Verse 9

Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg,

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Husk de tidligere ting fra gammel tid, for jeg er Gud, og det finnes ingen andre; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Husk de tidligere ting fra gammel tid; for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Norsk King James

  Husk de gamle tingene: for jeg er Gud, og det finnes ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Husk de tidligere ting fra gammel tid; for jeg er Gud, og det er ingen annen, ja, jeg er Gud, og ingen er som meg,

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Husk de tidligere ting fra gammel tid, for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg.

• o3-mini KJV Norsk

  Minn de tidligere ting; for jeg er Gud, og det finnes ingen annen. Jeg er Gud, og det finnes ingen som meg.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg,

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Husk de tidligere ting som har skjedd fra eldgamle dager, for jeg er Gud, og det finnes ingen annen, jeg er Gud, og ingen er som jeg.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Remember the former things of old; for I am God, and there is no other. I am God, and there is no one like Me.

• biblecontext

  { "verseID": "Isaiah.46.9", "source": "זִכְר֥וּ רִאשֹׁנ֖וֹת מֵעוֹלָ֑ם כִּ֣י אָנֹכִ֥י אֵל֙ וְאֵ֣ין ע֔וֹד אֱלֹהִ֖ים וְאֶ֥פֶס כָּמֽוֹנִי׃", "text": "*zikrû rīʾšōnôt* from-*ʿôlām*, *kî ʾānōkî ʾēl* wə-*ʾên ʿôd ʾĕlōhîm* wə-*ʾepes kāmônî*.", "grammar": { "*zikrû*": "imperative, 2nd masculine plural - remember", "*rīʾšōnôt*": "adjective, feminine, plural - former things", "*ʿôlām*": "noun, masculine, singular - eternity/ancient time", "*kî*": "conjunction - for/because/that", "*ʾānōkî*": "personal pronoun, 1st singular - I", "*ʾēl*": "noun, masculine, singular - God/deity", "*ʾên*": "particle of negation - there is not", "*ʿôd*": "adverb - still/yet/again/more", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine, plural - God/gods", "*ʾepes*": "noun, masculine, singular - end/nothing/none", "*kāmônî*": "preposition + 1st singular suffix - like me" }, "variants": { "*rīʾšōnôt*": "former things/ancient things/things of old", "*ʿôlām*": "eternity/ancient time/long duration/antiquity", "*ʾānōkî*": "I/I myself (emphatic)", "*ʾēl*": "God/deity/divine being", "*ʾĕlōhîm*": "God/gods/divine beings", "*ʾepes*": "end/nothing/none/ceasing" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Husk de første tingene fra lenge siden, for jeg er Gud, og det er ingen annen, ingen Gud er som jeg.

• Original Norsk Bibel 1866

  Kommer de forrige Ting ihu fra gammel Tid; thi jeg er Gud, og Ingen ydermere, (ja, jeg er) Gud, og Ingen er som jeg,

• King James Version 1769 (Standard Version)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• KJV 1769 norsk

  Husk de tidligere tiders hendelser: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og ingen er som meg,

• KJV1611 - Moderne engelsk

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; I am God, and there is none like me,

• Norsk oversettelse av Webster

  Husk de tidligere ting fra gammeltid: for jeg er Gud, og det er ingen annen; [jeg er] Gud, og det er ingen som meg;

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Husk de tidligere tingene fra fortiden, For jeg er Gud, og det er ingen annen, Gud — og ingen er som meg.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Husk de tidligere ting fra gammelt av: for jeg er Gud, og det er ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg;

• Norsk oversettelse av BBE

  La de tingene som har vært komme tilbake til hukommelsen: for jeg er Gud, og det finnes ingen annen; jeg er Gud, og det er ingen som meg;

• Coverdale Bible (1535)

  Remembre the thinges which are past, sence the begynnynge of the worlde: that I am God, and that there is els no God, yee and yt there is nothinge like vnto me.

• Geneva Bible (1560)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none other God, and there is nothing like me,

• Bishops' Bible (1568)

  Remember the thinges that are past since the beginning of the worlde, that I am God, and that there is els no God, yea and that there is nothing like vnto me.

• Authorized King James Version (1611)

  Remember the former things of old: for I [am] God, and [there is] none else; [I am] God, and [there is] none like me,

• Webster's Bible (1833)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  Remember former things of old, For I `am' Mighty, and there is none else, God -- and there is none like Me.

• American Standard Version (1901)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• Bible in Basic English (1941)

  Let the things which are past come to your memory: for I am God, and there is no other; I am God, and there is no one like me;

• World English Bible (2000)

  Remember the former things of old: for I am God, and there is none else; [I am] God, and there is none like me;

• NET Bible® (New English Translation)

  Remember what I accomplished in antiquity! Truly I am God, I have no peer; I am God, and there is none like me,

Referenced Verses

• 5 Mos 32:7 : 7 Husk de gamle dager, tenk på årene gjennom mange generasjoner: spør din far, og han vil fortelle deg; dine eldste, og de vil gi deg beskjed.
• 5 Mos 33:26 : 26 Det er ingen som Gud i Jeshurun, som rir på himmelen for å hjelpe deg, og i sin majestet på skyen.
• Sal 78:1-9 : 1 Lytt, mitt folk, til min lov: bøy ørene til ordene fra min munn. 2 Jeg vil åpne min munn med et bilde: jeg vil uttale gåtefulle ord av gammel tid. 3 Som vi har hørt og kjent, og som våre fedre har fortalt oss. 4 Vi vil ikke skjule dem for deres barn, men fortelle den kommende generasjon om Herrens pris og hans styrke, og de vidunderlige verkene han har gjort. 5 For han etablerte et vitnesbyrd i Jakob og satte en lov i Israel, som han befalte våre fedre å gjøre kjent for sine barn, 6 slik at den kommende generasjon skulle kjenne dem, også de barn som skulle fødes; som skulle stå opp og fortelle det til sine barn. 7 Slik at de kan sette sitt håp til Gud, og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud. 8 Og ikke være som sine fedre, en sta og opprørsk generasjon; en generasjon som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var tro mot Gud. 9 Efraims barn, bevæpnet og med buer, vendte om på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre i hans lov; 11 og de glemte hans gjerninger og hans undere som han hadde vist dem. 12 Han gjorde underfulle ting for deres fedre i Egypts land, på marken ved Soan. 13 Han delte sjøen og lot dem passere igjennom; og han lot vannet stå som en haug. 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med et lys av ild. 15 Han kløyvde klippene i ørkenen og ga dem drikke som fra dype vannmasser. 16 Han lot bekker springe frem fra klippen og lot vann strømme som elver. 17 Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i deres hjerte ved å kreve mat for sine ønsker. 19 Ja, de talte imot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen så vannet flommet ut, og bekker strømmet over; kan han også gi brød? Kan han sørge for kjøtt til folket sitt? 21 Derfor hørte Herren dette, og ble vred: en ild ble tent mot Jakob, og også en vrede steg opp mot Israel; 22 for de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse: 23 selv om han hadde befalt skyene fra oven og åpnet himmelens dører, 24 og regnet manna ned over dem for å spise, og gitt dem himmelens korn. 25 Mennesket fikk spise englemat: han ga dem mat til det fulle. 26 Han lot en østavind blåse i himmelen: og ved sin makt brakte han søravinden. 27 Han regnet også kjøtt over dem som støv, og bevingede fugler som havets sand, 28 og han lot det falle midt i deres leir, rundt omkring deres bosteder. 29 Så de spiste og ble tilfredsstilt, for han ga dem det de ønsket seg; 30 de ble ikke frastøtt av sine lyster. Men mens maten enda var i deres munn, 31 kom Guds vrede over dem, og drepte de feteste blant dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel. 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans vidunderlige gjerninger. 33 Derfor fortapte han deres dager i tomhet, og deres år i nød. 34 Når han drepte dem, da søkte de ham: og de vendte om og søkte Gud tidlig. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og den høyeste Gud deres forløser. 36 Men de smigret ham med sine ord, og de løy for ham med sine tunger. 37 For deres hjerte var ikke rett med ham, heller ikke var de trofaste i hans pakt. 38 Men han, full av medlidenhet, tilga deres misgjerning, og ødela dem ikke: ja, mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme. 39 For han husket at de var kjøtt: en vind som går bort, og ikke kommer tilbake. 40 Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken! 41 Ja, de vendte seg bort og fristet Gud, og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, eller den dagen da han fridde dem fra fienden. 43 Hvordan han utførte sine tegn i Egypt, og sine undere på marken ved Soan: 44 og forvandlet deres elver til blod; og deres bekker, slik at de ikke kunne drikke. 45 Han sendte forskjellige slags fluer blant dem, som fortærte dem; og frosker, som ødela dem. 46 Han ga også deres avlinger til larvene, og deres arbeid til gresshoppene. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav også deres buskap til haglet, og deres flokker til sterke tordenslag. 49 Han la på dem sin sinne, vrede, harme og trengsel, ved å sende onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten; 51 og slo alle førstefødte i Egypt; den fremste av deres styrke i Hams boliger. 52 Men han lot sitt eget folk gå ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flokk. 53 Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender. 54 Og han brakte dem til grensen av sitt helligdom, til dette fjell, som hans høyre hånd hadde kjøpt. 55 Han drev også hedningene bort foran dem, og delte dem en arv etter strek, og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Likevel fristet og utfordret de den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd: 57 Men vendte tilbake, og handlet utro som deres fedre: de vendte seg bort som en forræderisk bue. 58 For de opphisset hans vrede med sine offersteder, og vakte hans sjalusi med sine utskårne bilder. 59 Da Gud hørte det, ble han vred, og han avskydde sterkt Israel: 60 Så han forlot Shilohs tabernakel, teltet som han hadde satt blant mennesker; 61 og overgav sin styrke til fangenskap, og sin herlighet til fiendens hånd. 62 Han ga også sitt folk til sverdet; og var vred på sin arv. 63 Ilden fortærte deres unge menn; og deres jomfruer ble ikke giftet bort. 64 Deres prester falt ved sverdet; og deres enker sang ingen klagesanger. 65 Da våknet Herren som fra søvn, som en mektig mann som roper ved grunn av vin. 66 Og han slo sine fiender bakfra: han gjorde dem til en evig skam. 67 Videre avviste han Josefs tabernakel, og valgte ikke Efraims stamme: 68 Men valgte Judas stamme, det fjellet Sion som han elsket. 69 Og han bygget sin helligdom som høye palasser, som jorden som han har grunnlagt for alltid. 70 Han valgte også David, sin tjener, og tok ham fra fårefoldene: 71 Fra å følge de fostretunge hunner ga han ham til å lede Jakob, hans folk, og Israel, hans arv. 72 Så ledet han dem etter hjertets uskyldighet; og guidet dem med hendens dyktighet.
• Sal 111:4 : 4 Han har gjort sine underfulle gjerninger til å bli husket; Herren er nådig og full av medfølelse.
• Jes 42:9 : 9 Se, de tidligere ting har skjedd, og nye ting forkynner jeg: før de spirer frem, kunngjør jeg dem for dere.
• Jes 65:17 : 17 For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og den tidligere skal ikke bli husket eller komme i tankene.
• Jer 23:7-8 : 7 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: Herren lever, han som førte Israels barn ut av landet Egypt; 8 men: Herren lever, han som førte og ledet etterkommerne av Israels hus ut fra landet i nord og fra alle landene jeg hadde drevet dem til; de skal bo i sitt eget land.
• Dan 9:6-9 : 6 Vi har heller ikke hørt på dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og til alt folket i landet. 7 Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg. 8 Herre, vi står nå til skamme - våre konger, våre fyrster og våre fedre - fordi vi har syndet mot deg. 9 Til Herren vår Gud hører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham. 10 Vi har heller ikke adlydt Herren vår Guds røst ved å følge hans lover, som han ga oss gjennom sine tjenere profetene. 11 Ja, hele Israel har overtrådt din lov, vendt seg bort for ikke å høre din røst; derfor kom forbannelsen og eden som er skrevet i Mose lov, Guds tjener, over oss, fordi vi hadde syndet mot ham. 12 Han har stadfestet sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. For ingenting har vært gjort under hele himmelen som det som har blitt gjort mot Jerusalem. 13 Slik det er skrevet i Mose lov, så kom all denne ulykken over oss, men vi ba ikke for Herrens, vår Guds, åsyn, for å vende oss fra våre misgjerninger og forstå din sannhet. 14 Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst. 15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
• Jes 45:5-6 : 5 Jeg er Herren, og ingen annen er til; det er ingen Gud ved siden av meg. Jeg har styrket deg, selv om du ikke kjente meg, 6 for at de skal vite fra solens oppgang og fra vesten at det ikke finnes noen annen ved siden av meg. Jeg er Herren, og ingen annen er til.
• Jes 45:14 : 14 Så sier Herren: Egypts slit og Etiopias handel og sabéernes menn av stor vekst skal komme over til deg, og de skal være dine, de skal følge etter deg; i lenker skal de komme, og de skal falle ned for deg og be til deg og si: Sannelig, Gud er i deg; det finnes ingen annen, det er ingen Gud.
• Jes 45:18 : 18 For så sier Herren, som skapte himmelen, Gud selv, som dannet jorden og laget den, han har grunnfestet den; han skapte den ikke til intet, men formet den for å befolkes: Jeg er Herren, og ingen annen er til.
• Jes 45:21-22 : 21 Fortell og bring dem nær, ja, la dem rådslå sammen: Hvem har forkynt dette fra fordums tid? Hvem har kunngjort det fra den tiden? Er det ikke jeg, Herren? Og det er ingen Gud ved siden av meg, en rettferdig Gud og en Frelser; det finnes ingen annen ved siden av meg. 22 Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender, for jeg er Gud, og det finnes ingen annen.
• Jes 46:5 : 5 Hvem vil dere sammenligne meg med, og gjøre meg lik, og sammenligne meg med, så vi kan være like?
• Sal 105:1-9 : 1 Gi takk til Herren, kall på hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene. 2 Syng for ham, syng salmer til ham, tal om alle hans underfulle verk. 3 La oss prise hans hellige navn, la hjertet glede seg hos dem som søker Herren. 4 Søk Herren og hans styrke, søk hans ansikt alltid. 5 Husk hans underfulle gjerninger som han har gjort, hans undere og hans dommer. 6 Dere etterkommere av Abraham, hans tjener, dere barn av Jakob, hans utvalgte. 7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er i hele jorden. 8 Han har husket sin pakt for alltid, ordet han befalte til tusen slektsledd. 9 Den pakten han inngikk med Abraham, og hans ed til Isak. 10 Og bekreftet den samme til Jakob som en lov, til Israel som en evig pakt. 11 Han sa: Jeg vil gi deg Kanaans land som arv og eiendom. 12 Da de var få i antall, ja, veldig få, og fremmede der. 13 Da de dro fra nasjon til nasjon, fra ett kongerike til et annet folk. 14 Han lot ingen gjøre dem urett, ja, han revset konger for deres skyld. 15 Han sa: Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe vondt. 16 Han kalte en hungersnød over landet og brøt støtten av brød. 17 Han sendte en mann foran dem, Josef, som ble solgt som slave. 18 Deres føtter skadet de med lenker, han ble plassert i jern, 19 inntil tiden kom da hans ord ble oppfylt; Herrens ord testet ham. 20 Kongen sendte og løslot ham, herskeren over folket satte ham fri. 21 Han gjorde ham til herre over sitt hus, og hersker over all sin eiendom. 22 For å binde sine fyrster etter eget ønske, og lære sine eldste visdom. 23 Israel kom også til Egypt, og Jakob bodde i Hams land. 24 Og han økte folket sitt sterkt, og gjorde dem sterkere enn deres fiender. 25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å handle slu mot hans tjenere. 26 Han sendte Moses, sin tjener, og Aron som han hadde utvalgt. 27 De viste hans tegn blant dem, og undere i Hams land. 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de trosset ikke hans ord. 29 Han forvandlet deres vann til blod og drepte deres fisk. 30 Deres land flommet over av frosker, selv i kongenes kamre. 31 Han talte, og det kom forskjellige typer fluer og lus over hele deres kyster. 32 Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i deres land. 33 Han slo også deres vinranker og fikentrær, og brøt trærne på deres eiendeler. 34 Han talte, og gresshopper kom, og larver uten tall, 35 og de åt opp alle urtene i deres land, og fortærte grøde av deres jord. 36 Han slo også alle førstefødte i deres land, den fremste styrken deres. 37 Han førte dem frem med sølv og gull, og blant deres stammer var det ikke en svak. 38 Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem falt over dem. 39 Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å gi lys om natten. 40 Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; de rant som en elv i det tørre landet. 42 For han husket sitt hellige løfte, og Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, og sine utvalgte med fryd. 44 Og han ga dem folkeslagenes land, og de arvet det andre hadde arbeidet for. 45 For at de skulle holde hans forskrifter og overholde hans lover. Pris Herren.
• Neh 9:7-9 : 7 Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea, og ga ham navnet Abraham. 8 Du så at hans hjerte var trofast mot deg, og du inngikk en pakt med ham for å gi Kanaanitterens land, Hettittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasittenes land til hans ætt, og du har holdt ditt løfte, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag. 11 Du delte sjøen foran dem, slik at de gikk tvers gjennom sjøen på tørt land; de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene. 12 Du ledet dem om dagen med en skysøyle, og om natten med en ildsøyle for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen, og gav dem rette dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og gav dem bud, forskrifter og lover ved Moses, din tjener. 15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem. 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke. 18 Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte, 19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå. 20 Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, slik at de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp. 22 Du gav dem også kongeriker og folkeslag, og delte dem opp i hjørner; slik at de tok landet til Sihon i eie, og landet til kongen av Heshbon, og landet til kongen av Basan. 23 Du mangfoldiggjorde deres barn som himmelens stjerner, og førte dem inn i det landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn i for å eie. 24 Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaanittene, og gav dem i deres hender, sammen med deres konger og folket i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket. 25 De tok befestede byer og et fruktbart land, og tok hus fulle av all godhet i eie, uthogde brønner, vingårder, olivengårder og mange frukttrær: de åt og ble mette og fete, og nøt din store godhet. 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer. 27 Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd. 28 Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet. 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre. 30 Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring. 31 Men på grunn av din store barmhjertighet utslettet du dem ikke fullstendig, og du forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen. 33 Men du har alltid vært rettferdig i alt som har kommet over oss; for du har handlet rett, men vi har gjort ondt. 34 Heller ikke våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 For de tjente deg ikke i sitt rike, eller i din store godhet som du skjenket dem, og heller ikke i det store og fruktbare landet som du la foran dem, og de vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det. 37 Det gir mye avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder: de har makt over våre kropper, og over vårt fe, som de vil, og vi er i stor nød.