Verse 10

Og Herrens vrede ble opptent den dagen, og han sverget og sa:

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 14:11 : 11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
  • 4 Mos 14:21 : 21 Men så sant jeg lever, og hele jorden skal bli fylt med Herrens herlighet,
  • 4 Mos 14:23 : 23 skal de sannelig ikke få se landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg skal få se det.
  • 4 Mos 14:29 : 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle av dem som ble talt, fra tyveårsalderen og oppover, som har klaget mot meg.
  • 5 Mos 1:34-40 : 34 Og Herren hørte ordene deres, ble vred og sverget: 35 Sannelig skal ingen av disse mennene fra denne onde generasjon se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre, 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne: han skal se det, og til ham vil jeg gi landet han trådte på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren. 37 Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og sa: Du skal heller ikke komme inn der. 38 Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal dra inn dit: Styrk ham, for han skal føre Israel til å arve det. 39 Dessuten skal barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal også gå inn der, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i besittelse. 40 Men for dere, vend om og dra tilbake til ørkenen langs veien mot Rødehavet.
  • Sal 95:11 : 11 Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
  • Esek 20:15 : 15 Videre sverget jeg til dem i ørkenen at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, den herligste av alle land;
  • Hebr 3:8-9 : 8 forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet, som på prøvelsens dag i ørkenen, 9 da deres fedre prøvde meg ved å sette meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år. 10 Derfor ble jeg harm på denne slekt, og sa: De forviller seg alltid i sitt hjerte; de kjente ikke mine veier. 11 Som jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile. 12 Ta dere i vare, brødre, så det ikke er i noen av dere et ondt, vantro hjerte som viker bort fra den levende Gud. 13 Men formaner hverandre hver dag, så lenge det heter «I dag», for at ingen av dere skal bli forherdet av syndens bedrag. 14 For vi er blitt deltakere i Kristus, hvis vi holder fast ved begynnelsen av vår tillit til slutten. 15 Mens det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet. 16 For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses? 17 Og med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen? 18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de som var ulydige? 19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.