til et større folk, mektigere enn dem.» 13 Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for du førte dette folket opp med makten din.» 14 De vil fortelle dette til innbyggerne i dette landet; de vet at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt. Skyen din er over dem, og du leder dem med en sky om dagen og med ild om natten. 15 Nå, hvis du utrydder alt dette folket som én mann, vil nasjonene som har hørt om deg si, 16 «Fordi Herren ikke kunne føre dette folk inn i det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen.» 17 Og nå ber jeg deg, la min Herre bli stor i kraft, slik som du har talt, 18 «Herren er tålmodig og har stor nåde; han tilgir synd og overtredelse, men rettferdiggjør ikke den skyldige, og lar foreldres synd ramme barna inntil tredje og fjerde generasjon.» 19 Tilgi, ber jeg deg, synden til dette folk, i henhold til din store barmhjertighet, og slik du har tilgitt dem fra Egypt til nå.» 20 Og Herren sa: «Jeg har tilgitt dem etter ditt ord.» 21 Men så sant jeg lever, skal hele jorden fylles med Herrens herlighet.» 22 For alle mennene som har sett min herlighet, og mine mirakler i Egypt og i ørkenen, og som har fristet meg ti ganger, skal ikke se landet. 23 Sannelig, de skal ikke se det landet som jeg sverget til deres fedre, og ingen av dem som provoserte meg skal se det.» 24 Men min tjener Caleb, fordi han hadde en annen ånd, og har fulgt meg helt, ham vil jeg føre inn i landet han gikk til, og hans etterkommere skal eie det. 25 (For Amalekittene og Kanaaneerne bodde i dalen.) I morgen skal dere snu om og dra ut i ørkenen på veien tilbake til Rødehavet.» 26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa, 27 «Hvor lenge skal jeg måtte bære med denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt mumlingen til Israels barn.» 28 Si til dem: «Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, så skal jeg handle med dere: 29 Dine døde legemer skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er talt opp, fra tjue år og oppover, som har mumlet mot meg, 30 Dere skal helt sikkert ikke komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere; unntatt Caleb, sønn av Jefunneh, og Joshua, sønn av Nun.» 31 Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har foraktet.» 32 Men dere selv, deres døde legemer skal falle i denne ørkenen. 33 Og deres barn skal vandre i ørkenen i førti år, og bære syndene deres, inntil dere er døde i ørkenen. 34 Dere skal bære syndene deres i førti år, én dag for hvert år, og dere skal erfare hva det vil si å bryte løftet. 35 Jeg, Herren, har sagt at jeg helt sikkert vil gjøre det mot hele denne onde menigheten, som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø.» 36 Og mennene som Moses sendte for å utforske landet, som kom tilbake og fikk hele menigheten til å mumle mot ham ved å bringe opp en baktalelsessak om landet, 37 Selv disse menn som førte den onde rapporten om landet døde av pesten foran Herren. 38 Men Joshua, sønn av Nun, og Caleb, sønn av Jefunneh, som var blant de mennene som gikk for å utforske landet, levde fortsatt. 39 Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn; folket sørget mye. 40 Og de stod opp tidlig om morgenen og dro opp til fjelltoppen og sa: «Se, vi er her, og vi vil dra opp til stedet som Herren har lovet; for vi har syndet.» 41 Og Moses sa: «Hvorfor ignorerer dere nå Herrens bud? Det vil ikke lykkes.» 42 Dra ikke opp, for Herren er ikke med dere; da vil dere bli rammet av fiendene deres. 43 For Amalekittene og Kanaanerne står foran dere, og dere skal falle for sverdet; fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil også Herren vende seg bort fra dere.» 44 Men de trodde de kunne dra opp til fjelltoppen; likevel fulgte ikke Herrens paktsark og Moses med dem ut av leiren. 45 Da kom Amalekittene ned, og kanaaneerne som bodde på den høyden, og slo dem, og forvirret dem, selv inntil Hormah.
• 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Izhar, sønn av Kohath, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønnene av Eliab, og On, sønn av Peleth, sønner av Ruben, samlet en gruppe menn: 2 De reiste seg foran Moses, sammen med noen av Israels barn, to hundre og femti ledere av menigheten, anerkjente menn i folket: 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa: 'Dere tar på dere for mye. Hele menigheten er hellig, og Herren er blant dem. Hvorfor hever dere dere over Herrens menighet?' 4 Og da Moses hørte dette, falt han ned med ansiktet mot jorden: 5 Han skal vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig. Han vil la den han har valgt, komme nær til seg i morgen.' 6 Dette skal dere gjøre: Ta med røkelsesfat, Korah, og hele hans følge; 7 Legg ild i dem, og legg røkelse i dem foran Herren i morgen. Den mannen som Herren velger, skal være hellig. Dere tar på dere for mye, sønner av Levi. 8 Og Moses sa til Korah: 'Hør på meg, sønner av Levi:' 9 Virker det lite at Israels Gud har skilt dere ut fra menigheten for å bringe dere nær til seg? Dere skal tjene i Herrens telt og stå foran folket for å hjelpe dem. 10 Han har også ført deg nær til seg, og alle dine brødre, sønnene av Levi, med deg. Ønsker dere også å søke prestetjenesten? 11 Av denne grunn er både du og hele gruppen din samlet mot Herren: hva er Aron, at dere klager over ham? 12 Og Moses sendte bud til Datan og Abiram; de svarte: 'Vi vil ikke komme opp:' 13 Er det så lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, bare for at vi skal dø i ørkenen, hvis du ikke gjør deg selv til leder over oss? 14 Tvert imot, du har ikke brakt oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arverett til jorder og vingårder. Vil du virkelig gjøre oss blinde? Vi vil ikke komme opp. 15 Moses ble svært sint og sa til Herren: 'Se ikke på deres offer; jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, eller skadet en av dem.' 16 Og Moses sa til Korah: 'Dere skal stå foran Herren i morgen, dere og de, og Aron:' 17 Og ta hver mann sitt røkelsesfat, legg røkelse i dem, og kom med hvert sitt fat foran Herren, to hundre og femti røkelsesfat; du også, og Aron, hver av dere sitt røkelsesfat. 18 De tok hver sin røkelsesfat, la ild i dem, la røkelse over, og stod i døren til samlings teltet med Moses og Aron. 19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved døren til samlings teltet. Herrens herlighet viste seg for hele menigheten. 20 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa: 21 Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg må fortær dem på et øyeblikk. 22 De falt ned med ansiktet mot jorden og sa: 'Å Gud, du som gir liv til alle mennesker, hvis én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?' 23 Og Herren talte til Moses og sa: 24 Si til menigheten: 'Gå dere vekk fra teltet til Korah, Datan og Abiram.' 25 Og Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram; og de eldste av Israel fulgte ham. 26 Han talte til menigheten og sa: 'Gå, jeg ber dere, vekk fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av deres, så dere ikke blir fortært med dem i syndene deres.' 27 Så reiste de seg fra teltet til Korah, Datan og Abiram, rundt dem; og Datan og Abiram kom ut og stod i inngangen til teltene sine, sammen med sine kvinner, sønner, og små barn. 28 Og Moses sa: 'Med dette skal dere vite at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse verk; for jeg har ikke gjort dem av egen vilje.' 29 Hvis disse menn dør på vanlig måte, som alle mennesker, eller hvis de opplever skjebnen som alle andre, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner sin munn og svelger dem opp med alt som tilhører dem, så dere forstår at disse menn har provosert Herren. 31 Og det skjedde, da han fikk talt disse ordene, at jorden revnet under dem: 32 Og jorden åpnet sin munn og svelget dem opp, og deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alle deres eiendeler. 33 De og alt som tilhørte dem, gikk levende ned til graven, og jorden lukket seg over dem. De forsvant fra menigheten. 34 Hele Israel som var rundt dem, flyktet ved skrikene deres og sa: 'Lest jorden også skal svelge oss opp.' 35 Og det kom ut en ild fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse. 36 Og Herren talte til Moses og sa: 37 Si til Eleazar, sønn av Aron, presten, at han skal ta opp røkelseskarrene ut av ilden, og strø ut ilden der borte; for de er hellige. 38 Røkelseskar fra disse synderne, la dem lage brede plater til dekke av alteret. De ofret dem foran Herren, derfor er de hellige, og skal være et tegn for Israels barn. 39 Og Eleazar, presten, tok de bronsens røkelseskarr, som de som ble brent hadde ofret, og de ble laget til brede plater til dekke av alteret: 40 Det skal være et minne til Israels barn om at ingen fremmed, som ikke er av Aarons avkom, må komme nær for å ofre røkelse foran Herren, så han ikke skal bli som Korah og hans følge, som Herren sa til ham gjennom Moses. 41 Men neste dag mumlet hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.' 42 Og da menigheten samlet seg mot Moses og Aron, så de mot teltet til forsamlingen: og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg. 43 Og Moses og Aron kom frem for teltet til forsamlingen. 44 Og Herren talte til Moses og sa: 45 Gå dere vekk fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk. Og de falt ned med ansiktet mot jorden. 46 Moses sa til Aron: 'Ta et røkelsesfat, legg ild i det fra alteret og legg røkelse på; gå raskt til menigheten og gi soning for dem, for det er vrede utgått fra Herren, og plagen har begynt.' 47 Moses sa til Aron: 'Ta et røkelsesfat, legg ild i det fra alteret og legg røkelse på; gå raskt til menigheten og gi soning for dem, for det er vrede utgått fra Herren, og plagen har begynt.' 48 Og han stod mellom de døde og de levende; og plagen ble stanset. 49 Nå var de som døde i plagen fjorten tusen og syv hundre, foruten dem som døde i saken om Korah. 50 Og Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til teltet til forsamlingen; og plagen ble stanset.
• 4 Mos 25:1-9 : 1 Og Israel bodde i Shittim, og folket begynte å drive utroskap med døtrene til Moab. 2 Og de kalte folket til å ofre til sine guder; og folket spiste og tilbad dem. 3 Og Israel deltok i tilbedelsen av Baalpeor; og Herren ble sint på Israel. 4 Og Herren sa til Moses: Ta alle lederne av folket og heng dem opp for Herren så solen skinner på dem, slik at Herrens sterke vrede kan avta fra Israel. 5 Og Moses sa til dommerne i Israel: Drep hver av dem som tilbad Baalpeor. 6 Og se, en av Israels barn førte en kvinne fra Midian til sine brødre foran Moses, og foran hele menigheten av Israels barn, som gråt ved inngangen til vitnesbyrdets telt. 7 Og da Pinehas, sønn av Eleazar, sønn av presten Aron, så det, reiste han seg blant menigheten og tok et spyd i hånden. 8 Og han gikk inn i teltet etter israelitten og stakk ham og kvinnen. Så ble plagen stanset fra Israels barn. 9 Og de som døde i plagen, var 24 000. 10 Og Herren talte til Moses og sa, 11 Pinehas, sønn av Eleazar, sønn av presten Aron, har avverget min vrede fra Israels barn, mens han var ivrig for min sak blant dem, så jeg ikke utryddet Israels barn i min misunnelse. 12 Derfor si: Se, jeg gir ham min fredspakt: 13 Og han skal ha den, og hans etterkommere etter ham, en evig pakt om presteskap; fordi han var ivrig for sin Gud og utførte forsoning for Israels barn. 14 Nå var navnet på israelitten som ble drept, den som ble drept sammen med den midianittiske kvinnen, Zimri, sønn av Salu, prins av en stor familie blant Simeonittene. 15 Og navnet på den midianittiske kvinnen som ble drept, var Cozbi, datter av Zur; han var leder over et folk, og blant de fremste i Midian. 16 Og Herren talte til Moses og sa, 17 Slå ned midianittene og kjemp mot dem: 18 For de plager dere med sine triks, som har forledet dere angående saken om Peor, og om Cozbi, datter av en prins av Midian, deres slektning, som ble drept den dagen plagen kom over Peor.
• Sal 106:15-48 : 15 Og han ga dem det de ba om; men sendte mangel over sjelen deres. 16 De misunnet også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og svelget Datan, og dekket Abirams selskap. 18 Og en ild ble tent blant dem; flammen brente opp de ugudelige. 19 De laget en kalv i Horeb og tilbad det støpte bilde. 20 Dermed forvandlet de sin herlighet til en okse som beiter gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt. 22 Underfulle gjerninger i Ham-land og fryktelige ting ved Rødehavet. 23 Derfor sa han at han ville ødelegge dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stått foran ham for å ta bort sin vrede, så han ikke skulle ødelegge dem. 24 Ja, de foraktet det gode landet, de trodde ikke hans ord. 25 Men de mumlet i teltene, og hørte ikke på Herrens stemme. 26 Derfor løftet han sin hånd mot dem for å kaste dem ut i ørkenen. 27 For å spre deres etterkommere blant folkeslagene, og fordele dem i landene. 28 De slo seg sammen med Baal-Peor, og spiste av ofrene fra de døde. 29 Dermed provoserte de ham til vrede med sine gjerninger; og pesten rammet dem. 30 Da sto Pinehas opp og dømte; og slik ble pesten stanset. 31 Og det ble regnet som rettferdighet for ham til alle slekter for alltid. 32 De provoserte ham også ved stridens vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld. 33 Fordi de provoserte hans ånd, slik at han talte uforsiktig med sine lepper. 34 De ødela ikke nasjonene som Herren hadde befalt dem. 35 Men de blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. 36 Og de tjente sine idoler; dette ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og døtre til de onde åndene. 38 Og de utøste uskyldig blod, blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaan-gudene; og landet ble urent av blod. 39 Slik ble de besmittet med sine egne gjerninger og gikk i utukt med sine egne oppfinnelser. 40 Derfor ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, så han avskydde sin egen arv. 41 Og han ga dem i hendene på hedningene; og de som hatet dem hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble brakt under deres makt. 43 Mange ganger frelste han dem; men de provoserte ham med sitt råd, og ble ydmyket for sin urett. 44 Likevel så han på deres plage, da han hørte deres rop. 45 Og han husket på sin pakt for dem og omvendte seg etter sine mange barmhjertigheter. 46 Han fikk også samfunnet til å vise medfølelse mot dem som bar dem bort som fanger. 47 Frels oss, o Herre vår Gud, og samle oss fra blant hedningene, for å gi takk til ditt hellige navn, og for å glede oss i din pris. 48 Velsignet være Herren Gud av Israel fra evighet til evighet! La alt folket si: Amen. Lov Herren!