Verse 19

Og de som hadde blitt fri fra fangenskapet, holdt påsken på den fjortende dagen i den første måneden.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 12:6-9 : 6 Og dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i samme måned. Da skal hele Israels menighet slakte det ved kveldstid. 7 Og de skal ta av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på den øvre dørbjelken i husene hvor de skal spise det. 8 Og de skal spise kjøttet den natten, stekt over ild, med usyret brød og bitre urter skal de spise det. 9 Spis ikke noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hode, bein og innvoller. 10 Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne. 11 Slik skal dere spise det: med beltene deres bundet, med skoene på føttene og med staven i hånden. Dere skal spise det i all hast. Det er Herrens påske. 12 For jeg vil gå gjennom Egypt denne natten og slå alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr. Og jeg vil straffe alle Egypts guder. Jeg er Herren. 13 Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere. Og den plagen skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt. 14 Denne dagen skal dere holde som en minnedag, og dere skal feire den som en fest for Herren gjennom alle generasjoner. Dere skal feire den som en evig bestemmelse. 15 I sju dager skal dere spise usyret brød. På den første dagen skal dere fjerne surdeigen fra husene deres. For enhver som spiser syret brød fra den første dagen til den sjuende dagen, skal bli utestengt fra Israel. 16 På den første dagen skal det være en hellig samling for dere, og på den sjuende dagen en hellig samling. Ingen arbeid skal utføres på disse dagene, unntatt det alle må spise. Bare det skal dere gjøre. 17 Dere skal holde usyrets brøds høytid, for på denne dagen har jeg ført deres hær ut av Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen gjennom alle generasjoner som en evig ordning. 18 På den fjortende dagen i den første måneden, om kvelden, skal dere spise usyret brød helt til kvelden på den tjueførste dagen i måneden. 19 I sju dager skal det ikke finnes surdeig i husene deres. For enhver som spiser noe som er syret, skal bli utestengt fra Israels menighet, enten de er utlendinger eller født i landet. 20 Dere skal ikke spise noe syret. I alle boligene deres skal dere spise usyret brød. 21 Da kalte Moses til seg alle Israels eldste og sa til dem: Gå ut og ta dere et lam i henhold til familiene deres, og slakt påsken. 22 Dere skal ta en bunt med isop, dyppe den i blodet som er i fatet, og stryke blodet på dørbjelken og de to sidepostene. Ingen av dere skal gå ut av husets dør før morgenen. 23 For Herren vil gå gjennom landet for å slå egypterne. Når han ser blodet på dørstolpene og på dørbjelken, vil Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres for å slå dere. 24 Dere skal holde dette som en ordning for deg og dine etterkommere for alltid. 25 Det skal skje, når dere kommer til landet som Herren vil gi dere, slik han har lovet, at dere skal holde denne tjenesten. 26 Når barna deres spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere? 27 Da skal dere si: Dette er påskens offer, for Herren som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne og sparte husene våre. Og folket bøyde hodene og tilba. 28 Israels barn gikk bort og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron. Så gjorde de. 29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra den førstefødte til farao som satt på tronen, til den førstefødte til fangen som var i fangehullet, og alle førstefødte av buskap. 30 Farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere, og alle egypterne. Og det var et stort rop i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død. 31 Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Reis dere, dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå, tjen Herren slik dere har sagt. 32 Ta også med flokkene og buskapene deres slik dere har sagt, og dra av sted. Og velsign meg også. 33 Egypterne presset på folket for å få sende dem ut av landet i all hast, for de sa: Vi er alle dødsdømte. 34 Folket tok med seg deigen før den var tilberedt, deres baketrau var bundet opp i klærne på skuldrene deres. 35 Og Israels barn hadde gjort som Moses hadde sagt. De hadde bedt egypterne om sølvsmykker, gullsmykker og klær. 36 Herren ga folket velvilje i øynene til egypterne, slik at de lånte dem det de trengte. På den måten plyndret de egypterne.
  • Jos 5:10 : 10 Og Israels barn slo leir i Gilgal og holdt påsken den fjortende dagen i måneden om kvelden på Jerikos sletter.
  • 2 Krøn 30:1-9 : 1 Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda, og skrev også brev til Efraim og Manasse, og ba dem komme til Herrens hus i Jerusalem for å feire påske til Herren, Israels Gud. 2 For kongen hadde rådført seg med sine fyrster og hele menigheten i Jerusalem om å holde påske i den andre måneden. 3 De kunne ikke holde den på den vanlige tiden, fordi prestene ikke hadde helliget seg nok, og folket hadde heller ikke samlet seg i Jerusalem. 4 Dette forslaget gledet kongen og hele menigheten. 5 Så utstedte de et dekret om å kunngjøre gjennom hele Israel, fra Be'ersjeva til Dan, at de skulle komme for å holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, fordi det lenge hadde vært slik at de ikke hadde gjort det som foreskrevet. 6 Dessuten dro budbærerne med brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, i samsvar med kongens påbud, og sa: Dere Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende tilbake til dem som er igjen av dere og har unnsluppet Assyrias kongers hånd. 7 Vær ikke som deres fedre og deres brødre, som var troløse mot Herren, sine fedres Gud, slik at han overga dem til ødeleggelse, slik dere ser. 8 Vær derfor ikke stivnakket som deres fedre, men underkast dere Herren og kom inn i hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, slik at hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere. 9 For hvis dere vender tilbake til Herren, skal deres brødre og deres barn finne barmhjertighet hos dem som har bortført dem, og de skal få komme tilbake til dette landet, for Herren deres Gud er nådig og barmhjertig og vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender tilbake til ham. 10 Så dro budbærerne fra by til by gjennom Efraims og Manasses land helt til Sebulon, men de ble ledd ut og latterliggjort. 11 Men noen av Asjer, Manasse og Sebulon ydmyket seg og kom til Jerusalem. 12 Også i Juda gav Guds hånd dem enhet til å utføre kongens og fyrstenes påbud etter Herrens ord. 13 I den andre måneden samlet det seg mye folk i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høytid, en meget stor forsamling. 14 De reiste seg og fjernet de altrene som var i Jerusalem, også alle brennelsesaltrene fjernet de, og kastet dem i Kedronbekken. 15 Så slaktet de påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden, og prestene og levittene skammet seg og helliget seg, og brakte brennoffer til Herrens hus. 16 De stod på sine steder etter sin ordning ifølge Moseloven, Guds mann: Prestene stenket blodet, tatt imot fra levittenes hånd. 17 For det var mange i menigheten som ikke var helliget, så levittene sørget for slaktingen av påskelam for hver enkelt som ikke var ren, for å hellige dem til Herren. 18 For en mengde folk, mange fra Efraim, Manasse, Jissakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, men de spiste påskelammet likevel, ikke i samsvar med det som var skrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: Måtte Herren, den gode, tilgi hver og en som 19 forbereder sitt hjerte til å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke er renset som det kreves ved helligdomsrensingen. 20 Og Herren hørte Hiskia og helbredet folket. 21 Israels barn som var samlet i Jerusalem, holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med stor glede; og levittene og prestene lovpriste Herren dag etter dag, med høyrøstede instrumenter. 22 Hiskia talte vennlig til alle levittene som underviste i Herrens gode kunnskap, og de feiret måltidet i de sju dagene, ofret fredsoffer og bekjente seg til Herren, sine fedres Gud. 23 Hele forsamlingen rådslo om å feire ytterligere sju dager, og de feiret i sju dager til, med glede. 24 For Hiskia, Juda konge, ga menigheten tusen okser og sju tusen sauer, og fyrstenes ga menigheten tusen okser og ti tusen sauer; og mange prester helliget seg. 25 Hele Juda menighet gledet seg, med prestene og levittene, og hele menigheten som kom ut av Israel, og de fremmede som kom fra Israels land og bodde i Juda. 26 Det var stor glede i Jerusalem, for senest i Salomos, Davids sønns, Israels konges dager, hadde det ikke vært en slik glede i Jerusalem. 27 Så reiste levittprestene seg og velsignet folket, og deres røst ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, himmelen.