Verse 9

Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Du, som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens ytterste kanter, jeg har sagt: 'Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Du som jeg har hentet fra jordens ender og kalt fra dens fornemme menn, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

• Norsk King James

  Jeg hentet deg fra jordens ytterste deler, og kalt deg fra de fremste av dem; og sagt til deg, 'Du er min tjener; jeg har valgt deg, og ikke forlatt deg.'

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Du som jeg grep fra jordens ender, kalte fra de ytterste hjørner og sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg, og jeg har ikke forkastet deg.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Jeg har brakt deg fra jordens ender og kalt deg fra dens hjørner. Jeg sa til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

• o3-mini KJV Norsk

  Du som jeg tok fra jordens ender, og kalte ut blant de fremste, og sa til deg: 'Du er min tjener'; jeg har valgt deg og ikke forkastet deg.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Du, som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fremste menn, og sagt til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke avvist deg.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra de fjerneste hjørner, og til deg sa jeg: 'Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.'

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  I took you from the ends of the earth, from its farthest corners I called you. I said, 'You are my servant; I have chosen you and have not rejected you.'

• biblecontext

  { "verseID": "Isaiah.41.9", "source": "אֲשֶׁ֤ר הֶחֱזַקְתִּ֙יךָ֙ מִקְצ֣וֹת הָאָ֔רֶץ וּמֵאֲצִילֶ֖יהָ קְרָאתִ֑יךָ וָאֹ֤מַר לְךָ֙ עַבְדִּי־אַ֔תָּה בְּחַרְתִּ֖יךָ וְלֹ֥א מְאַסְתִּֽיךָ׃", "text": "*ʾăšer heḥĕzaqtîḵā* from-*qəṣôt hāʾāreṣ* and-from-*ʾăṣîleyhā qərāʾtîḵā wāʾōmar ləḵā ʿaḇdî-ʾattâ bəḥartîḵā wəlōʾ məʾastîḵā*", "grammar": { "*ʾăšer*": "relative particle - whom", "*heḥĕzaqtîḵā*": "verb, hiphil perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I took hold of you", "*qəṣôt*": "noun, feminine plural construct - ends of", "*hāʾāreṣ*": "article + noun, feminine singular - the earth/land", "*ʾăṣîleyhā*": "noun, masculine plural + 3rd person feminine singular suffix - its corners/remote parts", "*qərāʾtîḵā*": "verb, qal perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I called you", "*wāʾōmar*": "conjunction + verb, qal imperfect 1st person common singular (with waw consecutive) - and I said", "*ləḵā*": "preposition + 2nd person masculine singular suffix - to you", "*ʿaḇdî-ʾattâ*": "noun, masculine singular + 1st person common singular suffix + pronoun, 2nd person masculine singular - you are my servant", "*bəḥartîḵā*": "verb, qal perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I have chosen you", "*wəlōʾ*": "conjunction + negative particle - and not", "*məʾastîḵā*": "verb, qal perfect 1st person common singular + 2nd person masculine singular suffix - I have rejected you" }, "variants": { "*heḥĕzaqtîḵā*": "took hold of you/seized you/took you/grasped you", "*qəṣôt*": "ends/extremities/remote parts", "*ʾăṣîleyhā*": "its corners/remote parts/nobles", "*qərāʾtîḵā*": "called you/summoned you/invited you", "*məʾastîḵā*": "rejected you/refused you/despised you" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  du som jeg grep fra jordens ender og kalte fra dens ytterste hjørner, og sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.

• Original Norsk Bibel 1866

  du, hvem jeg tog fat paa (og hentede) fra Jordens Ender, og kaldte dig fra dens Ypperste, og sagde til dig: Du er min Tjener, jeg udvalgte dig og forkastede dig ikke!

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Thou whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou art my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.

• KJV 1769 norsk

  Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra de fremste mennene der, og sagt til deg, Du er min tjener; jeg har utvalgt deg, og ikke kastet deg bort.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  You whom I have taken from the ends of the earth, and called you from the chief men thereof, and said to you, You are my servant; I have chosen you, and not cast you away.

• Norsk oversettelse av Webster

  du som jeg har grepet fatt i fra jordens ender, og kalt fra dets hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke støtt deg bort;

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Som jeg har grepet fra jordens ender, og kalt fra dens nærmeste steder, og jeg sier til deg, min tjener er du. Jeg har valgt deg, og ikke forkastet deg.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  du som jeg har grepet fra jordens ender og kalt fra dens hjørner, og sagt til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg;

• Norsk oversettelse av BBE

  Du som jeg har hentet fra jordens ender, og kalt fra dens fjerneste deler, og sagt til deg: Du er min tjener, som jeg har valgt for meg selv, og som jeg ikke har gitt opp.

• Coverdale Bible (1535)

  whom I led from the endes of the earth by the honde: For I called the from farre, & saide vnto the: Thou shalt be my seruaunt: I haue chosen the, & will not cast ye awaye:

• Geneva Bible (1560)

  For I haue taken thee from the endes of the earth, and called thee before the chiefe thereof, and saide vnto thee, Thou art my seruant: I haue chosen thee, and not cast thee away.

• Bishops' Bible (1568)

  Thou art he whom I led from the endes of the earth: for I called thee euen from among the glorious men of it, and sayd vnto thee, Thou art my seruaunt, I haue chosen thee, and not cast thee away.

• Authorized King James Version (1611)

  [Thou] whom I have taken from the ends of the earth, and called thee from the chief men thereof, and said unto thee, Thou [art] my servant; I have chosen thee, and not cast thee away.

• Webster's Bible (1833)

  you whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners of it, and said to you, You are my servant, I have chosen you and not cast you away;

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Whom I have taken hold of, from the ends of the earth, And from its near places I have called thee, And I say to thee, My servant Thou `art', I have chosen thee, and not rejected thee.

• American Standard Version (1901)

  thou whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from the corners thereof, and said unto thee, Thou art my servant, I have chosen thee and not cast thee away;

• Bible in Basic English (1941)

  You whom I have taken from the ends of the earth, and sent for from its farthest parts, saying to you, You are my servant, whom I have taken for myself, and whom I have not given up:

• World English Bible (2000)

  You whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from its corners, and said to you, 'You are my servant, I have chosen you and not cast you away;'

• NET Bible® (New English Translation)

  you whom I am bringing back from the earth’s extremities, and have summoned from the remote regions– I told you,“You are my servant.” I have chosen you and not rejected you.

Referenced Verses

• 1 Kor 1:26-29 : 26 For dere ser deres kall, brødre, at ikke mange vise etter kjødet, ikke mange mektige, ikke mange adelige, er kalt: 27 Men Gud har valgt ut det dåraktige i verden for å gjøre det vise til skamme; og Gud har valgt ut det svake i verden for å gjøre det sterke til skamme; 28 Og de lave av verden, og de foraktede, har Gud valgt, ja, og det som ikke er noe, for å gjøre det som er noe til intet, 29 så ingen kan rose seg i hans nærvær.
• Jak 2:5 : 5 Hør, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt denne verdens fattige til å være rike i troen og arvinger til riket som han har lovet dem som elsker ham?
• Åp 5:9 : 9 Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du oss til Gud fra alle stammer, språk, folk og nasjoner.
• 5 Mos 7:6-7 : 6 For du er et hellig folk for Herren din Gud. Herren din Gud har utvalgt deg til å være hans eiendomsfolk, fremfor alle andre folk på jordens overflate. 7 Herren hadde ikke kjærlighet til dere eller utvalgte dere fordi dere var flere enn andre folk, for dere var det minste av alle folk.
• Jos 24:2-4 : 2 Og Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: Deres fedre bodde på den andre siden av elven i gammel tid, også Tarah, Abrahams og Nakors far. Der tilba de andre guder. 3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og ledet ham gjennom hele Kanaans land. Jeg gjorde hans ætt mangfoldig og ga ham Isak. 4 Til Isak ga jeg Jakob og Esau. Jeg ga Esau Seir-fjellet som eiendom, men Jakob og hans barn dro ned til Egypt.
• 1 Sam 12:22 : 22 For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld; fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
• Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea, og ga ham navnet Abraham. 8 Du så at hans hjerte var trofast mot deg, og du inngikk en pakt med ham for å gi Kanaanitterens land, Hettittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasittenes land til hans ætt, og du har holdt ditt løfte, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag. 11 Du delte sjøen foran dem, slik at de gikk tvers gjennom sjøen på tørt land; de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene. 12 Du ledet dem om dagen med en skysøyle, og om natten med en ildsøyle for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, og gav dem rette dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og gav dem bud, forskrifter og lover ved Moses, din tjener. 15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem. 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke. 18 Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte, 19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå. 20 Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp. 22 Du gav dem også kongeriker og folkeslag, og delte dem opp i hjørner; slik at de tok landet til Sihon i eie, og landet til kongen av Heshbon, og landet til kongen av Basan. 23 Du mangfoldiggjorde deres barn som himmelens stjerner, og førte dem inn i det landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn i for å eie. 24 Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaanittene, og gav dem i deres hender, sammen med deres konger og folket i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket. 25 De tok befestede byer og et fruktbart land, og tok hus fulle av all godhet i eie, uthogde brønner, vingårder, olivengårder og mange frukttrær: de åt og ble mette og fete, og nøt din store godhet. 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer. 27 Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd. 28 Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet. 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre. 30 Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring. 31 Men på grunn av din store barmhjertighet utslettet du dem ikke fullstendig, og du forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen. 33 Men du har alltid vært rettferdig i alt som har kommet over oss; for du har handlet rett, men vi har gjort ondt. 34 Heller ikke våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 For de tjente deg ikke i sitt rike, eller i din store godhet som du skjenket dem, og heller ikke i det store og fruktbare landet som du la foran dem, og de vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det. 37 Det gir mye avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder: de har makt over våre kropper, og over vårt fe, som de vil, og vi er i stor nød. 38 På grunn av alt dette inngår vi en sikker pakt og skriver den ned; og våre fyrster, levitter og prester forsegler den.
• Sal 94:14 : 14 For Herren vil ikke forkaste sitt folk, og han vil ikke forlate sin arv.
• Sal 107:2-3 : 2 La de som er forløst av Herren si det, de som han har utløst fra fiendens hånd. 3 Han samlet dem fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra sør.
• Jes 41:2 : 2 Hvem reiste den rettferdige mannen fra øst, kalte ham til sin tjeneste, ga nasjonene foran ham, og gjorde ham til hersker over konger? Han gjorde dem til støv for hans sverd, og som spredt halm for hans bue.
• Jes 41:8 : 8 Men du, Israel, er min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, avkommet til Abraham min venn.
• Jes 43:5-6 : 5 Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil bringe dine etterkommere fra øst, og samle deg fra vest. 6 Jeg vil si til nord, Gi opp, og til sør, Hold ikke igjen; bring mine sønner fra det fjerne, og mine døtre fra jordens ender,
• Jer 33:25-26 : 25 Så sier Herren: Hvis jeg ikke har inngått min pakt med dagen og natten, og hvis jeg ikke har fastsatt himmelens og jordens lover, 26 Da vil jeg forkaste Jakobs og min tjener Davids etterkommere, så jeg ikke vil ta av hans avkom til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs etterkommere: for jeg vil la deres fangenskap vende tilbake og vise dem nåde.
• Luk 13:29 : 29 Og folk skal komme fra øst og vest og fra nord og sør, og sitte til bords i Guds rike.
• Rom 11:1-2 : 1 Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke. For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk som han tidligere har utvalgt. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elias? Hvordan han talte til Gud imot Israel og sa: