Verse 2

Det er bedre å gå til sørens hus enn til festens hus, for det er alle menneskers endelige skjebne, og de levende bærer det i sitt hjerte.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for døden er enden for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjerte.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til festhuset, for der ender alle mennesker, og de levende legger det på hjertet.

• Norsk King James

  Det er bedre å gå til et sorghus enn til et festhus; for det er enden for alle mennesker, og de levendes hjerter vil ta det til etterretning.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der ender alle mennesker. De som lever, bør ta det til hjertet.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for der ser man slutten for alle mennesker, og den levende legger det på hjertet.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for der er slutten for alle mennesker; og de levende legger det på hjertet.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Det er bedre å gå til sorgens hus enn til gjestebudets hus, for der ender alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  It is better to go to a house of mourning than to a house of feasting, because death is the destination of everyone, and the living should take it to heart.

• biblecontext

  { "verseID": "Ecclesiastes.7.2", "source": "טוֹב לָלֶכֶת אֶל־בֵּית־אֵבֶל מִלֶּכֶת אֶל־בֵּית מִשְׁתֶּה בַּאֲשֶׁר הוּא סוֹף כָּל־הָאָדָם וְהַחַי יִתֵּן אֶל־לִבּוֹ", "text": "*Ṭôḇ* *lāleḵeṯ* to-*bêṯ*-*ʾēḇel* from-*lekeṯ* to-*bêṯ* *mišteh* in-which he *sôp̄* all-the-*ʾāḏām* *wə-haḥay* *yittēn* to-*libbô*", "grammar": { "*Ṭôḇ*": "adjective, masculine singular - good/better", "*lāleḵeṯ*": "Qal infinitive construct with preposition - to go", "*bêṯ*-*ʾēḇel*": "construct chain - house of mourning", "*lekeṯ*": "Qal infinitive construct - going", "*bêṯ* *mišteh*": "noun + noun - house of feasting", "*sôp̄*": "noun, masculine singular - end", "*ʾāḏām*": "noun, masculine singular with definite article - the man/mankind", "*wə-haḥay*": "conjunction + article + adjective/participle - and the living", "*yittēn*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - he will give/set", "*libbô*": "noun, masculine singular with 3rd masculine singular suffix - his heart" }, "variants": { "*Ṭôḇ*": "good/better/more beneficial", "*bêṯ*-*ʾēḇel*": "house of mourning/place of grief", "*bêṯ* *mišteh*": "house of feasting/place of banquet", "*sôp̄*": "end/conclusion/destiny", "*ʾāḏām*": "mankind/humanity/every person", "*haḥay*": "the living one/one who is alive", "*yittēn* *ʾel-libbô*": "will take to heart/will consider deeply/will reflect" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til et festhus, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.

• Original Norsk Bibel 1866

  Det er bedre at gaae til Sorrigs Huus, end at gaae til Gjæstebuds Huus, thi i hiint er hvert Menneskes Ende; og den Levende skal lægge det paa sit Hjerte.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  It is better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

• KJV 1769 norsk

  Det er bedre å gå til et sorgens hus enn til et festens hus, for det er enden for alle mennesker; og de som lever vil legge det til hjertet.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting, for that is the end of all men, and the living will take it to heart.

• Norsk oversettelse av Webster

  Det er bedre å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, for der er slutten for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Det er bedre å gå til et hus hvor de sørger, enn å gå til et hus hvor de holder fest, for det er slutten for alle mennesker, og den levende legger det til sitt hjerte.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til festhuset, for det er enden for alle mennesker, og den levende vil ta det til hjertet.

• Norsk oversettelse av BBE

  Det er bedre å gå til sørgehuset enn til gjestebudshuset, for der er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjerte.

• Coverdale Bible (1535)

  It is better to go in to an house of mournynge, then in to a bancket house. For there is the ende of all men, and he that is lyuinge, taketh it to herte.

• Geneva Bible (1560)

  (7:4) It is better to goe to the house of mourning, then to goe to the house of feasting, because this is the ende of all men: and the liuing shall lay it to his heart.

• Bishops' Bible (1568)

  It is better to go into an house of mourning, then into a banketting house: For there is the ende of all men, and he that is liuing taketh it to heart.

• Authorized King James Version (1611)

  [It is] better to go to the house of mourning, than to go to the house of feasting: for that [is] the end of all men; and the living will lay [it] to his heart.

• Webster's Bible (1833)

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men, and the living should take this to heart.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Better to go unto a house of mourning, Than to go unto a house of banqueting, For that is the end of all men, And the living layeth `it' unto his heart.

• American Standard Version (1901)

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men; and the living will lay it to his heart.

• Bible in Basic English (1941)

  It is better to go to the house of weeping, than to go to the house of feasting; because that is the end of every man, and the living will take it to their hearts.

• World English Bible (2000)

  It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting: for that is the end of all men, and the living should take this to heart.

• NET Bible® (New English Translation)

  It is better to go to a funeral than a feast. For death is the destiny of every person, and the living should take this to heart.

Referenced Verses

• Sal 90:12 : 12 Lær oss å telle våre dager, så våre hjerter kan vende seg mot visdom.
• Jes 5:11-12 : 11 Ve dem som står opp tidlig om morgenen for å drikke sterke drikker, og som fortsetter til natten, til vinen opphøyer dem! 12 På deres fester finnes harpe, fiolin, tamburin, fløyte og vin, men de vender ikke blikket mot Herrens gjerninger, og de legger ikke merke til hans henders verk.
• Jes 22:12-14 : 12 Og den dagen påkalte Herren, hærens Gud, til gråt, sorg, barbering og til å ikle seg sekkeklær. 13 Og se, glede og munterhet – ved å slakte okser og sauer, spise kjøtt og drikke vin: La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø. 14 Og Herren, hærens Gud, åpenbarte for mitt øre: Sannelig, denne uretten skal ikke renses fra dere før dere dør, sier Herren, hærens Gud.
• Jes 47:7 : 7 Og du sa: «Jeg skal være dronning for alltid»; derfor tok du ikke disse advarsler til hjerte, og du husket ikke konsekvensen.
• Amos 6:3-6 : 3 Dere som utsetter den onde dagen og lar voldens sete nærme seg! 4 Som ligger på elfenbens-senger og strekker seg ut på sine benker, og som spiser lam fra flokken og kalver fra midten av fjøset; 5 Som fremfører sanger til lyden av fiolen og lager for seg selv musikkinstrumenter, lik David; 6 Som drikker vin i skåler og salver seg med de fineste salvene, men som ikke sørger over Josef sine lidelser.
• Hagg 1:5 : 5 Derfor sier Herren Sebeters: Vurder deres veier.
• Mal 2:2 : 2 Om dere ikke vil lytte, og om dere ikke tar det til hjertet for å gi ære til mitt navn, sier HERREN over hærskarene, vil jeg sende en forbannelse over dere og forbande deres velsignelser; ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke tar det til hjertet.
• Matt 5:4 : 4 Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet.
• Matt 14:6-9 : 6 Men da Herodes feiret bursdagen sin, danset Herodias' datter for dem, og hun behaget Herodes. 7 Da lovte han med en ed å gi henne alt hun ville be om. 8 Og hun, etter å ha blitt forrådt av sin mor, sa: «Gi meg Johannes Døperens hode på et fat.» 9 Kongen beklaget det, men på grunn av eden og for de som satt med ham til måltidet, befalte han at det skulle gis henne. 10 Han sendte derfor bud og halshugget Johannes i fengselet. 11 Hans hode ble båret frem på et fat og gitt til jenta, som bar det videre til sin mor. 12 Disiplene hans kom, hentet kroppen, begravde den og gikk deretter for å fortelle Jesus.
• Rom 6:21-22 : 21 Hvilken frukt hadde dere da i de tingene dere nå skammer dere over? For resultatet av disse tingene er døden. 22 Men nå, når dere er blitt frigjort fra synd og har blitt Guds tjenere, høster dere frukten: hellighet som mål, og som slutt evig liv.
• Fil 3:19 : 19 Deres endelige skjebne er ødeleggelse, deres gud er magen, og deres ære finnes i deres skam, for de setter sin lit på det jordiske.
• Hebr 9:27 : 27 Og slik det er bestemt for mennesker: én gang dør man, og etter det kommer dommen.
• 1 Pet 4:3-4 : 3 For vårt tidligere liv var nok til å gjøre opp for hedningenes vilje, da vi levde i utskeielser, begjær, overdrevent vinkonsum, festing, banketter og avskyelige avgudsdyrkelser: 4 Derfor synes de det merkelig at dere ikke lar dere drive med samme overdrevne oppførsel, og at de taler ondt om dere.
• 1 Mos 48:1-9 : 1 Og det skjedde etter disse tingene at noen sa til Josef: Se, din far er syk. Han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim. 2 En annen fortalte Jakob: Se, din sønn Josef kommer til deg. Israel gjorde seg sterk og satte seg på sengebunnen. 3 Og Jakob sa til Josef: 'Den allmektige Gud åpenbarte seg for meg ved Luz i Kanaanland og velsignet meg.' 4 Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar, multiplisere din ætt og gjøre deg til en stor nasjon. Jeg skal gi dette landet til din ætt som en evig besittelse.' 5 Og nå, dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født for deg i Egypt før jeg kom til deg der, tilhører meg, slik Ruben og Simeon gjorde. 6 Men den ætt du får etter dem, den skal forbli din og bære navnet til sine brødre i arven. 7 Når det gjelder meg, da jeg kom fra Padan, døde Rakel hos meg i Kanaan på veien, for det var ennå ikke langt til Efrat. Jeg begravde henne der, på veien til Efrat – det sted kalles Betlehem. 8 Israel så på Josefs sønner og spurte: 'Hvem er disse?' 9 Josef svarte sin far: 'De er mine sønner, gitt meg av Gud her.' Og han sa: 'Før dem til meg, så jeg kan velsigne dem.' 10 Israel hadde blitt så gammel at øynene var svake og han kunne ikke se. Likevel førte han dem nær, kysset dem og omfavnet dem. 11 Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke regnet med å se ditt ansikt, men se, Gud har også vist meg dine etterkommere.' 12 Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden. 13 Han tok begge sønner med seg – Efraim i sin høyre hånd, vendt mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd, vendt mot Israels høyre hånd – og førte dem til ham. 14 Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, selv om han var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode, for å lede hendene bevisst; for Manasse var førstefødt. 15 Han velsignet Josef og sa: 'Gud, foran hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv fram til i dag, 16 den engel som har forløst meg fra alt ondt, må du velsigne disse guttene! La mitt navn og navnene til mine fedre Abraham og Isak komme over dem, og la de bli en tallrik nasjon midt på jorden.' 17 Da Josef så at faren la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det og grep tak i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Josef sa til sin far: 'Nei, far, for han er førstefødt! Legg din høyre hånd på hans hode.' 19 Men faren svarte: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli en nasjon og bli stor; likevel skal hans yngre bror bli større, og hans ætt skal utvikle seg til tallrike nasjoner.' 20 Den dagen velsignet han dem og sa: 'Israel skal si: Må Gud gjøre dere som Efraim og som Manasse,' og han plasserte Efraim foran Manasse. 21 Israel sa til Josef: 'Se, nå dør jeg, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.' 22 Videre har jeg gitt deg en særskilt andel foran dine brødre, den andel jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.
• 1 Mos 49:2-9 : 2 Samle dere, og hør, dere Jakobs sønner; lytt til Israel, deres far. 3 Reuben, du er min førstefødte, min styrke, begynnelsen på min kraft, den ypperste verdighet og maktens høyhet: 4 Men som ustadig vann skal du ikke råde, for du gikk til din fars seng og vanhelliget den; da han steg opp til min seng, gjorde du den uren. 5 Simeon og Levi er brødre; grusomhetens redskaper bor hos dem. 6 O, min sjel, la deg ikke inn i deres råd, ikke engasjer deg i deres forsamling, min ære; for i sin vrede drepte de en mann, og i sin egenvilje rev de ned en mur. 7 Forbannet være deres vrede, for den er voldsom, og deres harme, for den er grusom; jeg vil dele dem i Jakob og spre dem i Israel. 8 Judah, du er den som dine brødre skal prise; din hånd skal gripe dine fienders nakke, og din fars barn skal bøye seg for deg. 9 Judah er som en løveunge; du, min sønn, har tatt byttet. Han har bøyet seg, lagt seg som en løve og som en gammel løve – hvem kan vekke ham? 10 Spiraen skal ikke forlate Judah, og en lovgiver skal ikke stige opp fra midt imellom hans føtter før Shiloh kommer; til ham skal folkesamlingen samles. 11 Han binder sitt føll til vinranken og sin æselunge til den utvalgte vinstokken; han vasker sine klær i vin og sitt klede i drueblod. 12 Hoftet hans skal bli rødt av vin, og tennene hans hvite som melk. 13 Zebulun skal bo ved havets havn; han skal være et anker for skip, og hans grenser skal strekke seg til Sidon. 14 Issachar er som et kraftig æsel som legger seg mellom to byrder. 15 Han oppdaget at hvile var godt og at landet var behagelig; han bøyde sine skuldre for å bære byrder og ble en tjener under tributt. 16 Dan skal dømme sitt folk, som en av Israels stammer. 17 Dan skal være som en slange langs veien, en huggorm på stien, som biter hesthoverne slik at rytteren faller bakover. 18 Jeg har ventet på din frelse, Herre. 19 Gad, en hær vil overvinne ham, men han skal seire til slutt. 20 Fra Asher skal hans brød være rikt, og han skal tilby kongelige godsaker. 21 Naphtali er som en frihjort; han ytrer vakre ord. 22 Joseph er en fruktbar gren, en virkelig fruktbar gren ved en kilde; hans greiner strekker seg over muren. 23 Bueskytterne har forårsaket ham stor sorg, skutt på ham og hatt ham til gjenstand for hat. 24 Likevel stod hans bue fast i styrke, og hans henders muskler ble gjort sterke av den mektige Jakobs Guds hender; (derfra kommer hyrden, Israels klippe). 25 Med din fars Gud, som vil hjelpe deg, og den Allerhøyeste, som skal velsigne deg med himmelens velsignelser ovenfra, med de dype velsignelsene under, med velsignelser fra brystet og livmoren: 26 Din fars velsignelser har overgått de velsignelser mine forfedre fikk, helt til de evige fjells ytterste grenser; de skal være over Joseph og på kronen av ham som skilte seg ut fra sine brødre. 27 Benjamin skal rase som en ulv; om morgenen vil han fortære byttet, og om natten dele byttet. 28 Dette er de tolv stammene i Israel, og dette er hva deres far talte til dem og velsignet hver enkelt i henhold til sin velsignelse. 29 Og han befalte dem og sa: «Jeg skal samles med mitt folk. Begrav meg sammen med mine fedre i hulen som ligger på Efrons mark, Hettitten, 30 i hulen på Machpelahs mark, foran Mamre, i Kanaan, som Abraham kjøpte med Efrons mark som en gravplass. 31 Der ble Abraham og hans hustru Sarah begravet; der ble Isak og hans hustru Rebekka begravet; og der ble Lea begravet. 32 Kjøpet av marken og hulen var fra hetittittene. 33 Da Jakob hadde fullført sine påbud til sønnene, la han sine føtter til ro i sengen, åndet ut, og ble samlet til sitt folk.
• 1 Mos 50:15-17 : 15 Da Josef sine brødre så at deres far var død, sa de: «Kanskje vil Josef hate oss og uten tvil straffe oss for alt det onde vi har gjort ham.» 16 De sendte en budbringer til Josef og sa: «Din far befalte før han døde: 17 Slik skal du si til Josef: ‘Vær så snill, tilgi dine brødres overtredelser og synder, for de har gjort deg ondt; og tilgi også overtredelsen til tjenestemennene til din fars Gud.’» Og da de talte til ham, gråt Josef.
• 4 Mos 23:10 : 10 Hvem kan telle støvet fra Jakob eller antallet av Israels firedel? La meg dø med den rettferdiges død, og la min slutt være lik hans!
• 5 Mos 32:29 : 29 Å, om de bare var kloke og forstod dette, så de tok etter på sitt endelige nederlag!
• 5 Mos 32:46 : 46 Han sa til dem: 'La hjertene deres ta til seg alle de ordene jeg i dag vitner for dere, og befal deres barn å holde alle disse lovens ord.'
• Job 1:4-5 : 4 Hver av hans sønner holdt fest i sitt eget hjem, og de innkalte sine tre søstre til å spise og drikke sammen med dem. 5 Da festlighetene nærmet seg slutten, sendte Job bud for å hellige dem, og han sto opp tidlig om morgenen for å ofre brennoffer for hver enkelt av dem. For han tenkte: 'Kanskje har mine sønner syndet og forbanet Gud i sitt hjerte.' Slik handlet Job hele tiden.