Verse 3

Sorg er bedre enn latter, for med et trist ansikt blir hjertet bedre.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Kor 7:9-9 : 9 Nå gleder jeg meg, ikke over at dere ble lei, men over at deres sorg førte til omvendelse; for dere sørget på en gudfryktig måte, slik at vi ikke skal ha fått noe skade med oss. 10 For gudfryktig sorg fører til omvendelse som gir frelse, noe å prise, mens verdens sorg fører til død. 11 Se, dette samme viser at dere sørget på en gudfryktig måte – hvilken omhu det skapte i dere, hvilken renselse, hvilken oppriktig indignasjon, hvilken frykt, hvilket intenst ønske, hvilken iver og til og med hvilket hevn! I alt har dere vist at dere er rene i denne saken.
  • Hebr 12:10-11 : 10 For de tuktet oss kun for en kort stund etter eget ønske, men han gjorde det for vårt beste, slik at vi kunne bli medhavere av hans hellighet. 11 For tukt virker i øyeblikket ikke gledelig, men snarere smertefull; likevel fører den etterpå til den fredelige frukten av rettferdighet for dem som blir trent av den.
  • Rom 5:3-4 : 3 Og ikke bare det, men vi roser oss også i trengsler, for vi vet at trengsel virker tålmodighet; 4 og tålmodighet leder til erfaring, og erfaring til håp;
  • Jak 4:8-9 : 8 Kom nærmere Gud, så vil han komme nærmere dere. Rens hendene, dere syndere, og rens hjertene, dere som er delt i tanker. 9 La dere plage, sørge og gråte; la deres latter forvandles til sorg, og deres glede til dyp bedrøvelse. 10 Ydmyk dere for Herrens åsyn, så vil han løfte dere opp.
  • 2 Kor 4:17 : 17 For vår lette lidelse, som bare varer et øyeblikk, gir oss en langt større og evig herlighet.
  • Jak 1:2-4 : 2 Mine brødre, anse det som ren glede når dere møter forskjellige fristelser. 3 Vær klar over at prøvelsen av deres tro utvikler tålmodighet. 4 La tålmodigheten få fullføre sitt verk, så dere kan bli fullkomne og hele, uten å mangle noe.
  • Sal 119:67 : 67 Før jeg ble rammet, gikk jeg meg vill, men nå har jeg holdt ditt ord.
  • Sal 119:71 : 71 Det er godt for meg å ha blitt rammet, så jeg kan lære dine bestemmelser.
  • Sal 126:5-6 : 5 De som sår i tårer, skal høste i glede. 6 Den som går ut og gråter, med den dyrebare såen, skal uten tvil komme tilbake med jubel, og med sine spann i hånden.
  • Jer 31:8-9 : 8 Se, jeg vil hente dem fra nord og samle dem fra jordens ytterkanter, sammen med de blinde og de lamme, den gravide og den som føder – en stor skare skal vende tilbake. 9 De skal komme med gråt, og jeg vil lede dem med bønner; jeg vil la dem vandre langs livgivende strømmer på en sikker vei, hvor de ikke skal snuble, for jeg er far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
  • Jer 31:15-20 : 15 Slik sier HERREN: I Ramah ble det hørt en stemme av klage og bitter gråt; Rakhel gråt for sine barn og nektet å få trøst fordi de ikke lenger var. 16 Slik sier HERREN: Hold tilbake gråten og dine tåreblikk – for ditt arbeid skal bli belønnet, og de skal vende tilbake fra fiendens land. 17 Og det finnes håp helt til slutt, sier HERREN, for dine barn skal vende tilbake til sitt eget land. 18 Jeg har virkelig hørt Efraim beklage seg: «Du har straffet meg, og jeg ble straffet som en okse uvant til årene; vend om mot meg, så skal jeg vende om, for du er HERREN, min Gud.» 19 Etter at jeg vendte om, angret jeg; og etter at jeg ble lært opp, slo jeg mitt eget lår i anger. Jeg ble skamfull og forlegen over at jeg bar med meg skammen fra min ungdom. 20 Er Efraim min kjære sønn? Er han et kjærkomment barn? For selv om jeg talte imot ham, har jeg likevel dypt i mitt hjerte eid ham. Derfor er mitt indre uroet for ham, og jeg vil utvilsomt vise ham nåde, sier HERREN.
  • Jer 50:4-5 : 4 I de dager, og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, sammen med Judas barn, gå med tårer i øynene; de skal dra ut for å søke Herren, deres Gud. 5 De skal spørre veien til Sion, vendt mot den, og si: «Kom, la oss forene oss med Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.»
  • Dan 9:3-9 : 3 Jeg vendte mitt ansikt mot Herren, min Gud, for å søke ham gjennom bønn og påkallelser, med faste, sekkklær og aske. 4 Jeg ba til Herren, min Gud, og bekjente meg: «Herre, du store og ærbødige Gud, som holder ditt løfte og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud; 5 vi har syndet, handlet urettferdig, gjort det onde og gjort opprør ved å vende oss bort fra dine forskrifter og dommer. 6 Vi har heller ikke lyttet til dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og til alt folk i landet. 7 Herre, rettferdighet tilhører deg, men for oss råder forvirring i ansiktet, slik det er i dag; for Juda, for innbyggerne i Jerusalem, og for alt Israel, både nær og fjern, i alle de land du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg. 8 Herre, for oss er det forvirring i ansiktet, for våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg. 9 Til Herren, vår Gud, tilhører miskunn og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham. 10 Vi har heller ikke lyttet til Herren, vår Guds røst, for å vandre etter hans lover, som han satte fram for oss gjennom sine tjenere profetene. 11 Hele Israel har brutt din lov ved å vende seg bort slik at de ikke ville adlyde din røst; derfor er forbannelsen utøst over oss, sammen med den ed som står skrevet i Moses’ lov, Guds tjener, fordi vi har syndet mot ham. 12 Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot dommerne som dømte oss, ved å bringe over oss en stor ulykke; for under hele himmelen har det ikke skjedd noe som det som har rammet Jerusalem. 13 Som det står skrevet i Moses’ lov, har alt dette ondt rammet oss; likevel vendte vi oss ikke til Herren, vår Gud, i bønn for å vende om fra våre synder og fatte din sannhet. 14 Derfor har Herren sett til det onde og latt det ramme oss, for Herren, vår Gud, er rettferdig i alle sine handlinger, siden vi ikke adlød hans røst. 15 Og nå, Herre, vår Gud, som med sterk hånd førte ditt folk ut av landet Egypt og gjorde deg berømt slik det er til i dag, har vi syndet; vi har handlet ondt. 16 Herre, etter all din rettferdighet, ber jeg deg: La din vrede og ditt harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell, for at, på grunn av våre synder og våre fedres overtredelser, har Jerusalem og ditt folk blitt en skamplett for alle omkring oss. 17 Derfor, Herre, vår Gud, hør din tjeners bønn og påkallelser, og la ditt ansikt skinne over ditt øde helligdom, for Herrens skyld. 18 Å, min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødelagte tilstander og den by som bærer ditt navn; for vi fremlegger ikke våre påkallelser for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn. 19 Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke, for ditt eget skyld, min Gud, for din by og ditt folk bærer ditt navn.
  • Dan 10:2-3 : 2 I de dager sørget jeg, Daniel, i tre hele uker. 3 Jeg spiste ikke noe godt brød, verken kjøtt eller vin nådde mine lepper, og jeg salvet meg ikke i det hele tatt, inntil tre hele uker var forløpt.
  • Dan 10:19 : 19 Han sa: «O høyt elskede mann, frykt ikke; fred være med deg, vær sterk – ja, vær virkelig sterk.» Og da han hadde talt til meg, ble jeg styrket og sa: «Tal, min herre, for du har gitt meg ny kraft.»
  • Sak 12:10-14 : 10 Jeg skal overøse Davids hus og Jerusalems innbyggere med nådens og bønnens ånd; de skal se til meg, den de har gjennomboret, og sørge over ham som den som sørger over sitt enebarn, og bli bitre over ham som en som mister sin førstefødte. 11 Den dagen skal det være stor sorg i Jerusalem, som den sorgen Hadadrimmon utøvet i Megiddons dal. 12 Og landet skal sørge, hver familie for seg; familien til Davids hus for seg, og deres hustruer for seg; familien til Nathans hus for seg, og deres hustruer for seg; 13 Familien til Levi for seg, og deres hustruer for seg; familien til Shimei for seg, og deres hustruer for seg; 14 Alle de gjenværende familiene, hver familie for seg og deres hustruer for seg.
  • Luk 6:21 : 21 «Salige er dere som nå sulter, for dere skal bli mette, og salige er dere som nå sørger, for dere skal le.»
  • Luk 6:25 : 25 «Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte, og ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.»
  • Joh 16:20-22 : 20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og sørge, men verden skal glede seg; dere skal være triste, men sorgen deres skal bli forvandlet til glede. 21 En kvinne i fødslens pine har sorg, fordi hennes time er kommet; men så snart fødselen er over, vil hun ikke lenger minnes smerten, for gleden over at et menneske er født til verden. 22 Dere har nå sorg, men jeg vil se dere igjen, og hjertene deres skal frydes, og ingen skal kunne ta fra dere den gleden.