Verse 6

Av Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 14:6 : 6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev i stykker sine klær.
  • 4 Mos 14:30 : 30 Sannelig, ingen av dere skal komme inn i landet som jeg sverget å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
  • 4 Mos 34:19 : 19 Dette er navnene på mennene: Fra Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn.
  • 4 Mos 13:30 : 30 Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi er i stand til å overvinne det.
  • Jos 14:6-9 : 6 Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: «Du vet hva Herren sa til Moses, Guds tjener, om meg og deg i Kadesh-Barnea. 7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh-Barnea for å speide ut landet, og jeg brakte ham tilbake et ærlig svar fra hjertet. 8 Men mine brødre som dro opp sammen med meg fikk folkets hjerte til å smelte, men jeg fulgte Herren, min Gud, helhjertet. 9 Og Moses sverget den dagen og sa: Absolutt, landet der din fot har trådd, skal være en arv for deg og dine barn for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud. 10 Og nå, se, Herren har holdt meg i live som han talte, disse førtifem årene fra den tid Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen, og nå, se, jeg er i dag femogåtti år gammel. 11 Jeg er fortsatt like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg, som min styrke var da, slik er min styrke nå, for krig, til å gå ut og til å komme inn. 12 Gi meg nå dette fjellandet, slik Herren talte den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og byene store og befestede. Det kan hende Herren vil være med meg, og jeg skal drive dem ut, som Herren har sagt. 13 Og Josva velsignet ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv. 14 Derfor ble Hebron Kalebs, sønn av Jefunne, kenisittens arv, til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud. 15 Hebrons navn var tidligere Kirjat-Arba, som Arba var den største mannen blant anakittene. Og landet fikk ro fra krig.
  • 1 Krøn 4:15 : 15 Sønnene til Kaleb, sønn av Jefunne: Iru, Ela og Naam; og sønnene til Ela; og Kenaz.
  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • 4 Mos 14:24 : 24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd i seg og har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
  • 4 Mos 14:38 : 38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, forble i live av de menn som gikk for å speide ut landet.
  • 4 Mos 27:15-23 : 15 Moses talte til Herren og sa: 16 Måtte Herren, alle kjøds ånders Gud, sette en mann over menigheten, 17 som kan gå ut og komme inn foran dem, som kan føre dem ut og lede dem inn, så Herrens menighet ikke blir som får uten gjeter. 18 Herren sa til Moses: Ta Josva, sønn av Nun, en mann i hvem Ånden er, og legg din hånd på ham; 19 og still ham foran Eleasar, presten, og foran hele menigheten, og gi ham et vervesoppdrag for deres øyne. 20 Du skal gi noe av din ære til ham, slik at hele Israels barns menighet kan adlyde ham. 21 Og han skal stå framfor Eleasar, presten, som skal spørre for ham etter dommen om Urim for Herrens ansikt; ved hans ord skal de gå ut og ved hans ord skal de komme inn, både han og alle Israels barn med ham, hele menigheten. 22 Moses gjorde som Herren hadde befalt ham; han tok Josva og stilte ham foran Eleasar, presten, og foran hele menigheten; 23 og han la sine hender på ham og ga ham et vervesoppdrag, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
  • 5 Mos 31:7-9 : 7 Og Moses kalte på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal gå med dette folket inn i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre, og du skal gi dem det som arv. 8 Og Herren, det er han som går foran deg; han vil være med deg. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke og bli ikke motløs. 9 Og Moses skrev ned denne loven og overlot den til prestene, Levi-sønnene, som bar Herrens paktsark, og til alle Israels eldste. 10 Og Moses befalte dem og sa: Ved slutten av hvert sjuende år, til den fastsatte tiden for ettergivelsesåret, under løvhyttefesten, 11 når hele Israel kommer for å tre frem for Herren din Gud på det stedet han velger, da skal du lese denne loven for hele Israel, så de hører det. 12 Samle folket, mennene, kvinnene, barna og innflytterne som er innenfor portene dine, slik at de kan høre og lære å frykte Herren deres Gud, og følge alle ordene i denne loven. 13 Og deres barn som ikke kjenner loven, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud, så lenge dere lever i det landet hvor dere går over Jordan for å erobre det. 14 Og Herren sa til Moses: Se, dine dager nærmer seg når du skal dø. Kall på Josva, og still dere frem i møtehallen, så vil jeg gi ham instruksjoner. Og Moses og Josva gikk og stilte seg frem i møtehallen. 15 Og Herren viste seg i hallen i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til hallen. 16 Og Herren sa til Moses: Se, du skal sove hos dine fedre. Dette folket vil stå opp og gå hore etter de fremmede gudene i landet der de går for å være blant dem, og de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har laget med dem. 17 Da skal min vrede flammes opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært, og mange ulykker og trengsler skal ramme dem. Da skal de si den dagen: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
  • Luk 1:10-15 : 10 Da var hele folket i bønn utenfor på røkelsestimen. 11 En Herrens engel viste seg for ham, stående på høyre side av røkelsesalteret. 12 Sakarias ble forferdet da han så ham, og frykt falt over ham. 13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias; for din bønn er blitt hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14 Du skal ha glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel. 15 For han skal være stor for Herren; han skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og han skal være fylt med Den Hellige Ånd helt fra mors liv.
  • Jos 15:13-19 : 13 Til Kaleb, sønn av Jefunne, ga han en del blant Juda-barna, etter Herrens befaling til Josva, nemlig Kiriat-Arba (Arba var Anak-far) (som er Hebron). 14 Kaleb drev bort derfra Anakittenes tre sønner: Sesjaj, Ahiman, og Talmai, Anak-sønnene. 15 Og han dro opp derfra mot innbyggerne i Debir: Debir het tidligere Kiriat-Sefer. 16 Kaleb sa: Den som slår Kiriat-Sefer og tar den, til ham vil jeg gi min datter Aksa som hustru. 17 Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, tok den: og han ga ham sin datter Aksa til hustru. 18 Og det skjedde, da hun kom til ham, at hun tilskyndet ham til å be sin far om en mark: og hun steg ned av eselet; Kaleb sa, Hva ønsker du? 19 Hun sa: Gi meg en velsignelse; siden du har plassert meg i Sør-lands, gi meg også vannkilder. Og han ga henne de øvre kilder og de nedre kilder.
  • Dom 1:12-15 : 12 Og Kaleb sa: Den som slår Kiriat-Sefer og inntar det, til ham vil jeg gi Aksa, min datter, til kone. 13 Og Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror, inntok det; og han ga ham Aksa, sin datter, til kone. 14 Da hun kom til ham, overtalte hun ham til å be hennes far om en åker; og hun steg ned fra eselet, og Kaleb sa til henne: Hva ønsker du? 15 Hun svarte: Gi meg en velsignelse; siden du har satt meg i Sørlandet, gi meg også vannkilder. Og Kaleb ga henne de øvre kilder og de nedre kilder.