Verse 15

Ved langmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge kan bryte bein.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Ordsp 15:1 : 1 Et mildt svar avverger vrede, men sårende ord vekker harme.
  • Fork 10:4 : 4 Hvis herskerens ånd reiser seg imot deg, forlat ikke din plass; for mildhet gjør ende på store feil.
  • Ordsp 16:14 : 14 En konges vrede er som dødens budbringere, men en vis mann skal stagge den.
  • 1 Mos 32:4-9 : 4 Og han befalte dem og sa: Slik skal dere si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har bodd hos Laban og ble der til nå. 5 Og jeg har okser og esler, flokker, tjenere og tjenestepiker; og jeg sender dette for å kunngjøre det for min herre, så jeg kan finne nåde for dine øyne. 6 Sendebudene vendte tilbake til Jakob og sa: Vi kom til din bror Esau, og han kommer imot deg med fire hundre mann. 7 Da ble Jakob svært redd og engstelig, og han delte folket som var med ham, samt flokkene, buskapen og kamelene i to leirer; 8 og sa: Hvis Esau kommer til den ene leiren og slår den, kan den andre leiren som er igjen, unnslippe. 9 Jakob sa: Gud, min far Abrahams Gud, og min far Isaks Gud, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg. 10 Jeg er ikke verdig all den nåde du har vist mot din tjener; for med staven min krysset jeg denne Jordan, og nå er jeg blitt to leirer. 11 Red meg, jeg ber deg, fra min brors, Esaus, hånd; for jeg frykter ham, at han skal komme og slå meg, mor med barn. 12 Du sa: Jeg vil visselig gjøre deg vel, og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde. 13 Og han ble der den natten, og tok av det som kom til hans hånd en gave til sin bror Esau; 14 to hundre geiter og tjue bukker, to hundre søyer og tjue værer, 15 tretti diende kameler med sine føll, førti kyr og ti okser, tjue hunnesler og ti foler. 16 Og han overga dem i hendene på sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: Gå foran meg, og legg avstand mellom hver flokk. 17 Og han befalte den som gikk først, og sa: Når Esau, min bror, møter deg og spør: Hvem tilhører du? Hvor går du hen? Og hvem tilhører disse foran deg? 18 Da skal du si: De tilhører din tjener Jakob; det er en gave sendt til min herre Esau, og se, han er bak oss. 19 Og slik ga han befaling til den andre, og den tredje, og alle som fulgte flokkene, og sa: På denne måten skal dere tale til Esau når dere møter ham. 20 Og si dere også: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil forsone ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se hans ansikt; kanskje vil han godta meg. 21 Så gikk gaven foran ham, og han overnattet den natten i leiren.
  • 1 Sam 25:14 : 14 Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
  • 1 Sam 25:24-44 : 24 Hun falt for hans føtter og sa: Min herre, la denne urett komme over meg alene. La din tjenerinne få tale i ditt påhør, og hør din tjenerinnes ord. 25 La ikke min herre legge merke til denne elendige mannen Nabal, for som hans navn er sånn er han. Nabal er hans navn og galenskap er med ham. Men jeg, din tjenerinne, så ikke de unge mennene som du, min herre, sendte. 26 Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt tilbake fra å komme og utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre være som Nabal. 27 Og nå, la denne gave som din tjenerinne har brakt til min herre, gis til de unge mennene som følger min herre. 28 Tilgi, jeg ber deg, din tjenerinnes skyld, for Herren vil sikkert bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens strider, og det er ikke funnet noe ondt i deg så lenge du lever. 29 Om noen reiser seg for å forfølge deg og søke ditt liv, så vil likevel din sjel være bevart i livets knippe hos Herren din Gud, men dine fienders sjeler vil han slynge bort, som fra en slynge. 30 Og det skal skje når Herren gir min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel. 31 Så vil dette ikke bli deg til bekymring eller til anstøt for samvittigheten, at du har utøst blod uskyldig eller at du, min herre, har hevnet deg selv. Men når Herren har gjort godt mot min herre, da husk din tjenerinne. 32 Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg. 33 Og velsignet være ditt kloke råd, og velsignet er du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme og utgyte blod og fra å hevne meg selv med min egen hånd. 34 For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, om du ikke hadde begynt å komme for å møte meg ville det ikke vært etterlatt hos Nabal en mann til morgenlyset. 35 David tok imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt din stemme og godtatt deg. 36 Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i huset sitt, som et kongemåltid. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var sterkt beruset; derfor fortalte hun ham ikke noe, verken smått eller stort, før morgenlyset. 37 Men om morgenen, da vinen var gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham disse ting, og hans hjerte døde i hans indre, og han ble som en stein. 38 Og det skjedde omtrent ti dager senere, at Herren slo Nabal, og han døde. 39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal, og har holdt sin tjener tilbake fra ondt. For Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til seg som kone. 40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som kone. 41 Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Her er din tjenestekvinne, klar til å vaske føttene til min herres tjenere. 42 Abigail skyndte seg, reiste seg, red på eselet sitt med fem piker som gikk etter henne, og hun fulgte Davids sendebud og ble hans kone. 43 David hadde også tatt Akinoam fra Jisre'el; de ble begge hans hustruer. 44 Men Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids hustru, til Palti, sønn av Laisj, som var fra Gallim.