Verse 6

Han har gjort sine gjerningers kraft kjent for sitt folk, og gitt dem folkenes arv.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 80:8 : 8 Du tok en vinstokk ut av Egypt: drev ut nasjonene og plantet den i deres land.
  • Sal 105:27-45 : 27 Han lot sine tegn bli sett blant folket, og sine underverker i Hams land. 28 Han sendte dyp natt og gjorde det mørkt; og de brøt ikke hans ord. 29 På hans ord ble deres vann til blod, og han sendte død over alle deres fisk. 30 Deres land ble fylt med frosker, til og med i kongens kamre. 31 Han ga ordet, og spyfluene kom, og insekter over hele landet. 32 Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i deres land. 33 Han ødela deres vinstokker og fikentrær, og trærne i landet ble brutt ned. 34 På hans ord kom gresshoppene, og unge gresshopper som var umulig å telle, 35 Og de gjorde ende på alle plantene i deres land, tok all jordens frukt for føde. 36 Han drepte den førstefødte i hvert hus i landet, den førstegrøden av deres styrke. 37 Han førte sitt folk ut med sølv og gull; det var ikke en svak person blant dem. 38 Egypt gledet seg da de dro; for frykten for dem hadde falt over dem. 39 En sky ble strukket ut over dem som dekke; og han sendte ild for å gi lys i natten. 40 Etter folkets ønske sendte han fugler, og ga dem himmelens brød til mat. 41 Hans hånd åpnet klippen, og vann strømmet ut; det flommet gjennom tørre steder som en elv. 42 For han husket sitt hellige ord, og Abraham, sin tjener. 43 Og han tok sitt folk ut med glede, de utvalgte med glade rop. 44 Og ga dem folkeslagenes land; og de tok folkets arbeid som sin arv; 45 Slik at de kunne holde hans bud, og være tro mot hans lover. Gi lov til Herren.
  • 5 Mos 4:32-38 : 32 Gi nå tanke på de forgangne dager, før din tid, fra den dagen Gud først skapte mennesket på jorden, og søk fra den ene ende av himmelen til den andre, om noe så stort som dette har skjedd, eller om noe lignende har blitt fortalt i historien. 33 Har noe folk noen gang levd etter å ha hørt Guds stemme ut av ildens hjerte, som du gjorde? 34 Har Gud noen gang tidligere tatt et folk for seg selv ut av et annet folk, ved straffer, tegn og underverk, ved krig og med en mektig hånd og utstrakt arm og store gjerninger av frykt og undring, som Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for deres øyne? 35 Alt dette lot han dere se, så dere kunne være sikre på at Herren er Gud og det er ingen annen. 36 Fra himmelen selv kom hans stemme til dere, lærte dere; og på jorden lot han dere se sin store ild; og hans ord kom til deres ører ut av ildens hjerte. 37 Og av kjærlighet til dine fedre tok han deres ætt og gjorde den til sin, og han, tilstede blant dere, tok dere ut av Egypt ved sin store kraft. 38 Drivende ut foran dere nasjoner større og sterkere enn dere, for å føre dere inn i deres land og gi det til dere som arv, slik som i dag.
  • Jos 3:14-17 : 14 Så når folket dro fra leirene sine for å gå over Jordan, gikk prestene som bar paktkisten foran folket. 15 Da de som bar kisten kom til Jordan, og føttene til prestene som bar paktkisten berørte vannkanten (for Jordan flommer over hele kornhøsttiden), 16 da stanset vannet som strømmet ned fra oven, og det samlet seg i en stor masse langt tilbake ved byen Adam, nær Saretan, og vannet som rant ned til Arabahavet, Saltsjøen, ble avskåret. Og folket gikk over midt imot Jeriko. 17 Og prestene som bar Herrens paktkiste sto stille på tørt land midt i Jordan, mens hele Israel gikk over på tørt land, til hele folket hadde kommet over Jordan.
  • Jos 6:20 : 20 Så ropte folket høyt, og hornene ble blåst; og da folket hørte hornene, ropte de høyt, og bymuren falt sammen, slik at folket kunne gå rett inn i byen og innta den.
  • Jos 10:13-14 : 13 Og solen ble stående, og månen sto stille til folket hadde fullbyrdet straffen over sine fiender. (Er det ikke skrevet i bok av Jashar?) Så solen sto stille midt på himmelen og gikk ikke ned i omtrent en hel dag. 14 Og det var ingen dag som denne, før eller etter, da Herren hørte på en manns røst; for Herren kjempet for Israel.
  • Sal 2:8 : 8 Be meg, så skal jeg gi deg nasjonene som arv, og jordens ytterste grenser skal være under din myndighet.
  • Sal 44:2 : 2 Du ryddet ut folkeslag med din hånd og plantet våre fedre; du slo folkeslagene ned, men økte ditt folks vekst.
  • Sal 78:12-72 : 12 Han gjorde store gjerninger for deres fedres øyne, i Egypt-dalen, på marken i Soan. 13 Han kløvde havet og lot dem gå igjennom; vannet stod som en mur på begge sider. 14 Om dagen ledet han dem med skystøtten, og om natten med ildens lys. 15 Han kløv steinene i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann renne ned som elver. 17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot den Høyeste i ødemarken. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo på klippen slik at vannet fløt og bekkene strømmet ned; kan han også gi oss brød og skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Herren dette og ble vred, en ild tente mot Jakob, og vrede steg opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud, og satte ikke sin lit til hans frelse. 23 Han befalte skyene i det høye, og himmelens dører åpnet seg; 24 og han lot manna regne over dem til å spise, og ga dem himmelens korn. 25 Mennesker fikk spise englebrød; han sendte dem mat i overflod. 26 Han sendte østenvinden over himmelen, og ved sin kraft drev han sønnavinden. 27 Han lot kjøtt falle over dem som støv, og fugler så mange som havets sand. 28 Han sendte dem ned midt i leiren, omkring deres telt. 29 Så de spiste og ble overmette, for han ga dem det de ønsket; 30 men de vendte seg ikke fra sine lyster. Mens maten ennå var i deres munn, 31 kom Herrens vrede over dem. Han drepte de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn. 32 Men til tross for dette syndet de fortsatt, og hadde ingen tro på hans under. 33 Derfor lot han deres dager svinne bort som en vindpust, og deres år i frykt. 34 Når han slo dem, søkte de ham, og vendte om og lengtet etter Gud. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud den Høyeste var deres frelser. 36 Men de var falske mot ham med sin munn, og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerter var ikke tro mot ham, og de holdt ikke hans pakt. 38 Men han, full av barmhjertighet, tilgir synd og ødelegger ikke; ofte holder han sin vrede tilbake, og lar ikke hele sin harme bryte ut. 39 Han husket at de bare var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen fristet de Gud, og krenket Israels Hellige. 42 De tenkte ikke på hans kraft eller den dag han fridde dem fra fiendens hånd; 43 da han gjorde sine tegn i Egypt og sine undere på marken i Soan. 44 Han gjorde deres elver om til blod, så de ikke kunne drikke fra deres bekker. 45 Han sendte fluesvermer blant dem som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han ga marken deres til larver, og avlingen deres til gresshopper. 47 Han ødela deres vintrær med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han overga deres husdyr til hagl og deres kveg til brennende ild. 49 Han sendte sin brennende vrede over dem, vrede, harme og nød, en sky av ulykkesengler. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjeler fra døden, men overga dem til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, kraftens førstegrøde i Hams telt. 52 Men han førte sitt folk ut som sauer, og ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, til fjellet, som hans høyre hånd hadde ervervet. 55 Han drev ut folkeslag for dem, gjorde en arv til dem etter landegrenser, og lot Israels stammer slå seg ned i sine hjemsteder. 56 Men de satte seg opp imot Gud den Høyeste, fristet ham og holdt ikke hans lover. 57 De vendte om og var utro som deres fedre, de dreide fra veien som en sviktende bue. 58 De vakte hans vrede med sine offersteder, og opprørte ham med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte det og ble harm, og han forlot Israel fullstendig. 60 Han forlot boligen i Silo, teltet han satte blant menneskene. 61 Han overga sin makt til fangenskap og sin herlighet i fiendehånd. 62 Han ga sitt folk over til sverdet, og var vred på sin arv. 63 Ungguttene deres ble fortært av ild, og jomfruene deres hadde ingen bryllupsang. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker kunne ikke gråte. 65 Da våknet Herren som fra søvn, som en stridbar mann som roper etter vin. 66 Han slo sine fiender på flukt, låt dem lide evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, til Sions berg, som han har kjær. 69 Han bygde sin helligdom som høydene, som jorden som han har grunnfestet for evig. 70 Han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefollene; 71 fra de diegivende sauene hentet han ham, for å gjete sitt folk Jakob og sin arv Israel. 72 Han gjetet dem med et oppriktig hjerte, og ledet dem med kloke hender.