Verse 15

Men nå, fordi han ikke har straffet i sin vrede, og han gir ikke mye akt på hovmod,

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 89:32 : 32 da vil jeg straffe deres overtredelse med ris og deres synd med plager.
  • Hos 11:8-9 : 8 Hvordan skal jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan skal jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg lik Adma? Hvordan skal jeg sette deg som Seboim? Mitt hjerte vendes i meg, min medfølelse vekkes. 9 Jeg vil ikke utføre min brennende vrede, jeg vil ikke ødelegge Efraim igjen; for jeg er Gud, og ikke menneske, den Hellige iblant dere; jeg vil ikke komme i vrede.
  • Luk 1:20 : 20 Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dag dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt i rette tid.
  • Hebr 12:11-12 : 11 All tukt synes for øyeblikket å være til sorg og ikke til glede; men senere gir den rettferdighetens fredelige frukt for dem som har lært av den. 12 Derfor, styrk de slappe hender og de svake knær,
  • Åp 3:19 : 19 Alle som jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Vær derfor ivrig og omvend deg.
  • 4 Mos 20:12 : 12 Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og ikke helliget meg for Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i landet jeg har gitt dem.»
  • Job 4:5 : 5 Men nå har det kommet over deg selv, og du mister motet; det berører deg, og du blir skremt.
  • Job 9:14 : 14 Hvor mye mindre kan jeg svare ham, og velge ut mine ord for å tale med ham?
  • Job 13:15 : 15 Se, han vil drepe meg; jeg har ingen håp: likevel vil jeg forsvare min måte å leve på foran ham.
  • Job 30:15-31 : 15 Forferdelser vender seg mot meg; de jager min ære som vinden; og min velferd er forbi som en sky. 16 Og nå er min sjel utøst i meg; plagedager har grep om meg. 17 Om natten gnager det i beinene mine, og smertene som gnager meg får ingen ro. 18 Guds kraft gjør at min kledning er misformet; den binder meg som kragen på min kappe. 19 Han har kastet meg i søla, og jeg er blitt som støv og aske. 20 Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står opp, og du ser på meg. 21 Du har blitt grusom mot meg; med din sterke hånd forfølger du meg. 22 Du løfter meg opp til vinden, du får meg til å ri på den; og du oppløser meg i stormen. 23 For jeg vet at du vil føre meg til døden, til huset som er bestemt for alle levende. 24 Men rekker ikke mannen ut hånden i sitt fall? Eller i sin ulykke derfor rope om hjelp? 25 Gråt ikke jeg for den som var i vansker? Var ikke min sjel bedrøvet for de trengende? 26 Da jeg ventet det gode, kom det onde; og da jeg ventet lys, kom mørket. 27 Mitt hjerte er urolig og finner ikke hvile; plagedager har kommet over meg. 28 Jeg går klagende uten solens lys: Jeg står i forsamlingen og roper etter hjelp. 29 Jeg er en bror til sjakaler og en venn til strutser. 30 Min hud er svart og faller av meg, og mine bein brenner med hete. 31 Derfor er min harpe snudd til sørgesang, og min fløyte til gråtens røst.
  • Sal 88:11-16 : 11 Skal din barmhjertighet bli fortalt i graven? Eller din troskap i ødeleggelsen? 12 Skal dine under bli kjent i mørket? Og din rettferdighet i glemselens land? 13 Men til deg, Herre, har jeg ropt; Og om morgenen skal min bønn komme fram til deg. 14 Herre, hvorfor har du kastet min sjel bort? Hvorfor skjuler du ansiktet ditt for meg? 15 Jeg er plaget og klar til å dø fra min ungdom av: Mens jeg lider dine redsler, er jeg forvirret. 16 Din strenge vrede har gått over meg; Dine redsler har skåret meg bort.