Verse 10

Du har brutt Rahab i stykker som en nedslått; du har spredt dine fiender med din sterke arm.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 144:6 : 6 Send lyn og spred dem; skyt ut dine piler og forvirre dem.
  • Jes 24:1 : 1 Se, Herren gjør jorden tom og øde, vender den opp ned og sprer dens innbyggere.
  • 2 Mos 3:19-20 : 19 Jeg vet at kongen i Egypt ikke vil tillate dere å gå uten at han blir tvunget med en mektig hånd. 20 Da vil jeg strekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine underverker som jeg vil gjøre i dens midte; og etter det vil han la dere gå.
  • 2 Mos 7:1-9 : 1 Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg som Gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet. 2 Du skal tale alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til farao så han lar Israels barn gå ut av hans land. 3 Og jeg vil forherde faraos hjerte og mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egyptens land. 4 Men farao vil ikke høre på dere, og jeg vil legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt med store straffedommer. 5 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem. 6 Og Moses og Aron gjorde slik; som Herren hadde befalt dem, slik gjorde de. 7 Og Moses var åtti år gammel og Aron åttitre år gammel da de talte til farao. 8 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa, 9 Når farao taler til dere og sier: Gjør et undertegn for meg, da skal du si til Aron: Ta staven din og kast den ned foran farao, så den blir til en slange. 10 Og Moses og Aron gikk inn til farao og gjorde som Herren hadde befalt; og Aron kastet ned sin stav foran farao og foran hans tjenere, og den ble til en slange. 11 Da kalte også farao på de vise mennene og trollmennene; og de, de egyptiske magikerne, gjorde det samme med sine kunster. 12 For de kastet hver sin stav, og de ble til slanger; men Arons stav slukte dem. 13 Og faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt. 14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå. 15 Gå til farao om morgenen; se, han går ned til vannet, og du skal stå ved bredden av elven for å møte ham; og staven som ble til en slange skal du ta i din hånd.
  • 5 Mos 4:34 : 34 Eller har Gud noen gang prøvd å gå og ta seg en nasjon ut av en annen nasjon, ved prøvelser, ved tegn og under, og ved krig, og ved sterk hånd og utstrakt arm, og ved store redsler, i samsvar med alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt foran øynene deres?
  • Sal 59:11 : 11 Drep dem ikke, for at ikke mitt folk skal glemme, spred dem ved din kraft, og riv dem ned, Herre, vårt skjold.
  • Sal 68:1 : 1 La Gud reise seg, la hans fiender bli spredt; la de som hater ham flykte for ham.
  • Sal 68:30 : 30 Irettesett villdyret i sivet, flokken av okser med folkekalvene, som tråkker ned det som glitrer av sølv; han har spredt folk som gleder seg i krig.
  • Sal 78:43-72 : 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine under i Zoans mark, 44 da han forvandlet elvene deres til blod, slik at de ikke kunne drikke av sine strømmer. 45 Han sendte sværmer av fluer for å ødelegge dem, og frosker som plaget dem. 46 Han overga også avlingene deres til gresshopper, og deres arbeid til gresseten. 47 Han ødela vinstokkene deres med hagl, og morbærtrærne deres med frost. 48 Han overga buskapen deres til hagl, og flokkene deres til brennende ild. 49 Han slapp løs sin brennende vrede, vrede, harme og nød, en forsamling av engler med ødeleggelse. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjeler fra døden, men overga dem til pesten, 51 og slo alle førstefødte i Egypt, den første frukt av styrken i Hams telt. 52 Men han førte sitt folk ut som sauer og ledet dem som en flokk i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet overveldet deres fiender. 54 Han førte dem til sin helligdoms grense, til dette fjellet som hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev ut nasjonene for dem, og delte inn deres arv med målesnor, og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og gjorde opprør mot Den Høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd; 57 men vendte seg bort og handlet troløst som deres fedre; de sviktet, som en svikefull bue. 58 For de vakte hans vrede med sine offerhauger og provoserte ham med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte det og ble vred, og avskydde Israel sterkt; 60 og han forlot sin bolig i Shilo, teltet hvor han hadde bodd blant mennesker; 61 og han overga sin styrke til fangenskap, og sin herlighet til fiendens hånd. 62 Han ga sitt folk også til sverdet, og ble vred på sin arv. 63 Ild fortærte deres unge menn; og deres jomfruer fikk ikke giftesanger. 64 Deres prester falt for sverdet; og deres enker sørget ikke. 65 Så våknet Herren som fra søvn, som en helt som roper av vinens kraft. 66 Og han slo sine fiender tilbake; han påførte dem evig vanære. 67 Han forkastet også Josefs telt, og valgte ikke Efraims stamme, 68 men valgte Judas stamme, berget Zion som han elsker. 69 Og han bygde sin helligdom høyt, liksom jorden han har grunnfestet til evig tid. 70 Han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårefoldene; 71 fra å følge diende søyer hentet han ham, for å være hyrde for Jakob, sitt folk, og for Israel, sin arv. 72 Og han var deres hyrde etter sitt hjertes integritet, og ledet dem med sine hendens dyktighet.
  • Sal 87:4 : 4 Jeg vil nevne Rahab og Babylon blant dem som kjenner meg: Se, Filistia, Tyr og Etiopia: Denne ble født der.
  • Sal 105:27-45 : 27 De gjorde hans tegn blant dem, Og under i Kams land. 28 Han sendte mørke, og det ble mørkt; De gjorde ikke opprør mot hans ord. 29 Han forvandlet deres vann til blod, Og drepte deres fisk. 30 Deres land krydde av frosker, Selv i kamrene til deres konger. 31 Han talte, og det kom fluer, Og lus i hele deres land. 32 Han ga dem hagl i stedet for regn, Og ildflammende ild i deres land. 33 Han slo deres vinstokker og deres fikentrær, Og brøt trærne i deres grenser. 34 Han talte, og gresshopper kom, Og larver, og de var talløse, 35 Og de fortærte enhver urt i deres land, Og de åt opp frukten på deres marker. 36 Han slo også alle førstefødte i deres land, Den fremste av all deres styrke. 37 Og han førte dem ut med sølv og gull; Og det var ikke en svak person blant deres stammer. 38 Egypt gledet seg da de dro av sted; For frykt for dem hadde falt over dem. 39 Han bredte ut en sky til deksel, Og ild til å gi lys om natten. 40 De ba, og han brakte vaktler, Og mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; De rant i de tørre stedene som en elv. 42 For han husket sitt hellige ord, Og Abraham, sin tjener. 43 Og han førte ut sitt folk med glede, Og sine utvalgte med jubel. 44 Og han ga dem folkenes land; Og de tok arbeidene til folk i besittelse: 45 For at de skulle holde hans forskrifter, Og følge hans lover. Lovsyng Herren.