Verse 13

Og han sa til Abram: «Vær sikker på at din etterkommer skal være en fremmed i et land som ikke tilhører dem, og at de vil tjene dem; de skal plage dem i fire hundre år.»

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Så sa Gud til Abram: "Vet at dine etterkommere vil bli fremmede i et land som ikke tilhører dem; der skal de være slaver og bli plaget i fire hundre år.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og han sa til Abram: Vær viss på at din ætt skal være fremmed i et land som ikke tilhører dem, og de skal tjene der, og de skal plage dem i fire hundre år.

• Norsk King James

  Og Han sa til Abram: Vit sikkert at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal tjene det folket, og det vil plage dem i fire hundre år.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Og Herren sa til Abram: "Vær viss på at din ætt skal bli fremmede i et land som ikke tilhører dem, hvor de skal bli slaver og bli plaget i fire hundre år.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Da sa han til Abram: Visselig skal du vite at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The LORD said to him, "Know for certain that your descendants will be foreigners in a land not their own, where they will be enslaved and oppressed for four hundred years."

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.15.13", "source": "וַיֹּ֣אמֶר לְאַבְרָ֗ם יָדֹ֨עַ תֵּדַ֜ע כִּי־גֵ֣ר ׀ יִהְיֶ֣ה זַרְעֲךָ֗ בְּאֶ֙רֶץ֙ לֹ֣א לָהֶ֔ם וַעֲבָד֖וּם וְעִנּ֣וּ אֹתָ֑ם אַרְבַּ֥ע מֵא֖וֹת שָׁנָֽה׃", "text": "And-*yōʾmer* to-*ʾAḇrām* *yāḏōaʿ* *tēḏaʿ* that-*gēr* *yihyeh* *zarʿăḵā* in-*ʾereṣ* not to-them and-*ʿăḇāḏûm* and-*ʿinnû* them four *mēʾôṯ* *šānāh*.", "grammar": { "*yōʾmer*": "Qal imperfect 3rd masculine singular with waw consecutive - and he said", "*ʾAḇrām*": "proper name", "*yāḏōaʿ*": "Qal infinitive absolute - to know", "*tēḏaʿ*": "Qal imperfect 2nd masculine singular - you will know", "*gēr*": "masculine singular noun - sojourner/alien", "*yihyeh*": "Qal imperfect 3rd masculine singular - will be", "*zarʿăḵā*": "masculine singular noun with 2nd masculine singular suffix - your seed/offspring", "*ʾereṣ*": "feminine singular noun - land", "*ʿăḇāḏûm*": "Qal perfect 3rd common plural with waw consecutive and 3rd masculine plural suffix - and they will serve them", "*ʿinnû*": "Piel perfect 3rd common plural with waw consecutive - and they will afflict/oppress", "*mēʾôṯ*": "feminine plural construct noun - hundreds of", "*šānāh*": "feminine singular noun - year" }, "variants": { "*yāḏōaʿ* *tēḏaʿ*": "surely know/certainly know (emphatic construction)", "*gēr*": "sojourner/alien/foreigner/stranger", "*zarʿăḵā*": "your seed/your offspring/your descendants", "*ʾereṣ*": "land/earth/territory/country", "*ʿăḇāḏûm*": "serve them/be slaves to them/work for them", "*ʿinnû*": "afflict/oppress/humble/mistreat" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Så sa Herren til Abram: «Vær forvisset om at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke tilhører dem, og de skal gjøre dem til slaver og plage dem i fire hundre år.

• Original Norsk Bibel 1866

  Da sagde han til Abram: Du skal visseligen vide, at din Afkom skal være fremmed i et Land, som ikke er deres, og de skulle tjene de Fremmede, og disse skulle plage dem, fire hundrede Aar.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranr in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• KJV 1769 norsk

  Og han sa til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And He said to Abram, Know certainly that your offspring shall be strangers in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• Norsk oversettelse av Webster

  Herren sa til Abram: "Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da sa Gud til Abram: 'Vit at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem og bli undertrykt i fire hundre år.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

• Norsk oversettelse av BBE

  Og han sa til Abram: Vit for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And he sayde vnto Abram: knowe this of a suertie that thi seed shalbe a straunger in a lande that perteyneth not vnto the. And they shall make bondmen of them and entreate them evell iiij. hundred yeares.

• Coverdale Bible (1535)

  And he sayde vnto Abram: knowe this of a suertye, that thy sede shalbe a strauger, in a londe that is not theirs. And they shall make bonde men of them, and intreate them euell foure hundreth yeares.

• Geneva Bible (1560)

  Then he saide to Abram, Knowe for a suretie, that thy seede shalbe a stranger in a land, that is not theirs, foure hundreth yeeres, and shall serue them: & they shall intreate them euill.

• Bishops' Bible (1568)

  And he sayde vnto Abram: Knowe this of a suertie, that thy seede shalbe a straunger in a lande that is not theirs, and shall serue them, and they shall entreate them euyll foure hundreth yeres.

• Authorized King James Version (1611)

  And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranger in a land [that is] not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• Webster's Bible (1833)

  He said to Abram, "Know for sure that your seed will live as foreigners in a land that is not theirs, and will serve them. They will afflict them four hundred years.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and He saith to Abram, `knowing -- know that thy seed is a sojourner in a land not theirs, and they have served them, and they have afflicted them four hundred years,

• American Standard Version (1901)

  And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be sojourners in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

• Bible in Basic English (1941)

  And he said to Abram, Truly, your seed will be living in a land which is not theirs, as servants to a people who will be cruel to them for four hundred years;

• World English Bible (2000)

  He said to Abram, "Know for sure that your seed will live as foreigners in a land that is not theirs, and will serve them. They will afflict them four hundred years.

• NET Bible® (New English Translation)

  Then the LORD said to Abram,“Know for certain that your descendants will be strangers in a foreign country. They will be enslaved and oppressed for four hundred years.

Referenced Verses

• Apg 7:6-7 : 6 Gud talte slik: 'Hans etterkommere skal bo som fremmede i et fremmed land, og de skal bli underlagt trelldom og få lide ondskap i fire hundre år.' 7 Og den nasjonen de skal være trell under, vil jeg dømme, sa Gud; etter det skal de komme frem og tjene meg på dette stedet.
• Gal 3:17 : 17 Og dette sier jeg: den pakt som Gud fastsatte i Kristus, kan ikke bli opphevet av loven, som ble innført 430 år senere, slik at løftet ikke lenger får virkning.
• Sal 105:23-25 : 23 Israel kom også til Egypt, og Jakob oppholdt seg i Ham-landet. 24 Han økte sitt folk betraktelig og gjorde dem sterkere enn deres fiender. 25 Han vendte deres hjerter til å hate hans folk og handlet listig med sine tjenere.
• Apg 7:17 : 17 Men da løftets stund, som Gud hadde sverget til Abraham, nærmet seg, vokste folket og ble tallrike i Egypt.
• 2 Mos 1:11 : 11 Derfor satte de oppsynsmenn over dem for å pålegge dem harde byrder, og de bygde for Farao lagerbyene Pithom og Raamses.
• 2 Mos 5:1-9 : 1 Etter dette gikk Moses og Aron inn og talte til Farao: Slik sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan holde et festtilbud til meg i ørkenen. 2 Farao svarte: Hvem er Herren, at jeg skal adlyde hans røst og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke la Israel gå. 3 De sa: Den hebreiske Gud har vært med oss; la oss få reise tre dagers ferd inn i ørkenen for å ofre til Herren, vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd. 4 Da sa Egypts konge til dem: Hvorfor er det slik, Moses og Aron, at dere holder folket tilbake fra deres arbeid? Gå tilbake til deres plikter. 5 Farao fortalte: Se, folket i landet er allerede mange, og dere gir dem lettelse fra deres byrder. 6 Samme dag befalte Farao arbeidsledere og deres overordnede for folket og sa: 7 Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein slik som før; la dem gå ut og samle sin egen halm. 8 Den tidligere avregningen for mursteinene de produserte, skal fortsatt belastes dem uten at det reduseres, for de er late; derfor roper de: La oss gå og ofre til vår Gud. 9 La det pålegges mennene mer arbeid, så de blir opptatt med å arbeide, og la dem ikke lytte til tomme ord. 10 Så dro arbeidslederne og deres overordnede ut og talte til folket: Slik sier Farao: Jeg vil ikke gi dere halm. 11 Gå nå ut og hent halm der dere kan finne det, men antallet murstein i deres daglige arbeid skal ikke reduseres. 12 Dermed ble folket spredt over hele Egypt for å samle restene av halm istedenfor den vanlige halmen. 13 Arbeidslederne skyndte dem og sa: Gjør ferdig deres arbeid, deres daglige plikter, slik som da halm var tilgjengelig. 14 Og de egyptiske lederne for israelittene, som Faraos arbeidsledere hadde satt over dem, ble slått og spurt: Hvorfor har dere ikke fullført mursteinsarbeidet både i går og i dag slik som før? 15 Da gikk de egyptiske lederne til Farao og ropte: Hvorfor behandler du dine tjenere på denne måten? 16 Det blir ikke gitt halm til deres tjenere, og de sier til oss: Lag murstein; likevel blir deres tjenere slått, mens skylden ligger på deres eget folk. 17 Men han svarte: Dere er late, dere er late; derfor roper dere: La oss gå og ofre til Herren. 18 Gå derfor nå til deres arbeid; dere skal ikke få halm, men dere skal levere det antall mursteiner deres daglige produksjon krever. 19 Da så de egyptiske lederne for israelittene at de hadde en vanskelig situasjon, ettersom det var fastsatt at antallet mursteiner for deres daglige arbeid ikke skulle reduseres. 20 De møtte så Moses og Aron, som sto i veien da de kom ut fra Farao, 21 og de sa til dem: Må Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss til et avskyelig syn i Faraos øyne og i hans tjenestemenns øyne, slik at de nå er beredt til å ta sverdet for å drepe oss. 22 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folk så strengt? Hvorfor har du sendt meg hit? 23 For siden jeg kom til Farao for å tale ditt ord, har han skadet dette folk, og du har ikke reddet ditt folk i det hele tatt.
• 2 Mos 12:40-41 : 40 Oppholdet til Israels barn i Egypt var på fire hundre og tredve år. 41 Og i slutten av disse 430 årene, på den samme dagen, dro alle HERRENS hærer ut av Egypt.
• 2 Mos 22:21 : 21 Du skal verken forulempe eller undertrykke en fremmed, for dere var selv fremmede i Egypt.
• 2 Mos 23:9 : 9 Du skal heller ikke undertrykke en fremmed, for du kjenner et fremmeds hjerte, siden du selv en gang var fremmed i Egypt.
• 3 Mos 19:34 : 34 Den fremmede som bor hos dere, skal være som en født blant dere, og du skal elske ham som deg selv, for dere var selv fremmede i Egypt; jeg er Herren, deres Gud.
• 5 Mos 10:19 : 19 Elsk derfor fremmede, for dere var selv fremmede i Egypt.
• Sal 105:11-12 : 11 Sier: 'Til deg vil jeg gi Kanaan, landet som skal være din arv:' 12 Da de var bare noen få, svært få, og fremmede i det.
• 1 Mos 17:8 : 8 Og jeg vil gi deg, og din ætt etter deg, det landet du er en fremmed i – hele Kanaan – som en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
• 2 Mos 1:1-2 : 1 Dette er navnene på Israels barn som kom til Egypt; hver mann og hans husstand kom med Jakob. 2 Reuben, Simeon, Levi og Juda.
• Hebr 11:8-9 : 8 Ved tro, da Abraham ble kalt til å dra til et sted han senere skulle arve, adlød han og dro ut uten å vite hvor han var på vei. 9 Ved tro oppholdt han seg i det lovede landet, som om det var et fremmed land, og han bodde i telter sammen med Isak og Jakob, som sammen med ham var arvinger til det samme løftet. 10 For han så frem til en by med faste grunnmurer, hvis byggmester og skaper er Gud. 11 Gjennom tro ble også Sara styrket til å bli gravid og fødte et barn til tross for sin alder, fordi hun anså den som hadde lovet henne for trofast. 12 Derfor kom det, fra én, ut utallige etterkommere, like tallrike som himmelens stjerner og utallige som sanden ved havet. 13 Alle disse døde i tro, uten å ha fått løftene innfridd, men de betraktet dem på avstand, ble overbevist om deres sannhet, omfavnet dem og tilsto at de var fremmede og pilegrimer på jorden.