Verse 21

Min sønn, frykt Herren og kongen; og bland deg ikke med dem som gir seg til forandring.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 14:31 : 31 Israel så det store verket Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og hans tjener Moses.
  • 4 Mos 16:1-3 : 1 Nå tok Korah, sønn av Jitsar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, Eliabs sønner, og On, sønn av Pelet, sønner av Ruben, noen menn med seg. 2 Og de reiste seg mot Moses, sammen med to hundre og femti av Israels barns høvdinger, omtalte menn i menigheten, menn av anseelse. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: "Nå er det nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor hever dere dere over Herrens menighet?"
  • 1 Sam 8:5-7 : 5 og de sa til ham: «Se, du er blitt gammel, og dine sønner følger ikke dine veier. Sett nå en konge over oss, så han kan dømme oss, likesom alle de andre folkene har.» 6 Men Samuel mislikte det da de sa: «Gi oss en konge som kan dømme oss.» Og Samuel ba til Herren. 7 Og Herren sa til Samuel: «Lytt til folket i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal være konge over dem.»
  • 1 Sam 12:12-19 : 12 Men da dere så at Nahasj, kongen over Ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, men en konge skal herske over oss, selv om Herren deres Gud var deres konge. 13 Og nå, se kongen dere har valgt, som dere ba om; se, Herren har satt en konge over dere. 14 Hvis dere frykter Herren og tjener ham, og lyder hans røst og ikke gjør opprør mot Herrens befaling, da skal både dere og kongen som hersker over dere følge Herren deres Gud. 15 Men hvis dere ikke lyder Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens befaling, da skal Herrens hånd være mot dere, slik den var mot deres fedre. 16 Stå nå stille og se denne store gjerning som Herren vil gjøre for deres øyne. 17 Er det ikke kornhøst i dag? Jeg vil rope til Herren, og han skal sende torden og regn, så dere skal forstå og se at deres ondskap er stor i Herrens øyne ved å be om en konge. 18 Så ropte Samuel til Herren, og Herren sendte torden og regn den dagen, og hele folket fryktet Herren og Samuel sterkt. 19 Og hele folket sa til Samuel: Be for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke dør! For vi har lagt til alle våre synder denne ondskap ved å be om en konge.
  • 1 Sam 24:6 : 6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut min hånd mot ham, for han er Herrens salvede.
  • 2 Sam 15:13-37 : 13 Da kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom. 14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, for han kan raskt ta oss igjen, bringe ulykke over oss, og slå byen med sverdets egg. 15 Kongens tjenere sa da til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva min herre kongen bestemmer. 16 Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Men kongen etterlot seg ti kvinner, som var medhustruer, til å ta vare på huset. 17 Kongen dro ut, fulgt av hele folket, og de gjorde opphold ved et sted som var langt borte. 18 Og alle hans tjenere gikk ved hans side, og alle kreterne og peletittene, og alle gittittene, seks hundre menn som var fulgt ham fra Gat, gikk foran kongen. 19 Da sa kongen til Itthai, gittitten: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og er også i eksil fra ditt sted. 20 I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet. 21 Så svarte Itthai kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten i død eller liv, vil også din tjener være. 22 Da sa David til Itthai: Gå og dra over. Og Itthai, gittitten, dro over, og alle hans menn og alle de små barna som var med ham. 23 Og hele landet gråt med høy stemme, og hele folket dro over. Også kongen selv passerte elven Kidron, og hele folket passerte over på veien mot ødemarken. 24 Og se, også Sadok og alle levittene var med ham, bærende på Guds paktsark. De satte ned Guds ark, og Evjatar steg opp, inntil alt folket hadde gått ut av byen. 25 Kongen sa til Sadok: Bring Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde for Herrens øyne, vil han la meg komme tilbake, og vise meg både den og hans bolig. 26 Hvis han derimot skulle si: Jeg har ingen glede i deg, se, her er jeg. La ham gjøre med meg slik han synes er godt. 27 Kongen sa også til Sadok, presten: Er du ikke en seer? Gå tilbake til byen i fred, og dine to sønner med deg, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, sønn av Evjatar. 28 Se, jeg vil bli værende i ødemarkens sletter til det kommer beskjed fra dere for å fortelle meg. 29 Sadok og Evjatar brakte derfor Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der. 30 Og David gikk opp ved oppgangen til Oljeberget, mens han gråt da han gikk opp, og hadde hodet tildekket, og han gikk barfot. Og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp mens de gråt. 31 Og noen fortalte David og sa: Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom. Og David sa: Å, Herre, jeg ber at du gjør Ahitofels råd til dårskap. 32 Da David kom til toppen av fjellet, hvor han tilbad Gud, se, der kom Hushai, arkiten, for å møte ham med revet kappe og jord på hodet. 33 Til ham sa David: Hvis du blir med meg, da vil du være til bry for meg. 34 Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, O konge; som jeg hittil har vært din fars tjener, slik vil jeg nå også være din tjener – da kan du for min skyld gjøre Ahitofels råd til intet. 35 Har du ikke med deg der Sadok og Evjatar, prestene? Alt hva du får høre fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Evjatar, prestene. 36 Se, de har med seg sine to sønner der, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Evjatars sønn; og ved dem skal dere sende meg alt dere får høre. 37 Så kom Hushai, Davids venn, til byen, og Absalom kom til Jerusalem.
  • 1 Kong 12:16 : 16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.
  • Fork 8:2-5 : 2 Jeg råder deg til å holde kongens befaling, og det på grunn av Guds ed. 3 Vær ikke forhastet med å gå ut fra hans nærvær; stå ikke for en ond sak, for han gjør hva som behager ham. 4 Der kongens ord er, er det makt; og hvem kan si til ham: Hva gjør du? 5 Den som holder budet, vil ikke oppleve noe ondt; og den kloke manns hjerte kjenner både tid og dom.