Verse 10

Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 14:11 : 11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
  • 4 Mos 14:21 : 21 Men så sant jeg lever, hele jorden skal bli fylt med Herrens herlighet.
  • 4 Mos 14:23 : 23 de skal sannelig ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som har provosert meg skal se det.
  • 4 Mos 14:29 : 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg,
  • 5 Mos 1:34-40 : 34 Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa: 35 Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre, 36 bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og jeg vil gi ham og hans barn landet han har tråkket på, fordi han har fulgt Herren fullt og helt. 37 Også på meg var Herren vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit. 38 Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå dit inn. Oppmuntre ham, for han skal få Israel til å ta det i eie. 39 Og deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, deres barn som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, de skal gå dit inn, og til dem vil jeg gi landet, og de skal ta det i eie. 40 Men dere, vend om og dra ut i ørkenen langs veien til Rødehavet.
  • Sal 95:11 : 11 Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
  • Esek 20:15 : 15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde lovt å gi dem, et land som flyter av melk og honning, det beste av alle land,
  • Hebr 3:8-9 : 8 så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret på fristelsens dag i ørkenen, 9 der deres fedre satte meg på prøve, prøvde meg, og fikk se mine gjerninger i førti år.» 10 Derfor ble jeg vred på denne slekten og sa: «De farer alltid vill i sine hjerter, og de har ikke kjent mine veier.» 11 Så jeg sverget i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.» 12 Se da til, brødre, at det ikke finnes noen blant dere med et ondt og vantro hjerte, som fører dere bort fra den levende Gud. 13 Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», slik at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens bedrag. 14 For vi har fått delaktighet med Kristus, dersom vi holder fast helt til enden på den trygghet vi hadde fra begynnelsen. 15 Idet det sies: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret.» 16 For noen, etter at de hadde hørt det, gjorde opprør, men ikke alle som kom ut fra Egypt ved Moses. 17 Men hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som hadde syndet, og hvis kropper falt i ørkenen? 18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd? 19 Slik ser vi altså at det var på grunn av vantro at de ikke kunne komme inn.