Verse 19

Barna av fangenskapet holdt påsken på den fjortende dagen i den første måneden.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 12:6-9 : 6 og dere skal ta vare på dem til den fjortende dagen i denne måneden, og hele forsamlingen av Israels menighet skal slakte dem om kvelden. 7 De skal ta noe av blodet og stryke det på begge dørstolpene og på dørbjelken i de husene hvor de skal spise det. 8 De skal spise kjøttet den natten, stekt over ild, med usyret brød og bitre urter skal de spise det. 9 Dere skal ikke spise det rått, og heller ikke kokt i vann, men stekt over ild; med hodet, føttene og de indre delene. 10 Dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen, men det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne opp med ild. 11 Slik skal dere spise det: med belte om livet, sko på føttene og stav i hånden. Dere skal spise det i hast: Det er Herrens påske. 12 For jeg vil gå gjennom Egyptens land den natten og slå alle førstefødte i Egyptens land, både mennesker og dyr. Jeg vil dømme over alle Egyptens guder: Jeg er Herren. 13 Blodet skal være til et tegn for dere på de husene hvor dere er, og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen plage skal ramme dere for å ødelegge dere når jeg slår Egyptens land. 14 Denne dagen skal være minnedag for dere, og dere skal feire den som en høytid for Herren. I alle deres slekter skal dere feire den som en høytid ved en evig ordning. 15 I sju dager skal dere spise usyret brød. Allerede den første dagen skal dere rydde ut surdeig fra husene deres, for enhver som spiser syret brød fra den første til den syvende dagen, den sjelen skal utryddes fra Israel. 16 Den første dagen skal det være en hellig samling for dere, og den syvende dagen en hellig samling; ingen slags arbeid skal gjøres de dagene bortsett fra det som hver mann må spise, det kan dere tilberede. 17 Dere skal holde festen for usyret brød, for på denne samme dagen har jeg ført deres hærskarer ut av Egyptens land. Derfor skal dere holde denne dagen i alle slekter som en evig ordning. 18 I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden om kvelden, skal dere spise usyret brød til den tjueførste dagen i måneden om kvelden. 19 I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus, for enhver som spiser noe syret, den sjelen skal utryddes fra Israels menighet, enten han er en fremmed eller en født i landet. 20 Dere skal ikke spise noe syret. I alle deres boliger skal dere spise usyret brød.’ 21 Da kalte Moses til seg alle Israels eldste og sa til dem: «Gå og hent dere lammene i henhold til deres familier, og slakt påskelammet. 22 Dere skal ta et knippe isop og dyppe det i blodet som er i et fat, og stryke blodet på dørbjelken og de to dørstolpene; og ingen av dere skal gå ut av døren til sitt hus før om morgenen. 23 For Herren vil gå gjennom for å slå egypterne; og når han ser blodet på dørbjelken og de to dørstolpene, vil Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres og slå dere. 24 Dere skal holde denne handlingen som en ordning for dere og deres barn for alltid. 25 Det skal skje når dere kommer til det landet Herren vil gi dere etter sin lovnad, at dere skal holde dette ritualet. 26 Og det skal skje når barna deres sier til dere: ‘Hva betyr denne seremonien?’ 27 da skal dere si: ‘Det er Herrens påskeoffer, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte husene våre.’» Folket bøyde seg og tilba. 28 Israels barn gikk bort og gjorde slik. Som Herren hadde befalt Moses og Aron, så gjorde de. 29 Det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egyptens land, fra den førstefødte av farao som satt på tronen sin til den førstefødte av fangen som var i fangehullet, samt alle førstefødte av buskapen. 30 Farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det oppstod et stort skrik i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en som var død. 31 Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: «Stå opp, dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå, tjen Herren som dere har sagt! 32 Ta også deres småfe og storfe, som dere har sagt, og dra; og velsign meg også!» 33 Egypterne ble ivrige etter å få folket ut av landet i hast, for de sa: «Vi er alle døde menn.» 34 Folket tok deigen sin før den ble syret, og kneadetrogene bundet inn i klærne sine på skuldrene. 35 Israels barn gjorde som Moses hadde sagt; og de ba egypterne om sølv- og gullsmykker og klær. 36 Herren ga folket gunst i egypternes øyne, slik at de ga dem hva de ba om. De plyndret egypterne.
  • Jos 5:10 : 10 Israels barn slo leir i Gilgal; og de holdt påsken på den fjortende dagen i måneden om kvelden på slettene ved Jeriko.
  • 2 Krøn 30:1-9 : 1 Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda og skrev også brev til Efraim og Manasse for at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem for å feire påsken for Herren, Israels Gud. 2 Kongen hadde rådført seg med sine fyrster og hele forsamlingen i Jerusalem om å feire påsken i den andre måneden. 3 De kunne ikke feire den i rett tid fordi prestene ikke hadde helliget seg i tilstrekkelig antall, og folket hadde heller ikke samlet seg i Jerusalem. 4 Denne beslutningen var riktig i kongens og hele forsamlingens øyne. 5 Så de vedtok et dekret om å kunngjøre over hele Israel, fra Be’ersheba til Dan, at alle skulle komme for å holde påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke feiret den i slike store antall som det var skrevet. 6 Brevbudene gikk ut fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: Dere, Israels barn, vend tilbake til Herren, Abraham, Isak og Israels Gud, så han kan vende seg til restene som er igjen av dere, som har unnsluppet kongene i Assyriakongenes hånd. 7 Vær ikke som deres fedre og brødre, som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, slik at han overga dem til ødeleggelse, som dere ser. 8 Nå, vær ikke like stivnakket som deres fedre, men overgi dere til Herren, og gå inn i hans helligdom som han har helliget for alltid, og tjen Herren, deres Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere. 9 For hvis dere vender tilbake til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som tok dem til fange, og komme tilbake til dette landet, for Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig og vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere, hvis dere vender tilbake til ham. 10 Brevbudene dro fra by til by gjennom Efraims og Manasses land, helt til Sebulon, men de ble latterliggjort og hånet. 11 Likevel ydmyket noen menn fra Asjer, Manasse og Sebulon seg selv og kom til Jerusalem. 12 Også over Juda kom Herrens hånd for å gi dem ett hjerte til å gjøre kongens og fyrstenes befaling ved Herrens ord. 13 Det samlet seg mye folk i Jerusalem for å feire de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en meget stor forsamling. 14 De reiste seg og fjernet de altrene som var i Jerusalem, og de tok bort alle altrene for røkelse og kastet dem i Kedronbekken. 15 Så slaktet de påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden, og prestene og levittene følte skam, helliget seg selv, og brakte brennoffer til Herrens hus. 16 De stod på sine plasser etter sin orden, i samsvar med loven fra Moses, Guds mann: prestene sprutet blodet som de mottok fra levittene. 17 Det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg; derfor hadde levittene ansvaret for å slakte påskelammene for alle som ikke var rene, for å hellige dem for Herren. 18 For mange av folket, selv mange fra Efraim, Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, men de spiste påsken på annen vis enn det er skrevet. For Hiskia ba for dem og sa: Den gode Herren tilgi hver enkelt 19 som setter sitt hjerte til å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, om enn ikke etter helligdommens renhet. 20 Herren hørte Hiskia og helbredet folket. 21 Israels barn som var til stede i Jerusalem, feiret de usyrede brøds høytid i sju dager med stor glede; og levittene og prestene lovpriste Herren dag etter dag, sang med sterke instrumenter til Herren. 22 Hiskia talte vennlig til alle levittene som hadde god forståelse i Herrens tjeneste. Så spiste de gjennom hele høytiden i de syv dagene, og ofret fredsofre og bekjente Herren, sine fedre Gud. 23 Hele forsamlingen besluttet å feire enda syv dager; og de feiret syv dager til med glede. 24 For Juda kong Hiskia ga forsamlingen tusen okser og sju tusen sauer som ofre; og fyrstene ga forsamlingen tusen okser og ti tusen sauer: og et stort antall prester helliget seg selv. 25 Hele Juda-forsamlingen, med prestene og levittene, og hele forsamlingen som kom fra Israel, og de fremmede som kom fra Israels land, og de som bodde i Juda, gledet seg. 26 Så det var stor glede i Jerusalem; for siden Salomos tid, Davids sønn, kongen av Israel, hadde det ikke vært maken i Jerusalem. 27 Så reiste prestene levittene seg og velsignet folket: og deres stemme ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, til og med til himmelen.