2 Samuel 16:19
Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene i din sønns nærvær? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i din nærvær.
Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene i din sønns nærvær? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i din nærvær.
Dessuten, hvem skulle jeg tjene? Burde jeg ikke tjene hans sønn? Som jeg tjente din far, slik vil jeg tjene deg.
Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Er det ikke hans sønn? Slik som jeg tjente din far, slik vil jeg være i din tjeneste.
«Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Sannelig, hans sønn! Som jeg tjente din far før, slik vil jeg være for deg.»
Dessuten, hvem skulle jeg tjene? Skulle det ikke være foran hans sønn? Som jeg tjente foran din far, slik vil jeg være foran deg.
Og videre, hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene i hans sønns nærvær? Slik som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være for ditt ansikt.
Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjenestegjøre for hans sønn? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i ditt nærvær.
For det andre, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene hans sønn? Slik jeg har tjent din far, slik vil jeg tjene deg.
Også for det andre, hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene sønnen hans? Som jeg har tjent din far, slik vil jeg tjene deg.
Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene hans sønn? Slik jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i din nærvær.»
Han fortsatte: «Og hvem kunne jeg ellers tjene? Skal jeg ikke tjene i din fars nærvær? Som jeg tjenestegjorde for din far, slik vil jeg nå tjene deg.»
Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene hans sønn? Slik jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i din nærvær.»
Og for det andre, hvem skulle jeg tjene? Er det ikke hans sønn? Som jeg har tjent din far, slik vil jeg tjene deg.»
Besides, whom should I serve? Should I not serve his son? Just as I served your father, so I will serve you."
Dessuten, hvem skal jeg tjene? Skal det ikke være hans sønn? Som jeg tjente din far, så vil jeg tjene deg.'
Og for det andet, hvem skulde jeg (tjene)? (skulde jeg) ikke (tjene) for hans Søns Ansigt? ligesom jeg tjente for din Faders Ansigt, saa vil jeg være for dit Ansigt.
And again, whom should I serve? should I not serve in the presence of his son? as I have served in thy father's presence, so will I be in thy presence.
Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene i din sønns nærvær? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i din nærhet.
And again, whom should I serve? Should I not serve in the presence of his son? As I have served in your father's presence, so will I be in your presence.
And again, whom should I serve? should I not serve in the presence of his son? as I have served in thy father's presence, so will I be in thy presence.
Og hvem skal jeg tjene? Skal jeg ikke tjene i min herres sønns nærvær? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg også være i ditt nærvær.
Også, for hvem skal jeg tjene? Er det ikke foran hans sønn? Som jeg tjente din far, slik skal jeg tjene deg.'
Dessuten, hvor har jeg min plass som tjener? Er det ikke hos hans sønn? Som jeg har vært din fars tjener, slik vil jeg være din tjener.'
And again,{H8145} whom should I serve?{H5647} [should I] not [serve] in the presence{H6440} of his son?{H1121} as I have served{H5647} in thy father's{H1} presence,{H6440} so will I be in thy presence.{H6440}
And again{H8145}, whom should I serve{H5647}{(H8799)}? should I not serve in the presence{H6440} of his son{H1121}? as I have served{H5647}{(H8804)} in thy father's{H1} presence{H6440}, so will I be in thy presence{H6440}.
Secondly, whom shulde I serue? Shulde I not do seruyce before his sonne? Like as I haue serued in the presence of thy father, so wyll I do seruyce before the also.
And moreouer vnto whome shall I doe seruice? not to his sonne? as I serued before thy father, so will I before thee.
And moreouer, vnto whom shal I do seruice? not to his sonne? And as I was seruaunt before thy father, so will I before thee.
And again, whom should I serve? [should I] not [serve] in the presence of his son? as I have served in thy father's presence, so will I be in thy presence.
Again, whom should I serve? Shouldn't I serve in the presence of his son? as I have served in your father's presence, so will I be in your presence.
and secondly, for whom do I labour? is it not before his son? as I served before thy father so am I before thee.'
And again, whom should I serve? [should I] not [serve] in the presence of his son? as I have served in thy father's presence, so will I be in thy presence.
And more than this! where is my place as a servant? is it not before his son? as I have been your father's servant, so will I be yours.
Again, whom should I serve? Shouldn't I serve in the presence of his son? As I have served in your father's presence, so will I be in your presence."
Moreover, whom should I serve? Should it not be his son? Just as I served your father, so I will serve you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Absalom og alle folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16 Hushai, arkitten, Davids venn, kom til Absalom og sa til ham: Leve kongen! Leve kongen!
17 Absalom spurte Hushai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?
18 Hushai svarte Absalom: Nei, men hvem Herren og dette folket og alle Israels menn har valgt, vil jeg tilhøre, og hos ham vil jeg bli.
33 David sa til ham: "Hvis du følger meg, vil du være til byrde for meg.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil tjene deg, konge; slik jeg tidligere har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener,' da vil du kunne forpurre Ahitofels råd for meg.
35 Er ikke Sadok og Abiatar prestene der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Abiatar prestene.
20 Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
21 Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer som han har latt bli tilbake for å vokte huset, så vil hele Israel høre at du har gjort deg hatefull for din far. Da vil styrken til alle som er med deg, bli sterk.
8 For din tjener lovet et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: "Om Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, så skal jeg tjene Herren."
5 Da sa Absalom: Kall nå også på Husai fra Ark, og la oss høre hva han også sier.
6 Og da Husai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Ahitofel har talt på denne måten: Skal vi gjøre etter hans ord? Hvis ikke, tal du.
7 Husai sa til Absalom: Det rådet Ahitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.
8 Husai sa videre: Du kjenner din far og hans menn, at de er mektige menn, og de er oppbrakte i sinnet, som en bjørn som er fratatt ungene sine i marken; og din far er en krigsmann som ikke vil holde seg blant folket.
9 Se, han er nå skjult i en eller annen grop eller et annet sted: og det vil skje, når noen av dem faller ved første møte, at den som hører det vil si: Det har vært et slag blant folket som følger Absalom.
14 Og Absalom og hele Israels menn sa: Husais råd fra Ark er bedre enn Ahitofels råd. For Herren hadde bestemt å føre Ahitofels gode råd til fall, for at Herren kunne bringe ulykke over Absalom.
15 Så sa Husai til prestene Sadok og Abjatar: Slik har Ahitofel rådet Absalom og Israels eldste; og slik har jeg rådet.
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt har jeg i min hånd?
19 Hør nå, jeg ber deg, min herre kongen, din tjeners ord. Hvis det er Herren som har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer; men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv, og sier: Gå og tjen andre guder.
1 Ahitofel sa til Absalom: La meg nå velge ut tolv tusen mann, og jeg vil reise meg for å forfølge David i natt.
2 Jeg vil komme over ham mens han er sliten og kraftløs, og gjøre ham redd; og alle som er med ham skal flykte, og jeg vil kun slå kongen.
15 Kongens tjenere sa til ham: "Se, dine tjenere er rede til å gjøre hva min herre kongen velger."
27 Han baktalte din tjener for min herre kongen, men min herre kongen er som en Guds engel, gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
28 For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, men du lot din tjener sitte blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?
20 Du kom jo bare i går, og i dag skal jeg få deg til å flakke omkring med oss? Når jeg selv må gå hvor jeg kan, vend tilbake og ta dine brødre med deg; måtte barmhjertighet og sannhet være med deg."
21 Ittai svarte kongen og sa: "Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, enten det er til død eller liv, der vil også din tjener være."
13 Ellers, dersom jeg hadde handlet forrædersk mot hans liv (og intet er skjult for kongen), ville du selv ha stått imot meg.
24 Og Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, ber jeg deg, og hans tjenere gå med din tjener.
26 Men om han sier: 'Jeg har ingen glede i deg,' se, her er jeg, la ham gjøre med meg som han synes godt."
36 Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen: hvorfor skulle kongen gi meg slik belønning?
6 ved at du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at fyrster og tjenere ingenting betyr for deg, for i dag forstår jeg at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde vært døde, da hadde det vært godt i dine øyne.
7 Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere, for jeg sverger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil ikke en mann bli hos deg denne natten, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har kommet over deg fra din ungdom til nå.
6 Og dere vet at jeg har tjent deres far med all min kraft.
29 Kongen sa, Er det vel med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte, Da Joab sendte kongens tjener, ja meg din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
30 Kongen sa, Trå til side og stå her. Og han trådte til side og sto.
14 Da svarte Ahimelek kongen og sa: Og hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David, som er kongens svigersønn, tatt opp i ditt råd, og er æret i ditt hus?
15 Har jeg nettopp i dag begynt å spørre Gud for ham? Det være langt fra meg! La ikke kongen legge noe på din tjener eller på hele min fars hus; for din tjener vet ingenting om alt dette, lite eller mye.
32 Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg hit fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der ennå. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er urett i meg, så la ham drepe meg.’»
31 Det ble fortalt David: "Ahitofel er blant de som har sammensverget seg med Absalom." David sa: "Herre, ydmyk jeg deg, omdann Ahitofels råd til dårskap."
7 Men vis vennlighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for de støttet meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og hvis jeg får høre noe, skal jeg fortelle deg det."
27 Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
20 Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
16 For kongen vil nok høre og fri sin tjener fra hånden til mannen som ville ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.
2 Absalom stod tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen hadde en sak og kom til kongen for dom, kalte Absalom på dem og spurte: "Hvilken by er du fra?" Og de svarte: "Din tjener er fra en av Israels stammer."
3 Absalom sa til dem: "Se, din sak er god og rett, men det er ingen som kongen har utpekt til å høre deg."
4 Absalom sa videre: "Å, om jeg bare var dommer i landet, så enhver mann som hadde en sak eller klage kunne komme til meg, og jeg ville gi ham rettferdighet!"
8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt i Herrens navn med din tjener. Men hvis det er noen misgjerning hos meg, så drep meg du. Hvorfor skulle du gi meg til din far?
23 Ahitofels råd, som han ga i de dager, var som om en hadde spurt Guds ord. Slik var alle Ahitofels råd både for David og Absalom.
32 Kongen sa til kusjitten, Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte, Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, bli som den unge mannen er.