Verse 1

Mange ganger har de plaget meg fra min ungdom, la Israel si det nå,

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 124:1 : 1 Om ikke Herren hadde vært på vår side – skal Israel si –
  • Hos 2:15 : 15 Der vil jeg gi henne sine vingårder, og Akor-dalen som en håpets dør; der skal hun svare som i sin ungdoms dager, som da hun kom opp fra landet Egypt.
  • Jer 2:2 : 2 Gå og rop i Jerusalems ører: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms godhet, din kjærlighet da du var forlovet; hvordan du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
  • Hos 11:1 : 1 Da Israel var ung, elsket jeg ham og kalte min sønn ut fra Egypt.
  • Sal 120:1 : 1 I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg.
  • Sal 121:1 : 1 Jeg løfter mine øyne opp til fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra?
  • Sal 122:1 : 1 Jeg ble glad da de sa til meg: La oss gå til Herrens hus.
  • Sal 123:1 : 1 Til deg løfter jeg mine øyne, du som troner i himmelen.
  • Sal 125:1 : 1 De som stoler på Herren er som Sion-fjellet, som ikke kan flyttes, men står fast for alltid.
  • Sal 126:1 : 1 Da Herren lot Sions hjemvendte fange tilbake, var vi som de som drømmer.
  • Sal 127:1 : 1 Dersom ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves.
  • Sal 128:1 : 1 Salig er den som frykter Herren, som vandrer på hans veier.
  • Jes 47:12 : 12 Stå nå med dine besvergelser og med mengden av dine trolldomskunster, som du har arbeidet med fra din ungdom; om du kan dra nytte av dem, om du kan lykkes.
  • 2 Mos 1:12-14 : 12 Men jo mer de plaget dem, jo mer vokste de og spredte seg. Egypterne ble engstelige på grunn av Israels barn. 13 Egypterne tvang Israels barn til å arbeide hardt. 14 De gjorde deres liv bittert med hardt arbeid ved leire og tegl, og med alle slags påkjenninger på markene, alt det slitsomme arbeidet de tvang dem til.
  • 2 Mos 1:22 : 22 Farao ga hele folket denne befaling: Hver sønn som fødes skal kastes i elven, men hver datter skal få leve.
  • 2 Mos 5:7-9 : 7 Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein som tidligere. La dem selv samle halm. 8 Men antallet murstein de pleide å lage tidligere, skal dere fortsatt kreve av dem. Dere skal ikke redusere noe av det, for de er late. Derfor roper de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud. 9 Legg tyngre arbeid på mennene, så de må arbeide hardere, og ikke lytte til løgnaktige ord. 10 Oppsynsmennene over folket og deres ledere gikk ut og sa til folket: Dette sier farao, jeg vil ikke gi dere halm. 11 Dra selv og hent halm der dere kan finne det, for ikke noe av deres arbeid skal reduseres. 12 Da spredte folket seg over hele Egypts land for å samle stubber til halm. 13 Og oppsynsmennene presset dem og sa: Fullfør deres arbeid, deres daglige plikt, som når det var halm. 14 Og lederne over Israels barn, som faraos oppsynsmenn hadde satt over dem, ble slått, og de spurte: Hvorfor har dere ikke fullført arbeidet med å lage murstein som tidligere, både i går og i dag? 15 Da kom lederne over Israels barn og ropte til farao og sa: Hvorfor handler du slik mot dine tjenere? 16 Tjenerne dine får ikke halm, og de sier til oss: Lag murstein! Se, tjenerne dine blir slått, men feilen ligger hos ditt eget folk. 17 Men han sa: Dere er late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren. 18 Gå nå og arbeid! Halm skal dere ikke få, men levere det samme antall murstein. 19 Lederne over Israels barn innså at de var i en vanskelig situasjon, når det ble sagt: Dere skal ikke redusere noe av deres daglige antall murstein.
  • Dom 2:15 : 15 Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget: og de kom i stor nød.
  • Dom 3:8 : 8 Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og Han lot dem falle i hendene på Kusjan-Risjatayim, kongen av Mesopotamia, og Israels barn tjente ham i åtte år.
  • Dom 10:8-9 : 8 De plaget og undertrykte israelittene det året. I atten år undertrykte de alle israelittene som bodde på den andre siden av Jordan i amorittenes land, som er i Gilead. 9 Ammonittene dro over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset. 10 Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Ba'alene. 11 Herren sa til israelittene: Fridde jeg dere ikke fra egypterne, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne? 12 Og fra sidonierne, amalekittene og maonittene som undertrykte dere? Da ropte dere til meg, og jeg frelste dere fra deres hånd.
  • 1 Sam 13:19 : 19 Det fantes ingen smed i hele Israels land, for filistrene hadde sagt: «La ikke hebreerne lage seg sverd eller spyd.»
  • Esra 4:1-9 : 1 Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fra fangenskapet holdt på med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud, 2 gikk de til Serubabel og lederne for familiene og sa til dem: La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud, slik dere gjør; vi har ofret til ham siden Assyrias konge Asarhaddon førte oss hit. 3 Men Serubabel, Jesjua og de andre lederne for Israels familier svarte dem: Dere har ingenting å gjøre med oss i arbeidet med å bygge et hus for vår Gud. Vi skal selv bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, Persias konge, har befalt oss. 4 Da svekket folket i landet motet til folket i Juda og plaget dem under byggingen, 5 og de leide rådgivere mot dem for å hindre dem i deres planer, alle dagene til kong Kyros av Persia, helt til kong Dareios av Persia. 6 I regjeringstiden til Ahasverus, i begynnelsen av hans regjeringstid, skrev de en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem. 7 Og i Artaxerxes' dager skrev Bisjlam, Mitredat, Tabeel og resten av hans kumpaner til kong Artaxerxes av Persia; og brevet var skrevet i arameisk skrift og formulert på arameisk. 8 Rehum kansleren og Sjimsjai skriveren skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes på denne måten: 9 da skrev Rehum kansleren, Sjimsjai skriveren, og resten av deres følgesvenner, Dinaittene, Arafasjatkittene, Tarpelittene, Aparsittene, Arkevittene, Babelittene, Susanittene, Dehaene, Elamittene, 10 og resten av folkeslagene som den store og edle Osnappar hadde flyttet og bosatt i Samaria og i resten av området bortenfor elven, og utover. 11 Dette er kopi av brevet de sendte til kong Artaxerxes: Dine tjenere, mennene bortenfor elven, og så videre. 12 La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg, har kommet til oss til Jerusalem; de bygger den gjenstridige og onde byen, ferdigstiller muren og reparerer grunnvollene. 13 La nå kongen vite at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og til slutt vil dette skade kongene. 14 Nå, fordi vi nyter godt av palassets goder, og det ikke er passende for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt beskjed til kongen; 15 slik at det kan bli søkt i fedrenes annaler: Da vil du finne i annalene og vite at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at opprør har funnet sted der tidligere; av denne grunn ble byen lagt øde. 16 Vi gir kongen beskjed om at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil du ikke ha noen del bortenfor elven. 17 Kongen sendte da et svar til Rehum kansleren, Sjimsjai skriveren, og resten av deres følgesvenner som bor i Samaria og i resten av området bortenfor elven: Fred, og så videre. 18 Brevet som dere sendte til oss, er blitt tydelig lest for meg. 19 Og jeg har truffet en beslutning, og det er funnet ut at denne byen fra gammelt av har reist seg mot konger, og at opprør og sedisjon har vært utøvd der. 20 Det har også vært mektige konger i Jerusalem, som har hersket over hele området bortenfor elven; og de fikk skatt, avgifter og toll. 21 Gi nå en befaling om at disse mennene skal stoppe, og at denne byen ikke skal bygges før det er gitt en dekret fra meg. 22 Vær oppmerksomme på å ikke overse dette; hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene? 23 Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, Sjimsjai skriveren og deres følgesvenner, dro de raskt til Jerusalem til jødene, og med makt og styrke fikk de dem til å stoppe.
  • Sal 88:15 : 15 Jeg er plaget og klar til å dø fra min ungdom av: Mens jeg lider dine redsler, er jeg forvirret.
  • Jer 22:21 : 21 Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.
  • Klag 1:3 : 3 Juda er gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor tjeneste; Hun bor blant nasjonene, men finner ingen hvile: Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens tid.
  • Esek 23:3 : 3 De drev hor i Egypt, de drev hor i sin ungdom; der ble deres bryster trykket, og der ble deres jomfruelighet rørt.