Herrens ord kom til meg igjen og sa:

Menneskesønn, tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg bringer sverdet over et land, og folket i landet velger en mann blant seg og setter ham til vekter,

og han ser sverdet komme over landet og blåser i hornet og advarer folket,

så skal den som hører lyden av hornet, men ikke lar seg advare, om sverdet kommer og tar ham bort, hans blod være over hans eget hode.

Han hørte hornets lyd, men lot seg ikke advare; hans blod skal være over ham. Men den som lar seg advare, skal redde sin sjel.

Men hvis vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, og folket ikke blir advart, kommer sverdet og tar bort noen av dem, han blir tatt bort i sin urett, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.

Så du, menneskesønn, jeg har gjort deg til vekter for Israels hus; hør derfor ordet fra min munn og advar dem fra meg.

Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal dø, og du ikke advarer den ugudelige om hans vei, skal den ugudelige dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

Men hvis du advarer den ugudelige om hans vei for å vende om fra den, og han ikke vender om fra sin vei, skal han dø i sin synd, men du har reddet din sjel.

Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus: Slik sier dere: Hvis våre overtredelser og synder er over oss, og vi visner bort i dem, hvordan skal vi da leve?

Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ingen glede av den ugudeliges død, men at den ugudelige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier. Hvorfor vil dere dø, Israels hus?

Du, menneskesønn, si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke redde ham på overtrederens dag, og den ugudeliges ugudelighet skal ikke føre ham til fall på omvendelsens dag, like lite som den rettferdige kan leve på sitt rettferdige verk den dagen han synder.

Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger huskes, men for den urettens skyld som han har gjort, skal han dø.

Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal dø, og han vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig,

gir tilbake det han har gjenstjålet, følger livets lover uten å gjøre urett, skal han leve og ikke dø.

Ingen av de syndene han har begått, skal huskes mot ham; han har gjort det som er rett og rettferdig, han skal visselig leve.

Men ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rettferdig! Det er deres egne veier som ikke er rettferdige.

Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for det.

Men hvis den ugudelige vender seg bort fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, skal han leve for det.

Men dere sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, jeg skal dømme hver av dere etter deres egne veier.

Det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem kom til meg og sa: Byen er slått.

Herrens hånd var over meg kvelden før den som unnslapp kom; og han hadde åpnet min munn inntil morgenen, da han kom til meg. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

Og Herrens ord kom til meg og sa:

Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land sier: Abraham var én, og han fikk landet i arv; men vi er mange! Landet er gitt oss som arv.

Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Dere spiser med blodet, løfter øynene mot avgudene deres og utøser blod; skal dere eie landet?

Dere stoler på sverdet deres, gjør avskyelige handlinger, hver av dere forurenser sin nestes kone; skal dere eie landet?

Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, visselig de som er i ruinene skal falle for sverdet, og dem som er i det åpne landet vil jeg gi til dyrene til å bli fortært, og de som er i festningene og hulene skal dø av pest.

Og jeg skal gjøre landet til en ødemark og en ruinhaug; all stolthet i dens styrke skal opphøre. Israels fjell skal bli øde så ingen går gjennom dem.

Når jeg gjør landet til en ødemark og en ruinhaug på grunn av alle de avskyelige handlingene de har gjort, skal de da vite at jeg er Herren.

Og du, menneskesønn, ditt folks barn snakker mot deg ved veggene og i dørene til husene, og en snakker til en annen, hver til sin bror, og sier: Kom, jeg ber dere, og hør hva ordet fra Herren er.

De kommer til deg som folket kommer, sitter foran deg som mitt folk, og de hører dine ord, men de gjør dem ikke; for med munnen viser de mye kjærlighet, men deres hjerter går etter egen vinning.

Du er for dem som en skjønn kjærlighetssang av en med en behagelig stemme, som kan spille godt på et instrument; de hører dine ord, men de gjør dem ikke.

Når dette skjer—se, det skal skje—da skal de vite at en profet har vært blant dem.