Verse 19

Skriv derfor det du har sett, det som er, og det som skal skje etter dette,

Other Translations

Referenced Verses

  • Åp 4:1-9 : 1 Etter dette så jeg, og se, en dør åpnet seg i himmelen, og den første stemmen jeg hørte, var som lyden av en trompet som talte til meg, og den sa: Kom opp hit, så vil jeg vise deg det som må skje etter dette. 2 Straks var jeg i Ånden, og se, det stod en trone i himmelen, og det satt en på tronen. 3 Han som satt der var å se til som en jaspisstein og en karneol, og det var en regnbue rundt tronen, å se til som en smaragd. 4 Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær, og de hadde gullkroner på hodet. 5 Fra tronen kom det lyn, røster og torden. Og foran tronen brant sju ildlamper, som er de sju Guds ånder. 6 Foran tronen var det som et glasshav, lik krystall. Og midt for tronen og rundt tronen var det fire levende skapninger, fulle av øyne foran og bak. 7 Den første skapningen var lik en løve, den andre skapningen var lik en kalv, den tredje skapningen hadde et ansikt som et menneske, og den fjerde skapningen var lik en flygende ørn. 8 De fire levende skapningene hadde hver av dem seks vinger, og de var fulle av øyne rundt omkring og innenfor. De fikk aldri hvile, hverken dag eller natt, men sa: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den Allmektige, han som var og som er og som kommer. 9 Og når de levende skapningene gir ham ære og ærebevisning og takk, han som sitter på tronen, han som lever i all evighet, 10 skal de tjuefire eldste falle ned for ham som sitter på tronen, og tilbe ham som lever i all evighet, og legge sine kroner ned foran tronen, og si: 11 Verdig er du, vår Herre og vår Gud, til å motta ære og makt, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til, og ble skapt.
  • Åp 1:11-2:3 : 11 som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de syv menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea. 12 Og jeg vendte meg for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, så jeg syv gulllysestaker. 13 og midt blant lysestakene en som lignet en menneskesønn, kledd i en kappe som rakk ned til føttene, og med et gullbelte rundt brystet. 14 Hans hode og hår var hvite som hvit ull, hvite som snø, og hans øyne var som en ildflamme. 15 Føttene hans var som skinnende kobber, glødende som i en ovn, og stemmen hans var som lyden av mange vann. 16 I sin høyre hånd holdt han syv stjerner, og fra hans munn gikk et skarpt, tveegget sverd; og hans ansikt var som solen når den skinner i all sin kraft. 17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste, 18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket. 19 Skriv derfor det du har sett, det som er, og det som skal skje etter dette, 20 hemmeligheten med de syv stjernene du så i min høyre hånd, og de syv gulllysestakene. De syv stjernene er englene for de syv menighetene, og de syv lysestakene er de syv menighetene. 1 Til engelen for menigheten i Efesos, skriv: Dette sier han som holder de syv stjernene i sin høyre hånd, han som vandrer blant de syv gylne lysestakene: 2 Jeg kjenner dine gjerninger, ditt slit og din tålmodighet, og at du ikke kan tåle onde mennesker, og du har prøvd dem som kaller seg apostler, og de er det ikke, og du fant dem falske; 3 og du har tålmodighet og har holdt ut for mitt navns skyld, og du har ikke blitt trett.