Verse 17

Israel er en vandrende sau; løvene har drevet ham bort: først ble han angrepet av Assyrias konge, og nå er hans bein blitt brutt av Nebukadnesar, Babylons konge.

Other Translations

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Israel er som en fordrevet saueflokk, drevet av løver. Først var det Assurs konge som fortærte dem, og nå i ettertid har Babylons konge Nebukadnesar knust dem.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Israel er som en spredt flokk, løvene har drevet dem bort; først har kongen av Assyria spist ham, og sist har denne Nebukadnesar, Babels konge, brukket hans bein.

  • Norsk King James

    Israel er som et spredt får; løvene har drevet ham bort: først har Assyriens konge fortært ham; og sist denne Nebukadnezar, kongen av Babylon, har knust hans ben.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Israel var som spredte sauer, løver hadde jaget dem bort; først fortærte Assyrias konge dem, og til sist, Nebukadnesar, Babylons konge, brøt deres bein i stykker.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Israel var en bortjaget sau, jaget av løver. Først har Assyriakongen fortært det, og deretter gnager Nebukadnesar, Babylons konge, beinet rent.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Israel er en spredt flokk; løvene har jaget dem bort: først har kongen av Assyria fortært ham; og til slutt har denne Nebukadnesar, kongen av Babylon, brutt hans bein.

  • o3-mini KJV Norsk

    Israel er som en spredt sau; løvene har drevet den bort: først svelget Assyriens konge den, og til slutt har Nebukadrezzar, Babylonias konge, brutt dens ben.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Israel er en spredt flokk; løvene har jaget dem bort: først har kongen av Assyria fortært ham; og til slutt har denne Nebukadnesar, kongen av Babylon, brutt hans bein.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Israel er et spredt får, drevet bort av løver. Først fortærte Assyrias konge ham, og siden brøt Babels konge, Nebukadnesar, hans knokler.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Israel is a scattered sheep chased by lions. The first to devour him was the king of Assyria; the last to gnaw at his bones was Nebuchadnezzar, king of Babylon.

  • biblecontext

    { "verseID": "Jeremiah.50.17", "source": "שֶׂ֧ה פְזוּרָ֛ה יִשְׂרָאֵ֖ל אֲרָי֣וֹת הִדִּ֑יחוּ הָרִאשׁ֤וֹן אֲכָלוֹ֙ מֶ֣לֶךְ אַשּׁ֔וּר וְזֶ֤ה הָאַחֲרוֹן֙ עִצְּמ֔וֹ נְבוּכַדְרֶאצַּ֖ר מֶ֥לֶךְ בָּבֶֽל׃ ס", "text": "*seh* *pəzurah* *yisraʾel* *ʾarayot* *hiddiḥu* the *riʾshon* *ʾakhalo* *melekh* *ʾashshur* *wə-zeh* the *ʾaḥaron* *ʿitstsəmo* *nəvukhadreʾtstsar* *melekh* *bavel*.", "grammar": { "*seh*": "noun, masculine singular - sheep/lamb", "*pəzurah*": "adjective, feminine singular - scattered", "*yisraʾel*": "proper noun - Israel", "*ʾarayot*": "noun, masculine plural - lions", "*hiddiḥu*": "Hiphil perfect, 3rd person plural - they have driven away/scattered", "*riʾshon*": "adjective, masculine singular + definite article - the first", "*ʾakhalo*": "perfect, 3rd person singular + 3rd person masculine singular suffix - he has eaten/devoured him", "*melekh*": "noun, masculine singular construct - king of", "*ʾashshur*": "proper noun - Assyria", "*wə-zeh*": "conjunction + demonstrative pronoun - and this", "*ʾaḥaron*": "adjective, masculine singular + definite article - the last", "*ʿitstsəmo*": "Piel perfect, 3rd person singular + 3rd person masculine singular suffix - he has broken/crushed his bones", "*nəvukhadreʾtstsar*": "proper noun - Nebuchadnezzar", "*melekh*": "noun, masculine singular construct - king of", "*bavel*": "proper noun - Babylon" }, "variants": { "*seh*": "sheep/lamb/flock member", "*pəzurah*": "scattered/dispersed/driven away", "*hiddiḥu*": "scattered/driven away/thrust aside", "*ʾakhalo*": "devoured/consumed/eaten him", "*ʿitstsəmo*": "broken his bones/crushed him/gnawed his bones" } }

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Israel er som en spredt sau, løver har jaget det bort. Først fortærte Assyrias konge ham, og nå har sist Nebukadnesar, Babylons konge, fortært hans ben.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Israel var (som) adspredte Lam, Løver havde fordrevet ham; først aad Kongen af Assyrien ham, og denne Sidste, Nebucadnezar, Kongen af Babel, haver sønderslaget hans Been.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Israel is a scattered sheep; the lions have driven him away: first the king of Assyria hath devoured him; and last this Nebuchadrezzar king of Babylon hath broken his bones.

  • KJV 1769 norsk

    Israel er en spredt flokk; løvene har drevet ham bort: først har Assyrias konge fortært ham, og sist har Nebukadnesar, kongen av Babylon, knekket hans ben.

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    Israel is a scattered sheep; the lions have driven them away: first the king of Assyria has devoured him; and last this Nebuchadnezzar king of Babylon has broken his bones.

  • King James Version 1611 (Original)

    Israel is a scattered sheep; the lions have driven him away: first the king of Assyria hath devoured him; and last this Nebuchadrezzar king of Babylon hath broken his bones.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Israel er som en bortdrevet sau; løvene har jaget ham bort: først har assyrerkongen spist ham; og nå sist har Nebukadnesar, Babylons konge, knust hans ben.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Israel er som en spredt sau, løver har drevet den bort. Først fortæret kongen i Assyria den, senere har Nebukadnesar, Babylons konge, knekt hans bein.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Israel er en bortjaget sau; løvene har drevet ham bort: først har Assyrias konge fortært ham; og nå til sist har Nebukadnessar, Babels konge, knekket hans ben.

  • Coverdale Bible (1535)

    Israel is a scatred flocke, the Lyons haue dispersed them. First the kinge of the Assirians deuoured them, last of all this Nabuchodonosor kynge of Babilon hath brussed all their bones.

  • Geneva Bible (1560)

    Israel is like scattered sheepe: the lions haue dispersed them: first the King of Asshur hath deuoured him, and last this Nebuchad-nezzar King, of Babel hath broken his bones.

  • Bishops' Bible (1568)

    Israel is a scattered flocke, the lions haue dispearsed them: First the kyng of the Assyrians deuoured them, last of all this Nabuchodonozor king of Babylon hath brused all their bones.

  • Authorized King James Version (1611)

    Israel [is] a scattered sheep; the lions have driven [him] away: first the king of Assyria hath devoured him; and last this Nebuchadrezzar king of Babylon hath broken his bones.

  • Webster's Bible (1833)

    Israel is a hunted sheep; the lions have driven him away: first, the king of Assyria devoured him; and now at last Nebuchadrezzar king of Babylon has broken his bones.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    A scattered sheep is Israel, lions have driven away, At first, devour him did the king of Asshur, And now, at last, broken his bone Hath Nebuchadrezzar king of Babylon.

  • American Standard Version (1901)

    Israel is a hunted sheep; the lions have driven him away: first, the king of Assyria devoured him; and now at last Nebuchadrezzar king of Babylon hath broken his bones.

  • World English Bible (2000)

    Israel is a hunted sheep; the lions have driven him away: first, the king of Assyria devoured him; and now at last Nebuchadnezzar king of Babylon has broken his bones.

  • NET Bible® (New English Translation)

    “The people of Israel are like scattered sheep which lions have chased away. First the king of Assyria devoured them. Now last of all King Nebuchadnezzar of Babylon has gnawed their bones.

Referenced Verses

  • Jer 2:15 : 15 Unge løver har brølt mot ham med høy røst: de har gjort landet hans øde; byene hans er brent opp, uten folk som bor i dem.
  • Jer 50:6 : 6 Mitt folk har vært vandrende sauer: deres voktere har ført dem ut på avveier, sluppet dem løs på fjellene; de har gått fra fjell til høyde uten å huske deres hvilested.
  • 2 Kong 18:9-9 : 9 I det fjerde året av kong Hiskia, som var det syvende året av Hosea, sønn av Ela, konge over Israel, kom Salmanassar, konge av Assyria, mot Samaria og omringet det med sine hærer. 10 Og etter tre år inntok de det; i det sjette året av Hiskias regjering, som var det niende året av Hosea, konge over Israel, ble Samaria tatt. 11 Og kongen av Assyria førte Israel bort som fanger til Assyria, og plasserte dem i Halah og ved Habor ved elven Gosan, og i medernes byer. 12 Fordi de ikke hørte på Herrens, sin Guds, røst, men brøt hans pakt, ja, alt det Herrens tjener Moses hadde befalt dem, lydde de ikke eller fulgte. 13 I det fjortende året av kong Hiskia kom Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og tok dem.
  • Joel 3:2 : 2 Og over tjenerne og tjenestepikene i de dager vil jeg utøse min ånd.
  • Matt 9:36-38 : 36 Men da han så folkeskarene, ble han grepet av medfølelse for dem, for de var forkomne og spredte som får uten hyrde. 37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere for å høste inn avlingen.
  • Luk 15:4-6 : 4 Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en av dem, vil ikke etterlate de nittini i ødemarken og lete etter den bortkomne til han finner den? 5 Når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede. 6 Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Vær glade med meg, for jeg har funnet igjen sauen som var bortkommet.
  • Joh 10:10-12 : 10 Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge; men jeg har kommet for at de skal ha liv og ha det i overflod. 11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. 12 Den som er en leiekar og ikke hyrden, og som ikke eier sauene, ser ulven komme og forlater sauene og flykter; og ulven angriper dem og sprer saueflokken.
  • 1 Pet 2:25 : 25 For som sauer gikk dere bort fra veien, men dere er nå vendt tilbake til han som er vokteren av deres sjeler.
  • 2 Kong 15:29 : 29 I Pekas dager kom Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og tok Ijon, Abel-Bet-Maaka, Janoah, Kedesj, Hasor, Gilead, Galilea og hele Naftalis land, og han bortførte folket til Assyria.
  • 2 Kong 17:6-9 : 6 I Hoseas niende år inntok kongen av Assyria Samaria og førte Israel bort til Assyria, hvor de ble plassert i Halah og ved Habor-elven, i Gosan og i byene til mederne. 7 Herrens vrede kom over Israel fordi de hadde gjort det som var ondt mot Herren deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt fra faraos, kongen av Egypts, åk, og de hadde blitt tilbedere av andre guder. 8 De fulgte skikkene til de nasjonene som Herren hadde jaget ut for dem, Israels barn. 9 Israels barn gjorde hemmelige ting mot Herren deres Gud som ikke var riktige; de bygde offerhauger for seg selv i alle byene, fra vakttårnet til den befestede byen. 10 De reiste stein- og tretotemer på hver høyde og under hvert grønt tre. 11 De brente sine offer på alle høyene, som de folkene gjorde som Herren hadde jaget ut foran dem, og de gjorde onde ting, og vakte Herrens vrede. 12 Og de gjorde seg selv til tjenere for avskyelige ting, noe Herren hadde sagt de ikke skulle gjøre. 13 Han vitnet til Israel og Juda gjennom alle profetene og seerne, og sa: Vend tilbake fra deres onde veier og hold mine befalinger og forskrifter, i samsvar med hele loven som jeg ga deres fedre, og som jeg sendte til dere ved mine tjenere profetene. 14 Men de hørte ikke, de var sta som sine fedre, som ikke stolte på Herren deres Gud. 15 De forkastet hans forskrifter og pakten han gjorde med deres fedre, og de lovene han ga dem. De fulgte verdiløse avguder på samme måte som nasjonene rundt dem, som Herren hadde sagt de ikke skulle følge. 16 De vendte sine rygger til alle befalingene Herren hadde gitt dem, og laget seg støpte bilder, til og med et bilde av Asjera, og tilbad alle himmelens hærskarer og tjente Baal. 17 Og de lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden, de brukte okkulte kunster og søkte spådom, og de hengav seg til det som var ondt i Herrens øyne, slik at han ble veldig sint. 18 Så ble Herren svært vred på Israel og vendte seg bort fra dem; bare Judas stamme ble igjen. 19 (Men heller ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud, men fulgte de skikker som Israel hadde innført. 20 Så Herren forkastet hele Israels etterkommerskap og overgav dem til fiendene inntil han jagde dem bort fra sitt ansikt.) 21 For Israel ble skilt fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge; han fikk dem til å begå en stor synd og få dem bort fra Herrens vei. 22 Israels barn fortsatte i alle de syndene Jeroboam hadde gjort; de forlot dem ikke; 23 inntil Herren fjernet Israel fra sitt ansikt, slik han hadde advart gjennom alle sine tjenere profetene. Så ble Israel bortført fra sitt land til Assyria, der de er til denne dag.
  • 2 Kong 24:1-25:7 : 1 I hans dager kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, opp, og Jojakim var hans tjener i tre år; så gjorde han opprør mot ham. 2 Og Herren sendte mot ham flokker av kalddeere, edomitter, moabitter og ammonitter; han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, som han hadde sagt gjennom sine tjenere, profetene. 3 Dette skjedde bare ved Herrens ord for å fjerne dem fra hans ansikt på grunn av Manasses synder og alt det onde han gjorde; 4 Og på grunn av de uskyldiges blod, for han fylte Jerusalem med de rettferdiges blod; og Herren hadde ingen tilgivelse for det. 5 Alle de andre hendelsene i Jojakims liv, og alt han gjorde, er de ikke nedskrevet i krønikene til kongene av Juda? 6 Så sovnet Jojakim inn med sine fedre; og Jojakin, hans sønn, ble konge i hans sted. 7 Og kongen av Egypt kom ikke ut av sitt land igjen, for kongen av Babylon hadde tatt hele hans land, fra Egypts bekk til elven Eufrat. 8 Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder; hans mors navn var Nehushta, datter av Elnatan fra Jerusalem. 9 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far hadde gjort. 10 På den tiden kom Nebukadnesars hær til Jerusalem og byen ble omringet på alle kanter. 11 Og Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom dit mens hans tjenere omringet byen. 12 Da gikk Jojakin, kongen av Juda, ut til kongen av Babylon, sammen med sin mor, sine tjenere, sine høvdinger og sine hoffmenn; og i det åttende året av sitt styre tok kongen av Babylon ham til fange. 13 Han tok bort all rikdom i Herrens hus, og skattene fra kongens varerom, og hugget i stykker alle gullkarene som Salomo, Israels konge, hadde laget i Herrens hus, slik Herren hadde sagt. 14 Og han tok bort alle folket i Jerusalem, alle høvdingene og alle krigsmennene, ti tusen fanger; og alle dyktige håndverkere og metallarbeidere; bare de minste av folket i landet ble ikke bortført. 15 Han tok Jojakin med som fange til Babylon, sammen med hans mor, hans koner, hans hoffmenn og de store folkene i landet; han tok dem alle som fanger fra Jerusalem til Babylon. 16 Og alle krigsmennene, syv tusen av dem, og tusen dyktige håndverkere og metallarbeidere, alle sterke og kampdyktige menn, tok kongen av Babylon med som fanger til Babylon. 17 Og kongen av Babylon gjorde Mattanja, hans onkel, til konge i stedet for Jojakin, og endret hans navn til Sidkia. 18 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i elleve år; hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 19 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik Jojakim hadde gjort. 20 Og på grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han hadde drevet dem ut fra sitt ansikt: og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 1 I det niende året av hans styre, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, mot Jerusalem med hele sin hær og beleiret byen, og bygde befestninger rundt den. 2 Og byen var beleiret av hæren til det ellevte året av kong Sidkia. 3 Den niende dagen i den fjerde måneden var matlageret i byen nesten tomt, slik at det ikke var mat til folket i landet. 4 Da ble det laget en åpning i bymuren, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene som var ved kongens hage; (nå var kaldeerne rundt byen:) og kongen dro mot Arabah. 5 Men kaldeerhæren forfulgte kongen og tok ham igjen i lavlandet ved Jeriko, og hele hæren hans flyktet bort fra ham i alle retninger. 6 Og de tok kongen til fange og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla for å bli dømt. 7 Så drepte de Sidkias sønner foran hans øyne, og de blindet hans øyne, og med jernlenker tok de ham til Babylon.
  • 2 Krøn 28:20 : 20 Så kom Tiglat-Pileser, Assyrias konge, til ham, men det ble en kilde til ulykke og ikke styrke for ham.
  • 2 Krøn 32:1-9 : 1 Etter disse hendelsene og dette oppriktige arbeidet, kom Sankerib, kongen av Assyria, til Juda og stilte opp hæren sin foran de befestede byene i Juda, med plan om å trenge inn i dem med makt. 2 Da Hiskia så at Sankerib hadde kommet for å kjempe mot Jerusalem, 3 tok han opp med sine ledere og krigere spørsmålet om å stanse vannkildene utenfor byen; og de ga ham sin støtte. 4 Så samlet de en stor mengde folk og stengte alle vannkildene og bekken som rant gjennom landet, og sa: Hvorfor la Assyrias konger komme og ha mye vann? 5 Så tok han mot til seg, gjenoppbygde muren der den var brutt ned, og gjorde tårnene høyere, og bygde en annen mur utenfor; og han styrket Millo i Davids by og samlet en stor mengde med alle slags krigsmidler. 6 Og han satte krigshøvdinger over folket og kalte dem alle sammen til seg på den åpne plassen ved inngangen til byen, og for å gi dem mot, sa han til dem: 7 Vær sterke og ta mot til dere; frykt ikke, og la dere ikke skremmes av kongen av Assyria og hele den store hæren hans, for det er en større med oss. 8 Med ham er det menneskelig styrke; men vi har Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe for oss. Og folket satte sin lit til det Hiskia, kongen av Juda, sa. 9 Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem (på den tiden var han stasjonert med hele hæren sin foran Lakisj) for å si til Hiskia og alle mennene av Juda i Jerusalem: 10 Sankerib, kongen av Assyria, sier: Hva setter dere håpet deres til, som blir værende her i den befestede byen Jerusalem? 11 Er det ikke Hiskia som har fått dere til å gjøre dette, og forårsaker deres død av mangel på mat og vann ved å si: Herren vår Gud vil frelse oss fra hendene til kongen av Assyria? 12 Har ikke denne samme Hiskia tatt bort hans offersteder og hans altere, og sagt til Juda og Jerusalem: Tilbe foran ett alter alene, og brenn offer på det? 13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i alle land? Var gudene til folkene i de landene i stand til å holde sitt land fra å falle i mine hender? 14 Hvem var der blant alle guden til de nasjonene, som mine fedre utslettet, som var i stand til å holde sitt folk trygge fra mine hender? Og er det mulig at deres Gud vil holde dere trygge fra mine hender? 15 Så la dere ikke bli lurt av Hiskia eller la ham få dere til å gjøre dette, og sett ikke noen tro til det han sier: for ingen gud av noe nasjon eller rike har vært i stand til å holde sitt folk trygge fra mine hender, eller hendene til mine fedre: hvor mye mindre vil deres Gud holde dere trygge fra mine hender! 16 Og hans tjenere sa enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia. 17 Og han sendte også brev for å sette Herren, Israels Gud, i forlegenhet og for å si ondt mot ham ved å si: På samme måte som gudene til folkene i andre land ikke har vært i stand til å holde sitt folk trygge fra mine hender, vil heller ikke Hiskias Gud holde sitt folk trygge fra mine hender. 18 Disse tingene sa de, ropte ut med høy røst på jødenes språk, til folket i Jerusalem som var på muren, med den hensikt å forstyrre dem og sette frykt i dem, slik at de kunne ta byen; 19 De snakket om Jerusalems Gud som om han var som gudene til folkene på jorden, et verk av menneskehender. 20 Og kong Hiskia, og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba på grunn av detta, og ropte til himmelen. 21 Og Herren sendte en engel som drepte alle krigerne og høvdingene og kapteinene i hæren til kongen av Assyria. Så vendte han tilbake til sitt land i skam. Og da han kom inn i sitt guds hus, drepte hans sønner, hans egne etterkommere, ham der med sverdet. 22 Så ga Herren Hiskia og folket i Jerusalem frelse fra makten til Sankerib, kongen av Assyria, og fra alle andre, og ga dem fred på alle kanter. 23 Og mange kom til Jerusalem med offergaver til Herren og gaver av stor verdi til Hiskia, kongen av Juda; slik at han ble æret blant alle nasjoner fra den tiden.
  • 2 Krøn 33:11 : 11 Derfor sendte Herren mot dem kommandantene for den assyriske hæren, som tok Manasse til fange og førte ham bort i lenker til Babylon.
  • 2 Krøn 36:1-9 : 1 Da tok folket i landet Jehoahaz, sønn av Josia, og gjorde ham til konge i Jerusalem i stedet for hans far. 2 Jehoahaz var tjue-tre år gammel da han ble konge; han regjerte i Jerusalem i tre måneder. 3 Men kongen av Egypt tok kongedømmet fra ham i Jerusalem, og la en skatt på landet på hundre talenter sølv og en talent gull. 4 Kongen av Egypt gjorde Eliakim, broren hans, til konge over Juda og Jerusalem, og forandret navnet hans til Jojakim. Og Neko tok broren hans, Jehoahaz, med seg til Egypt. 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge; han regjerte i Jerusalem i elleve år, og han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne. 6 Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom mot ham og tok ham med i lenker til Babylon. 7 Og Nebukadnesar tok med seg noen av karene fra Herrens hus, og satte dem i huset til sin gud i Babylon. 8 Resten av hendelsene i Jojakims liv, og alt det avskyelige han gjorde, og alt som kan sies imot ham, er skrevet i boken om kongene av Israel og Juda; og sønnen hans, Jojakin, ble konge etter ham. 9 Jojakin var atten år gammel da han ble konge; han regjerte i Jerusalem i tre måneder og ti dager, og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. 10 På våren sendte kong Nebukadnesar bud og tok ham bort til Babylon, med de vakre karene fra Herrens hus, og gjorde Sidkia, hans fars bror, til konge over Juda og Jerusalem. 11 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge; han regjerte i Jerusalem i elleve år. 12 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som gav ham Herrens ord. 13 Han reiste seg mot kong Nebukadnesar, selv om han hadde latt ham sverge ed ved Gud; men han gjorde nakken stiv og hjertet hardt, og vendte seg bort fra Herren, Israels Gud. 14 Og videre, alle de store mennene i Juda og prestene og folket gjorde sin synd stor, ved å vende seg til alle de avskyelige skikkene til nasjonene, og de gjorde Herrens hus, som han hadde helliget i Jerusalem, urent. 15 Og Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem gjennom sine tjenere, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig; 16 Men de vanæret Guds tjenere, spottet hans ord og lo av hans profeter, inntil Guds vrede ble tent mot hans folk, inntil det var ingen hjelp igjen. 17 Så sendte han mot dem babylonernes konge, som drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus, og han viste ingen barmhjertighet mot hverken ung mann eller jomfru, gammel mann eller gråhåret; Gud gav dem alle i hans hender. 18 Og alle karene fra Guds hus, både store og små, og skattene fra Herrens hus og kongens og hans høvdingers skatter, tok han med til Babylon. 19 Og Guds hus ble brent og muren i Jerusalem revet ned; alle de store husene deres ble brent med ild og alle de vakre karene ødelagt. 20 Og alle som ikke ble drept med sverdet, førte han bort som fanger til Babylon; og de ble hans tjenere og hans sønners tjenere frem til det persiske riket kom til makten: 21 Slik at Herrens ord, som han hadde talt gjennom Jeremias munn, skulle bli sann, inntil landet hadde hatt glede av sine sabbater; for så lenge landet lå øde, holdt det sabbat, til sytti år var fullført. 22 Nå, i det første året av Kyros, kongen av Persia, for at ordene som Herren hadde sagt gjennom Jeremias munn skulle bli oppfylt, rørte Herren ved ånden til Kyros, kongen av Persia, og han gjorde en offentlig kunngjøring og fikk den kringkastet i hele sitt rike og satte den skriftlig, og sa, 23 Kyros, kongen av Persia, har sagt: Alle jordens kongeriker er blitt gitt til meg av Herren, himmelens Gud; og han har gitt meg oppdraget å bygge et hus for ham i Jerusalem, som er i Juda. Hvem enn det finnes blant dere av hele hans folk, må Herren hans Gud være med ham, og la ham dra opp.
  • Jes 7:17-20 : 17 Herren skal la en tid med trengsel komme over deg, ditt folk og din fars hus, en slik tid som ikke har vært siden Efraim skiltes fra Juda; nemlig da kongen av Assyria kom. 18 Og den dagen skal Herren tilkalle fluen fra elvenes ende i Egypt og bien fra Assyria. 19 Og de skal komme og fylle alle de øde dalene, hullene i klippene, tornekrattene og alle vannstedene. 20 På den dagen skal Herren fjerne håret på hodet og føttene, samt skjegget, med en barberkniv kjøpt fra landet bortenfor elven, nemlig med Assyrias konge.
  • Jes 8:7-8 : 7 derfor sender Herren over dem elvens sterke og mektige vann, nemlig kongen av Assyria og all hans prakt: Det skal strømme opp over alle sine bredder og over alt som flyter. 8 Og det vil strømme inn i Juda; det vil oversvømme og flomme, inntil det når opp til halsen; og dets utstrakte vinger vil dekke landet fra den ene siden til den andre: for Gud er med oss.
  • Jes 10:5-7 : 5 Ho! Assyrer, riset for min vrede, instrumentet for min straff! 6 Jeg vil sende ham mot en nasjon av ugjerningsmenn, og mot folkene på hvem min vrede hviler, til å ta deres rikdom som bytte, og knuse dem som støv på gatene. 7 Men dette er ikke hva han har i tankene, og dette er ikke hans plan; hans hensikt er ødeleggelse, og å kutte av flere og flere nasjoner.
  • Jes 36:1-9 : 1 Det skjedde i det fjortende året av kong Hiskia at Sankerib, kongen av Assyria, dro opp mot alle de befestede byene i Juda og tok dem. 2 Kongen av Assyria sendte Rab-sjake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en sterk styrke, og han stilte seg opp ved vannledningen fra den øvre dammen, ved veien til vaskehuset. 3 Eliakim, Hilkias sønn, som hadde oppsyn med kongens hus, og skriveren Sjebna, og Joak, Asafs sønn, historieskriveren, gikk ut til ham. 4 Rab-sjake sa til dem: Si nå til Hiskia, Dette er ordene til den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du setter din lit til? 5 Du sier at du har en plan og styrke for krig, men dette er bare ord: til hvem vender du deg for støtte, siden du har våget å motsette deg min autoritet? 6 Se, du setter din lit til den brukne stokken, Egypt, som vil gå inn i en manns hånd og skade ham om han lener seg til den; slik er Farao, kongen av Egypt, for alle som har tro på ham. 7 Og hvis du sier til meg: Vår håp er i Herren vår Gud; er det ikke Ham som Hiskia har fjernet de høye stedene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem at tilbedelse kun kan skje ved dette alteret? 8 Nå, gjør et veddemål med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe rytterne til dem. 9 Hvordan kan du håne den minste av min herres tjenere? Og du har satt din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere: 10 Har jeg nå kommet for å ødelegge dette landet uten Herrens tillatelse? Det var Herren selv som sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det. 11 Da sa Eliakim, Sjebna og Joak til Rab-sjake: Vær så snill å snakke arameisk til dine tjenere, for vi forstår det, og bruk ikke jødenes språk slik at folket på muren hører det. 12 Men Rab-sjake sa: Var det til din herre eller til deg at min herre sendte meg for å si disse ordene? Var det ikke til mennene som sitter på muren, som vil bli nødt til å dele deres nød når byen er beleiret? 13 Så reiste Rab-sjake seg og ropte med høy stemme på jødenes språk: Lytt til ordene til den store kongen, kongen av Assyria: 14 Dette sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke frelse dere. 15 Og la ikke Hiskia få dere til å sette deres lit til Herren, og si: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen vil ikke bli overgitt til kongen av Assyria. 16 Lytt ikke til Hiskia, for dette sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg; og alle vil være fri til å spise av sitt eget vintre og sin egen fikentre, og drikke av sitt eget kildevann; 17 Inntil jeg kommer og fører dere til et land som er som deres eget, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder. 18 Gi ikke akt på hva Hiskia sier når han forteller dere at Herren vil holde oss trygge. Har noen av gudene i de andre nasjonene reddet sine land fra kongen av Assyria? 19 Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvaim? Hvor er gudene til Samaria? Har de holdt Samaria ute av min hånd? 20 Hvem blant alle gudene i disse landene har holdt sitt land borte fra min hånd, så det gir grunn til å tro at Herren vil holde Jerusalem borte fra min hånd? 21 Men de holdt munn og svarte ham ikke, for kongens ordre var: Ikke gi ham noe svar. 22 Da kom Eliakim, Hilkias sønn, som hadde oppsyn med kongens hus, sammen med skriveren Sjebna og Joak, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med klærne flaket som tegn på sorg, og ga ham en rapport om hva Rab-sjake hadde sagt.
  • Jes 47:6 : 6 Jeg var vred på mitt folk, jeg vanæret min arv og gav dem i dine hender; du viste dem ingen miskunn, du la et tungt åk på de gamle.
  • Jer 51:34-35 : 34 Nebukadrezzar, kongen av Babylon, har fortært meg, voldsomt knust meg, han har gjort meg til et tomt kar, han har svelget meg som en drage, fylt sin mage med mitt delikate kjøtt, knust meg med sine tenner. 35 Måtte volden som er gjort mot meg, og mitt fall, komme over Babylon, vil Sions datter si; og, Måtte mitt blod komme over Kaldeas folk, vil Jerusalem si.
  • Jer 51:38 : 38 De vil rope sammen som løver, deres stemmer vil være som unge løvers røst.
  • Jer 52:1 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge; han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.
  • Esek 34:5-6 : 5 Slik ble mine sauer spredt, fordi det ikke var noen gjeter. De ble til føde for alle villdyr. 6 Mine sauer vandret omkring på alle fjell og høyder; mine sauer spredte seg over hele jorden, og ingen brydde seg om dem eller lette etter dem.
  • Esek 34:12 : 12 Som gjeteren leter etter sin flokk når hans sauer er spredt, vil jeg lete etter mine sauer. Jeg vil sette dem fri fra alle stedene de ble spredt på en skyete og mørk dag.
  • Dan 6:24 : 24 Da ble kongen svært glad og ga ordre om å løfte Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble løftet ut av hulen, og det ble funnet at han var uskadd, fordi han hadde tro på sin Gud.
  • Jer 4:7 : 7 En løve har gått opp fra sitt skjulested i skogen, en ødelegger av folk er på vei; han har dratt ut fra stedet sitt for å gjøre landet ditt folketomt, så byene deres blir lagt øde, uten innbyggere.
  • Jer 5:6 : 6 Og så vil en løve fra skogen drepe dem, en ulv fra ødemarken vil gjøre dem til øde; en leopard vil holde vakt over byene deres, og hver den som går ut fra dem vil bli mat for dyrene; på grunn av deres mange synder og økning i urett.
  • Jer 23:1-2 : 1 En forbannelse er over vokterne som forårsaker ødeleggelse og tap av fårene på min mark, sier Herren. 2 Så dette er hva Herren, Israels Gud, har sagt mot vokterne som har omsorg for mitt folk: Dere har latt flokken min bli splittet, drevet dem bort og ikke tatt vare på dem; se, jeg vil sende straff for deres onde gjerninger over dere, sier Herren.
  • Jer 39:1-8 : 1 Da Jerusalem ble tatt, (i det niende året av Sidkia, Judas konge, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret byen på alle kanter; 2 I det ellevte året av Sidkia, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt inn i:) 3 Alle kapteinene til kongen av Babylon kom inn og tok plass ved den midterste porten i byen, Nergal-sar-eser, hersker av Sin-magir, Rabmag, og Nebusjasban, Rab-saris, og alle kapteinene til kongen av Babylon. 4 Da Sidkia, kongen av Juda, og alle krigerne så dette, flyktet de om natten fra byen, gjennom kongeportens hage, mellom de to murveggene, og de gikk ut mot Araba. 5 Men kaldeernes hær forfulgte dem og tok Sidkia til fange i slettene ved Jeriko, og de brakte ham til Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Ribla i Hamats land, hvor han ble dømt. 6 Så lot kongen av Babylon Sidkias sønner bli drept foran hans øyne i Ribla, og kongen av Babylon drepte alle fornemme menn i Juda. 7 Og mer enn dette, han stakk ut Sidkias øyne og satte ham i lenker for å føre ham til Babylon. 8 Kalderne satte fyr på kongens hus så vel som innbyggernes hus og rev ned Jerusalems murer.
  • Jer 49:19 : 19 Se, han vil komme opp som en løve fra Jordans tette vekst mot hvilestedet i Teman; men jeg vil plutselig få ham til å flykte fra henne, og jeg vil sette over henne den mannen jeg har utvalgt: for hvem er som meg? og hvem vil føre sak mot meg? og hvilken sauegjeter vil kunne holde sin plass for meg?