Verse 3

Sorg er bedre enn latter, for gjennom ansiktets sorg blir hjertet bedre.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Kor 7:9-9 : 9 Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi deres sorg førte til omvendelse: for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere ikke skulle lide noen skade fra oss. 10 For den bedrøvelse som er etter Guds vilje, virker omvendelse til frelse som ingen angrer på; men verdens bedrøvelse fører til død. 11 For se, denne samme bedrøvelse etter Guds vilje, hvor mye iver det vekket i dere, ja, hvilken renselse av dere selv, ja, hvilken indignasjon, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken nidkjærhet, ja, hvilken rettferdighet! I alt har dere vist dere å være uskyldige i denne saken.
  • Hebr 12:10-11 : 10 For de tukter oss en kort tid etter sin egen vilje; men han for vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All tukt synes for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men senere gir den dem som blir trent ved den, rettferdighetens fredelige frukt.
  • Rom 5:3-4 : 3 Ikke bare det, men vi gleder oss også over trengsler, for vi vet at trengsler gir utholdenhet. 4 Utholdenhet gir erfaring, og erfaring gir håp.
  • Jak 4:8-9 : 8 Kom nær til Gud, så vil han komme nær til dere. Rens hendene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnet. 9 Vær bedrøvet, sørg og gråt. La latteren bli vendt til sorg, og gleden til alvor. 10 Ydmyk dere for Herren, så skal han løfte dere opp.
  • 2 Kor 4:17 : 17 For vår lette trengsel, som er kortvarig, virker for oss en langt mer overveldende og evig vekt av herlighet;
  • Jak 1:2-4 : 2 Mine brødre, regn det som bare glede når dere møter mange slags prøvelser; 3 for dere vet at prøving av troen skaper utholdenhet. 4 Og la utholdenheten få fullføre sitt verk, så dere kan være fullkomne og helhjertet, uten mangler.
  • Sal 119:67 : 67 Før jeg ble ydmyket, gikk jeg vill, men nå holder jeg ditt ord.
  • Sal 119:71 : 71 Det er godt for meg at jeg ble ydmyket, så jeg kunne lære dine lover.
  • Sal 126:5-6 : 5 De som sår med tårer, skal høste med jubel. 6 Den som går gråtende ut og bærer såkorn, skal med sikkerhet komme tilbake med jubel, bærende på sine kornbånd.
  • Jer 31:8-9 : 8 Se, jeg vil føre dem fra nordlandet, og samle dem fra jordens ytterste kanter; sammen med dem, de blinde og de lamme, den gravide kvinnen og hun som føder. En stor skare skal vende tilbake dit. 9 De skal komme med gråt, og med bønn vil jeg lede dem: Jeg vil la dem gå ved vannets elver på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble, for jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
  • Jer 31:15-20 : 15 Så sier Herren: En stemme hørtes i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn og nekter å la seg trøste over sine barn, fordi de ikke er mer. 16 Så sier Herren: Hold din stemme fra gråt, og dine øyne fra tårer; for ditt arbeid skal bli lønnet, sier Herren; og de skal vende tilbake fra fiendens land. 17 Og det er håp i din fremtid, sier Herren, at dine barn skal vende tilbake til sitt eget land." 18 Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du har irettesatt meg, og jeg ble irettesatt som en utemmet kalv. Vend meg om, og jeg skal bli omvendt; for du er Herren min Gud. 19 Sannelig, etter at jeg ble vendt, angret jeg; og etter at jeg ble instruert, slo jeg meg på låret: Jeg skammet meg, ja, jeg ble ydmyket, fordi jeg bar skammen fra min ungdom. 20 Er Efraim min kjære sønn? Er han et gledens barn? For siden jeg talte mot ham, minnes jeg ham inderlig; derfor trekkes mine følelser mot ham. Jeg vil sannelig ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
  • Jer 50:4-5 : 4 I de dager og på den tid, sier HERREN, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, vandrende og gråtende: de skal gå og søke HERREN, sin Gud. 5 De skal spørre etter veien til Sion med sine ansikter vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes.
  • Dan 9:3-9 : 3 Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske. 4 Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente, og sa: Å Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud; 5 Vi har syndet og handlet ondt, vi har gjort det som er urett og gjort opprør ved å vike fra dine forskrifter og dine dommer. 6 Vi har heller ikke hørt på dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og til alt folket i landet. 7 Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg. 8 Herre, vi står nå til skamme - våre konger, våre fyrster og våre fedre - fordi vi har syndet mot deg. 9 Til Herren vår Gud hører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham. 10 Vi har heller ikke adlydt Herren vår Guds røst ved å følge hans lover, som han ga oss gjennom sine tjenere profetene. 11 Ja, hele Israel har overtrådt din lov, vendt seg bort for ikke å høre din røst; derfor kom forbannelsen og eden som er skrevet i Mose lov, Guds tjener, over oss, fordi vi hadde syndet mot ham. 12 Han har stadfestet sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. For ingenting har vært gjort under hele himmelen som det som har blitt gjort mot Jerusalem. 13 Slik det er skrevet i Mose lov, så kom all denne ulykken over oss, men vi ba ikke for Herrens, vår Guds, åsyn, for å vende oss fra våre misgjerninger og forstå din sannhet. 14 Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst. 15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt. 16 Herre, etter all din rettferdighet, jeg ber deg: La din vrede og din harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; fordi for våre synder og for våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til hån for alle rundt oss. 17 Så nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans bønnfallelse, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld. 18 Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld. 19 Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke for din egen skyld, å min Gud, for din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.
  • Dan 10:2-3 : 2 På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre fulle uker. 3 Jeg spiste ikke noen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre uker var fullført.
  • Dan 10:19 : 19 Og sa: «Du som er høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk.» Og da han talte til meg, ble jeg styrket, og sa: «La min herre tale, for du har styrket meg.»
  • Sak 12:10-14 : 10 Og jeg vil utøse over Davids hus og Jerusalems innbyggere en nådens og bønnens ånd. De skal se på ham som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som man sørger over sin enbårne sønn, og være i bitter sorg for ham som man er i bitter sorg for sin førstefødte. 11 På den dagen skal det være en stor sorg i Jerusalem, som sørgen ved Hadadrimmon i Megiddos dal. 12 Landet skal sørge, hver familie for seg; Davids hus og deres kvinner for seg; Nathan-familiens hus og deres kvinner for seg; 13 Levi-familiens hus og deres kvinner for seg; og Sjimeis familie og deres kvinner for seg. 14 Alle de gjenværende familier, hver familie for seg og deres kvinner for seg.
  • Luk 6:21 : 21 Salige er dere som nå sulter, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
  • Luk 6:25 : 25 Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
  • Joh 16:20-22 : 20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og sørge, men verden skal glede seg. Dere skal være bedrøvet, men deres sorg skal bli til glede. 21 Når en kvinne føder, har hun sorg, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, fordi hun gleder seg over at et menneske er født til verden. 22 Slik har også dere nå sorg, men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere.