Verse 52

Jeg har holdt minnet om dine beslutninger fra fortiden, Herre; og de har vært min trøst.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 14:29-30 : 29 Men israelittene gikk gjennom havet på tørt land, og vannet stod som en mur på deres høyre og venstre side. 30 Slik berget Herren Israel fra egypternes hånd den dagen; og Israel så egypterne døde ved havets bredd.
  • 4 Mos 16:3-9 : 3 De samlet seg mot Moses og mot Aron, og sa til dem: Dere tar for mye på dere, siden hele folket er hellig, hver enkelt av dem, og Herren er blant dem; hvorfor setter dere dere da over Herrens folk? 4 Da Moses hørte dette, bøyde han seg ned med ansiktet mot jorden. 5 Og han sa til Korah og hans gruppe: I morgen vil Herren gjøre det klart hvem som tilhører ham og hvem som er hellig, og hvem som kan komme nær ham. Mannen han velger, skal komme nær ham. 6 Gjør dette: La Korah og hele gruppen hans ta kar for å brenne røkelse. 7 Og legg krydder på ilden i dem foran Herren i morgen; da vil den mannen som Herren utpeker, være hellig. Dere tar for mye på dere, dere Levis sønner. 8 Og Moses sa til Korah: Lytt nå, dere Levis sønner: 9 Er det bare en liten ting for dere at Israels Gud har gjort dere skilt fra resten av Israel, for å la dere komme nær ham for å gjøre tjeneste i Herrens hus og opptre foran folket for deres arbeid? 10 Og la dere, og alle deres brødre, Levis barn, komme nær ham? Vil dere nå også være prester? 11 Så dere og hele deres gruppe har samlet dere mot Herren; og Aron, hvem er han, at dere skriker mot ham? 12 Så sendte Moses bud på Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: Vi vil ikke komme opp. 13 Er det ikke nok at du har ført oss bort fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men nå ønsker du å sette deg selv som høvding over oss? 14 Og enda mer, du har ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av åkere og vingårder. Vil du blinde disse mennene? Vi vil ikke komme opp. 15 Moses ble da meget sint og sa til Herren: Venn deg ikke til deres offer; jeg har ikke tatt en eselet fra dem, heller ikke har jeg gjort dem noe galt. 16 Og Moses sa til Korah: Du og hele gruppen din, kom fram for Herren i morgen, du og de og Aron. 17 Og la hver mann ta et kar for røkelse og legg søte krydder i dem; la hver mann ta sitt kar foran Herren, to hundre og femti karer; du og Aron og hver med sitt kar. 18 Så hver mann tok sitt kar og de la ild i dem, med krydder, og kom til inngangen av sammenkomstens telt med Moses og Aron. 19 Og Korah samlet hele folket mot dem ved inngangen til sammenkomstens telt, og Herrens herlighet viste seg for hele folket. 20 Og Herren sa til Moses og Aron, 21 Gå bort fra disse menneskene, så jeg kan sende plutselig ødeleggelse over dem. 22 Da falt de ned på sine ansikter og sa: Å Gud, Åndens Gud for alt kjød, vil din vrede ramme hele folket på grunn av én manns synd? 23 Og Herren sa til Moses, 24 Si til folket: Gå bort fra Korahs, Datans og Abirams telt. 25 Så stod Moses opp og gikk til Datan og Abiram, og de ansvarlige mennene i Israel gikk med ham. 26 Og han sa til folket: Gå bort fra teltene til disse onde mennene, uten å røre noe av det som tilhører dem, ellers blir dere straffet for deres synder. 27 Så trakk de seg bort fra siden av Korahs, Datans og Abirams telt, og Datan og Abiram kom ut til inngangen av sine telt med sine koner, sine sønner og sine små barn. 28 Da sa Moses: Nå skal dere se at Herren har sendt meg for å gjøre alt dette, og jeg har ikke gjort det ut fra meg selv. 29 Hvis disse mennene dør som vanlige mennesker, eller hvis deres naturlige skjebne overtar dem, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner seg for å svelge dem, med alt som hører til dem, og de går ned levende til underverdenen, da vil det være klart for dere at Herren ikke er blitt æret av disse mennene. 31 Mens disse ordene var på hans lepper, delte jorden seg under dem. 32 Og jorden åpnet sin munn og svelget dem med deres familier og alle mennene som var med Korah, og deres eiendeler. 33 Så de og alt som hørte til dem, gikk ned levende til underverdenen, og jorden lukket seg over dem, og de ble kuttet av fra menigheten blant folket. 34 Og hele Israel rundt dem flyktet ved deres skrik, av frykt for at de skulle gå ned i jordens indre. 35 Så kom det ild ut fra Herren, som brente opp de to hundre og femti mennene som bar fram røkelse.
  • 5 Mos 1:35-36 : 35 Sannelig, ingen av denne onde generasjonen skal se det gode landet jeg lovet å gi deres fedre, 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og til ham og hans etterkommere vil jeg gi landet han har gått på, fordi han har fulgt Herren fullt og helt.
  • 5 Mos 4:3-4 : 3 Dere har sett hva Herren gjorde med Baal-Peor, hvordan Han ødela alle blant dere som fulgte Baal-Peor. 4 Men dere som holdt dere trofaste til Herren, lever alle sammen i dag.
  • Sal 77:5 : 5 Mine tanker går tilbake til dager som er forbi, til år som er forsvunnet.
  • Sal 77:11-12 : 11 Jeg vil minnes Jahs gjerninger: jeg vil holde minnet om dine vidundere i fortiden. 12 Jeg vil tenke over alle dine gjerninger, mens mitt sinn går gjennom dine kraftfulle handlinger.
  • Sal 103:18 : 18 Hvis de holder hans pakt og husker hans lover for å gjøre dem.
  • Sal 105:5 : 5 Husk på de store gjerningene han har gjort; hans underfulle verk og ord fra hans munn;
  • 2 Pet 2:4-9 : 4 For hvis Gud ikke sparte de onde englene, men kastet dem ned i helvetes avgrunn for å holdes i mørkets lenker inntil dommen; 5 Og hvis Han ikke sparte den gamle verden, men vernet bare Noah, rettferdighetens forkynner, sammen med syv andre, da Han sendte vannflommen over alle de ugudelige; 6 Og å utslette byene Sodoma og Gomorra med ild som et eksempel til dem som i framtiden vil leve uten å behage Ham; 7 Og reddet Lot, den rettferdige mannen, som var dypt plaget av de ondes skitne liv. 8 (Fordi denne rettferdige mannen, boende blant dem, ble pint dag etter dag ved å se og høre deres onde gjerninger): 9 Så kan Herren også redde de rettferdige fra prøvelser, og holde de onde under straff til dommens dag;
  • Sal 143:5 : 5 Jeg husker de tidligere dager, tenker på alle dine gjerninger, ja, dine henders arbeid.