Verse 3

Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Og det fortsatte å komme i dager av Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, da Jerusalems innbyggere ble bortført i den femte måneden.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, og til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til Jerusalems bortføring i den femte måneden.

• Norsk King James

  Det kom også i dager under Jehoiakim, sønn av Josias, kongen av Juda, helt til slutten av Zedekiah sitt ellevte år, da Jerusalem ble tatt i fangenskap i den femte måneden.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Det skjedde også i dagene til Jojakin, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, frem til Jerusalems bortførelse i den femte måneden.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til slutten av det ellevte året til Sidkia, også sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til Jerusalem ble bortført i den femte måneden.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.

• o3-mini KJV Norsk

  Det kom også i de dager da Jehoiakim, sønn av Josia, konge over Juda, regjerte, fram til slutten av det ellevte året til Sedekias, sønn av Josia, konge over Juda, da Jerusalem ble ført bort i fangenskap i den femte måneden.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  And it continued during the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, until the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, when the people of Jerusalem were exiled in the fifth month.

• biblecontext

  { "verseID": "Jeremiah.1.3", "source": "וַיְהִ֗י בִּימֵ֨י יְהוֹיָקִ֤ים בֶּן־יֹאשִׁיָּ֙הוּ֙ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֔ה עַד־תֹּם֙ עַשְׁתֵּ֣י עֶשְׂרֵ֣ה שָׁנָ֔ה לְצִדְקִיָּ֥הוּ בֶן־יֹאשִׁיָּ֖הוּ מֶ֣לֶךְ יְהוּדָ֑ה עַד־גְּל֥וֹת יְרוּשָׁלַ֖͏ִם בַּחֹ֥דֶשׁ הַחֲמִישִֽׁי׃", "text": "*wa-yĕhî* in-*yĕmê* *Yĕhôyāqîm* *ben*-*Yōʾšiyyāhû* *melek* *Yĕhûdāh* until-*tōm* *ʿaštê* *ʿeśrēh* *šānāh* to-*Ṣidqiyyāhû* *ben*-*Yōʾšiyyāhû* *melek* *Yĕhûdāh* until-*gĕlôt* *Yĕrûšālaim* in-*ḥōdeš* *ha-ḥămîšî*", "grammar": { "*wa-yĕhî*": "waw-consecutive with Qal imperfect 3rd masculine singular - and it was/came to pass", "*yĕmê*": "construct plural of *yôm* - days of", "*Yĕhôyāqîm*": "proper name - Jehoiakim", "*ben*": "construct singular - son of", "*Yōʾšiyyāhû*": "proper name - Josiah", "*melek*": "construct singular - king of", "*Yĕhûdāh*": "proper name - Judah", "*tōm*": "construct singular - completion of", "*ʿaštê* *ʿeśrēh*": "cardinal number - eleven", "*šānāh*": "singular - year", "*Ṣidqiyyāhû*": "proper name - Zedekiah", "*gĕlôt*": "infinitive construct - exile of", "*Yĕrûšālaim*": "proper name - Jerusalem", "*ḥōdeš*": "construct singular - month of", "*ha-ḥămîšî*": "definite article + ordinal number - the fifth" }, "variants": { "*wa-yĕhî*": "and it was/and it came to pass/and it happened/and it continued", "*tōm*": "completion/end/fulfillment", "*gĕlôt*": "exile/deportation/captivity" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Dette skjedde også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge over Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.

• Original Norsk Bibel 1866

  og skede (siden) i Jojakims, Josias Søns, Judæ Konges, Dage, indtil Zedekias, Josias Søns, Judæ Konges, ellevte Aar endtes, indtil Jerusalem blev bortført i den femte Maaned.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of usalem captive in the fifth month.

• KJV 1769 norsk

  Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til bortførelsen av Jerusalem i den femte måneden.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  It also came in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, until the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, until the captivity of Jerusalem in the fifth month.

• King James Version 1611 (Original)

  It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Det fortsatte i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, inntil Jerusalems bortførelse i den femte måneden.

• Norsk oversettelse av BBE

  Og igjen i dagene til Jojakim, Josias sønn, konge i Juda, til det ellevte året til Sidkia, Josias sønn, konge i Juda; inntil Jerusalem ble inntatt i den femte måneden.

• Coverdale Bible (1535)

  and so duringe vnto the tyme of Ioachim the sonne of Iosias kinge of Iuda, and vnto the xj yeares of Sedechias the sonne of Iosias kinge of Iuda were ended: when Ierusalem was taken, euen in the fyfth Moneth.

• Geneva Bible (1560)

  And also in the dayes of Iehoiakim the sonne of Iosiah King of Iudah vnto the ende of the eleuenth yeere of Zedekiah, the sonne of Iosiah King of Iudah, euen vnto the carying away of Ierusalem captiue in the fift moneth.

• Bishops' Bible (1568)

  And so duryng vnto the tyme of Iehoakim the sonne of Iosiah king of Iuda, and vntyll the 11 yere of Zedekiah the sonne of Iosiah kyng of Iuda were ended, when Hierusalem was taken, euen in the fifth moneth.

• Authorized King James Version (1611)

  It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and it is in the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, till the completion of the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, till the removal of Jerusalem in the fifth month.

• American Standard Version (1901)

  It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.

• Bible in Basic English (1941)

  And it came again in the days of Jehoiakim, the son of Josiah, king of Judah, up to the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah; till Jerusalem was taken away in the fifth month.

• World English Bible (2000)

  It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.

• NET Bible® (New English Translation)

  It also came in the days of Jehoiakim, son of Josiah, king of Judah, and continued until the eleventh year of Zedekiah, son of Josiah, king of Judah, until the people of Jerusalem were taken into exile in the fifth month of that year.

Referenced Verses

• 2 Krøn 36:5-8 : 5 Jojakim var tjuefem år gammel da han begynte å regjere; og han regjerte elleve år i Jerusalem, og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. 6 Mot ham kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, og bandt ham med lenker for å føre ham til Babylon. 7 Nebukadnesar tok også med seg noen av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i sitt tempel i Babylon. 8 Resten av Jojakims gjerninger, og hans vederstyggeligheter som han gjorde, og det som ble funnet hos ham, se, de er skrevet i boken om Israels og Judas konger; og Jojakin, hans sønn, regjerte i hans sted.
• 2 Kong 23:34 : 34 Farao Nekho gjorde Josjias sønn Eljakim til konge i hans fars, Josjias, sted, og skiftet navn til Jojakim. Men Joahas tok han med seg til Egypt, hvor han døde.
• Jer 39:2 : 2 i det ellevte året av Sidkia, i den fjerde måneden, den niende dagen i måneden, ble det laget et brudd i byen),
• Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i likhet med alt det Jojakim hadde gjort. 3 På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han hadde kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem, og beleiret byen, og bygde forskansninger rundt den. 5 Så ble byen beleiret inntil det ellevte året av kong Sidkia. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen av måneden, ble hungeren så stor i byen at det ikke fantes brød for folket i landet. 7 Da ble det laget et gjennombrudd i byen, og alle krigsmennene flyktet og dro ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, (kaldeerne var rundt byen,) og de dro mot ødemarken. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans ble spredt fra ham. 9 Da tok de kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, og han avsa dom over ham. 10 Kongen av Babylon drepte Sidkias sønner mens han så på; han drepte også alle Judas fyrster i Ribla. 11 Han stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon, og holdt ham i fengsel til den dagen han døde. 12 Nå, i den femte måneden, på den tiende dagen av måneden, som var det nittende året av kong Nebukadnesar, kom Nebuzaradan, kommandanten for vakten, som sto foran kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus, kongens hus, og alle husene i Jerusalem, ja nesten alle store hus brente han med ild. 14 Hele den kaldeiske hæren, som var med kommandanten for vakten, rev ned alle murene rundt Jerusalem. 15 Så førte Nebuzaradan, kommandanten for vakten, bort blant annet de fattigste av folket, resten av folket som var igjen i byen, de som hadde falt fra og sluttet seg til Babylons konge, og resten av mengden. 16 Men Nebuzaradan, kommandanten for vakten, lot de fattigste av landet være igjen for å være vingårdspassere og jordbrukere. 17 De bronse søylene som var i Herrens hus, basene og bronsehavet som var i Herrens hus, brøt kaldeerne i stykker og tok all bronsen med seg til Babylon. 18 Også grytene, spadene, kniptengene, fatene, skjeene og alle de kobberkar som de tjente med, tok de bort. 19 Beholdere, ildskuffene, fatene, grytene, lysestakene, skjeene, og bollene - det som var av gull, i gull, og det som var av sølv, i sølv - tok kommandanten for vakten bort. 20 De to søylene, det ene havet, og de tolv bronseokser som var under basene, som kong Salomo hadde laget for Herrens hus. Bronsen av alle disse karene var uveid. 21 Når det gjelder søylene, var høyden på den ene søylen atten alen; og en snor på tolv alen omkranset den; og tykkelsen var fire fingre: den var hul. 22 På toppen var det en kapitél av bronse; høyden på det ene kapitélet var fem alen, med et nettverk og granatepler på kapitélet rundt omkring, alt dette av bronse: og den andre søylen hadde også det samme, og granateplene. 23 Det var nittiseks granatepler på sidene; alle granateplene var hundre på nettverket rundt omkring. 24 Kommandanten for vakten tok Seraja, overpresten, og Sefanja, den andre presten, og de tre dørvokterne. 25 Og ut av byen tok han en mann som var satt over krigsmennene; og syv menn av dem som så kongens ansikt, som ble funnet i byen; og skriveren til hærens kommandant, som samlet folkene i landet; og seksti menn av landet, som ble funnet midt i byen. 26 Nebuzaradan, kommandanten for vakten, tok dem og brakte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem, og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda bortført fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte bort i fangenskap: i det syvende året tre tusen og tjuetre jøder; 29 i det attende året av Nebukadnesar førte han bort fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer; 30 i det tre og tyvende året av Nebukadnesar førte Nebuzaradan, kommandanten for vakten, bort i fangenskap syv hundre og førtifem personer av jødene: alle personene var fire tusen og seks hundre. 31 Det skjedde i det syv og tredevte året av Jehoyakins fangenskap, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den femogtyvende dagen av måneden, at Evilmerodak, kongen av Babylon, i første året av hans regjering, løftet Jehoyakins hode, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet. 32 Og han snakket vennlig til ham, og satte tronen hans over tronene til de konger som var med ham i Babylon, 33 og forandret fengselsklærne hans. Jehoyakin spiste brød foran ham bestandig alle hans livsdager: 34 og for hans understøttelse, var det en kontinuerlig forsyning gitt ham av kongen av Babylon, hver dag en del inntil den dagen han døde, alle hans livsdager.
• Sak 7:5 : 5 "Si til hele folket i landet og til prestene: 'Når dere fastet og sørget i den femte og i den sjuende måneden i disse sytti år, var det virkelig for meg at dere fastet?
• Sak 8:19 : 19 Så sier Yahve, hærskarenes Gud: "Fastene i den fjerde, femte, sjuende og tiende måneden skal være for Judas hus glede og jubel, og festdager med glede. Elsk derfor sannhet og fred."
• 2 Kong 24:1-9 : 1 I de dager dro Nebukadnesar, kongen av Babylon, opp, og Jojakim ble hans tjener i tre år. Så vendte han seg mot ham og gjorde opprør. 2 Herren sendte mot ham flokker av kaldeere, syrere, moabitter og ammonitter. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt ved sine profeter. 3 Dette kom over Juda etter Herrens befaling, for å fjerne dem for hans åsyn, på grunn av Manasses synder, i alt det han hadde gjort. 4 Og også for det uskyldige blodet han hadde utøst; for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, og Herren ville ikke tilgi. 5 Hva som ellers er å fortelle om Jojakim, og alt det han gjorde, er det ikke skrevet i Juda-kongenes krønikebok? 6 Så la Jojakim seg til hvile hos sine fedre, og Jojakin, hans sønn, ble konge etter ham. 7 Kongen av Egypt kom ikke ut av sitt land igjen, for kongen av Babylon hadde tatt alt som hadde tilhørt kongen av Egypt, fra Egypts bekk til elven Eufrat. 8 Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mor het Nehusjta og var datter av Elnatan fra Jerusalem. 9 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans far hadde gjort.
• 2 Kong 24:17-25:30 : 17 Kongen av Babylon satte Mattanja, Jojakins fars bror, som konge i hans sted og ga ham navnet Sidkia. 18 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal og var datter av Jeremia fra Libna. 19 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som Jojakim hadde gjort. 20 På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 1 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem, og beleiret byen; de bygget voller rundt den på alle kanter. 2 Så ble byen beleiret til det ellevte året av kong Sidkia. 3 På den niende dagen i den fjerde måneden var hungeren stor i byen, så det ikke var brød for folkene i landet. 4 Da ble det laget et gjennombrudd i byen, og alle krigsfolkene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage (nå var kaldeerne rundt byen); og kongen dro mot Araba. 5 Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de tok ham igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredd fra ham. 6 Så tok de kongen, og førte ham til kongen av Babylon i Ribla, hvor de avsa dom over ham. 7 De drepte Sidkias sønner foran hans øyne, stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham i lenker og førte ham til Babylon. 8 Nå, i den femte måneden, på den syvende dag i måneden, som var det nittende året til kong Nebukadnesar, kom voktkapteinen Nebuzaradan, en tjener av kongen av Babylon, til Jerusalem. 9 Han brente Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem. Selv hvert stort hus brente han med ild. 10 Hele kaldeernes hær, som var med voktkapteinen, rev ned murene rundt Jerusalem. 11 Resten av folket som var igjen i byen, de som hadde falt av til kongen av Babylon, og resten av mengden, førte voktkapteinen Nebuzaradan bort i fangenskap. 12 Men voktkapteinen lot noen av de fattigste i landet bli igjen for å arbeide vinmarkene og jordene. 13 Søyle av bronse som var i Herrens hus, basene og bronsenhavet som var i Herrens hus, brøt kaldeerne i stykker og førte bronsen til Babylon. 14 Grytene, skuffene, lysestakene, skjeene, og alle bronsekarlene som de tjente med, tok de bort. 15 Ilden panne og skålene, det som var av gull i gull, og det som var av sølv i sølv, tok voktkapteinen bort. 16 De to søylene, sjøen og basene som Salomo hadde laget for Herrens hus, var bronsen i disse karene uten vekt. 17 Høyden på den ene søylen var atten alen, og et kapitel av bronse var på den; høyden av kapitelet var tre alen, med nettverk og granatepler rundt kapitelet, alt av bronse. Likeså var den andre søylen med nettverk. 18 Voktkapteinen tok Seraia, ypperstepresten, og Sefanja, den andre presten, og de tre vokterne av porten. 19 Og fra byen tok han en offiser som var over krigsfolkene, og fem menn som så kongens ansikt, som ble funnet i byen, og hærføreren som talte opp folkene i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet i byen. 20 Nebuzaradan, voktkapteinen, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 21 Kongen av Babylon slo dem og henrettet dem i Ribla i landet Hamat. Så ble Juda ført bort fra sitt land i fangenskap. 22 For folket som var igjen i landet Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt bli, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som guvernør. 23 Da alle hærførere, de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja som guvernør, kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, og Johanan, sønn av Kareah, og Seraia, sønn av Tanhumet[en] Netofatitten, og Ja'azanja,sønn av Maakafitten, de og deres menn. 24 Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for kaldeernes tjenere; bli i landet, tjen kongen av Babylon, og det skal gå dere godt. 25 Men det skjedde i den syvende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt kom, og ti menn med ham, og slo Gedalja, så han døde, sammen med jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa. 26 Hele folket, både små og store, og hærens ledere reiste seg og dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne. 27 Det skjedde i det syv og trettiende året av fangenskapet til Jojakin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den syttende dagen i måneden, at Evil-Merodak, kongen av Babylon, i sitt første regjeringsår løftet hodet til Jojakin, kongen av Juda, ut av fengselet. 28 Han talte vennlig til ham og satte hans trone over tronene til de kongene som var med ham i Babylon. 29 Han skiftet hans fangedrakter, og Jojakin åt brød for hans ansikt alltid, alle dagene av sitt liv. 30 Og for hans forsørgelse fikk han en daglig tilmålt sum av kongen, hver dag en porsjon, alle dagene av sitt liv.
• 1 Krøn 3:15 : 15 Josjias sønner: den førstefødte Johanan, den andre Jojakim, den tredje Sidkia, den fjerde Sjallum.
• 2 Krøn 36:11-21 : 11 Sidkia var tjueén år gammel da han begynte å regjere; og han regjerte elleve år i Jerusalem. 12 Og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia [som talte] fra Herrens munn. 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde fått ham til å sverge ved Gud; men han stivnet i nakken og forherdet sitt hjerte mot å vende tilbake til Herren, Israels Gud. 14 Dessuten forbrøt alle prestesjefene og folket seg meget grovt etter alle folkeslagenes vederstyggeligheter; og de vanhelliget Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbærere til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og med sin bolig. 16 Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og hånet hans profeter, inntil Herrens vrede steg mot hans folk, inntil det ikke var noen kur. 17 Derfor lot han kaldeerkongen komme over dem, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og han hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller gråhåret; han gav dem alle i hans hånd. 18 Alle karene fra Guds hus, store og små, og skattene i Herrens hus, og kongens og hans fyrsters skatter, alle disse førte han til Babylon. 19 De brant Guds hus, brøt ned Jerusalems mur, og de brant alle palassene i den med ild, og ødela alle de kostbare karene. 20 De som hadde unnsluppet sverdet, førte han bort til Babylon; og de ble tjenere for ham og hans sønner inntil Perserrikets herredømme. 21 for å oppfylle Herrens ord ved profeten Jeremia, inntil landet hadde fått nyte sine sabbater: [for] så lenge det lå øde, holdt det sabbat, for å oppfylle sytti år.
• Jer 21:1-9 : 1 Ord som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pashhur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til ham. 2 «Spør Herren for oss, for Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Kanskje vil Herren handle med oss etter alle sine mektige gjerninger, så han kan trekke seg tilbake fra oss.» 3 Da sa Jeremia til dem: «Slik skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil snu de krigsvåpnene som er i deres hender, som dere kjemper mot kongen av Babylon og kaldeerne som beleirer dere utenfor murene med, og jeg vil samle dem midt i denne byen. 5 Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, til og med i vrede, i harme og i stor indignasjon. 6 Jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest. 7 Etterpå, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, og hans tjenere og resten av folket i denne byen fra pesten, sverdet og hungersnøden, til Nebukadnesar, kongen av Babylon, fienden som søker deres liv. Han skal slå dem med sverdet uten skånsel, uten barmhjertighet. 8 Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere veien til livet og veien til døden. 9 Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverdet, hungersnøden og pesten; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, han skal leve og få sin sjel som bytte. 10 For jeg har satt mitt ansikt imot denne byen til ondt, og ikke til godt, sier Herren; den skal overgis i hendene til kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild. 11 Om kongens hus i Juda, hør Herrens ord. 12 Davids hus, så sier Herren: Utfør rett i morgengryet og befri den som er ranet fra undertrykkerens hånd, så min vrede ikke bryter løs som ild og brenner, uten at noen kan slukke, på grunn av deres onde gjerninger. 13 Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen og på slettens klippe, sier Herren, dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss, eller hvem skal gå inn i våre boliger? 14 Jeg vil straffe dere etter deres gjerningers frukt, sier Herren; og jeg vil tenne en ild i hennes skog, og den skal fortære alt rundt omkring henne.
• Jer 25:1-3 : 1 Ordet som kom til Jeremia angående hele folket i Juda, i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda (det samme var det første året til Nebukadnesar, konge av Babylon). 2 Som Jeremia, profeten, talte til hele folket i Juda og til alle innbyggerne i Jerusalem, og sa: 3 Fra det trettende året til Josjia, sønn av Amon, konge av Juda, til denne dag, tjue-tre år, har Herrens ord kommet til meg, og jeg har talt til dere, stått tidlig opp og talt; men dere har ikke lyttet.
• Jer 26:1-9 : 1 I begynnelsen av regjeringen til Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda, kom dette ordet fra Herren, som sa: 2 Så sier Herren: Stå i forgården til Herrens hus og tal til alle byene i Juda, som kommer for å tilbe i Herrens hus, alle ordene jeg befaler deg å si til dem; ikke utelat et ord. 3 Kanskje vil de høre på, og vende seg hver mann fra sin onde vei, så jeg kan angre på det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av de onde handlingene deres. 4 Du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg, for å vandre etter min lov, som jeg har lagt frem for dere, 5 og høre på ordene til mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere, selv om jeg står tidlig opp og sender dem, men dere har ikke lyttet; 6 da vil jeg gjøre dette huset som Silo, og gjøre denne byen til en forbannelse for alle nasjonene på jorden. 7 Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus. 8 Det skjedde, da Jeremias hadde avsluttet å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep tak i ham og sa: Du skal visselig dø. 9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn, og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal bli øde, uten innbyggere? Hele folket samlet seg rundt Jeremias i Herrens hus. 10 Da lederne i Juda hørte om dette, kom de opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg i inngangen til den nye porten i Herrens hus. 11 Da talte prestene og profetene til lederne og til hele folket og sa: Denne mannen er skyldig til døden, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med deres egne ører. 12 Da talte Jeremias til alle lederne og til hele folket, og sa: Herren sendte meg til å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt. 13 Så vend om fra deres veier og gjerninger, og adlyd stemmen til Herren deres Gud; så vil Herren angre det onde han har uttalt mot dere. 14 Men hva meg angår, se, jeg er i deres hender: gjør med meg som dere synes er godt og rett. 15 Men vit for visst at hvis dere tar livet av meg, vil dere føre uskyldig blod over dere selv og denne byen og dens innbyggere; for sannheten er at Herren har sendt meg til dere for å si alle disse ordene i deres ører. 16 Da sa lederne og hele folket til prestene og profetene: Denne mannen er ikke skyldig til døden, for han har talt til oss i Herrens vår Guds navn. 17 Så reiste noen av de eldste i landet seg opp og talte til hele menigheten av folket og sa: 18 Mika fra Moresjet profeterte i dagene til Hiskia, konge av Juda, og han talte til hele folket i Juda og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Sion skal pløyes som en mark, og Jerusalem skal bli til hauger, og fjellet til Herrens hus som åsene i skogen. 19 Tok Hiskia, konge av Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet han ikke Herren og bønnfalt om Herrens nåde, så Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? Skulle vi da gjøre stor ondskap mot våre egne sjeler? 20 Det var også en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Shemaja fra Kiriat Jearim; og han profeterte mot denne byen og mot dette landet i samsvar med alle Jeremias' ord. 21 Da Jojakim kongen med alle sine mektige menn, og alle lederne, hørte hans ord, forsøkte kongen å ta livet av ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt. 22 Og Jojakim kongen sendte menn til Egypt, nemlig Elnatan, sønn av Akbor, og noen menn med ham til Egypt, 23 og de hentet Uria ut av Egypt, og førte ham til Jojakim kongen, som lot ham drepe med sverdet og kastet kroppens hans i gravene til de vanlige folkene. 24 Men Ahikam, sønn av Sjafan, var med Jeremias, slik at de ikke skulle gi ham i hendene til folket for å drepe ham.
• Jer 28:1-9 : 1 Det skjedde samme år, i begynnelsen av kong Sedekias' regjeringstid i Juda, i det fjerde året, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus i nærvær av prestene og hele folket og sa: 2 Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Jeg har brutt Babylons konges åk. 3 Innen to hele år vil jeg bringe tilbake til dette stedet alle karene fra Herrens hus, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, tok herfra og førte til Babylon. 4 Og jeg vil bringe tilbake hit Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, med alle Judas fanger som dro til Babylon, sier Herren; for jeg vil bryte Babylons konges åk. 5 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja i nærvær av prestene, og i nærvær av hele folket som sto i Herrens hus, 6 at også profeten Jeremia sa: Amen, måtte Herren gjøre slik; måtte Herren oppfylle dine ord som du har profetert, om å bringe tilbake karene fra Herrens hus, og alle de bortførte fra Babylon til dette stedet. 7 Men hør nå dette ordet som jeg taler i ditt øre, og i ørene til hele folket: 8 De profetene som var før meg og før deg fra gammel tid, profeterte mot mange land og mot store riker, om krig og ulykker og pest. 9 Men profeten som profeterer om fred, når profetens ord går i oppfyllelse, da skal det kjennes at Herren virkelig har sendt ham. 10 Da tok profeten Hananja stangen fra profeten Jeremias' nakke og brøt den. 11 Hananja talte i nærvær av hele folket og sa: Så sier Herren: På samme måte vil jeg bryte Nebukadnesar, kongen av Babylons åk fra nakken til alle nasjonene innen to hele år. Profeten Jeremia gikk bort. 12 Så kom Herrens ord til Jeremia, etter at profeten Hananja hadde brutt stangen fra profeten Jeremias' nakke, og sa: 13 Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt trestengene; men du har laget i stedet for dem jernstenger. 14 For så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Jeg har lagt et jernåk på nakken til alle disse folkene, så de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon; og de skal tjene ham: og jeg har også gitt ham markens dyr. 15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja: Herren har ikke sendt deg; men du får dette folket til å stole på en løgn. 16 Derfor sier Herren: Se, jeg vil sende deg bort fra jordens overflate: dette året skal du dø, fordi du har talt opprør mot Herren. 17 Så døde profeten Hananja samme år, i den sjuende måneden.
• Jer 34:1-35:19 : 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hæren hans, og alle rikene på jorden som var under hans makt, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og mot alle byene i det, sa: 2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild. 3 Du skal ikke unnslippe hans hånd, men bli sikkert tatt og overlevert i hans hånd; dine øyne skal se Babylons konges øyne, og han skal tale med deg munn til munn, og du skal dra til Babylon. 4 Hør likevel Herrens ord, Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet; 5 du skal dø i fred; og som man tenner ild for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, slik skal man også tenne ild for deg, og de skal sørge over deg, si: Å, herre! For jeg har talt ordet, sier Herren. 6 Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem, 7 mens kongen av Babylons hær kjempet mot Jerusalem og mot alle byene i Juda som var igjen, mot Lakisj og mot Aseka, for disse alene var igjen av byene i Juda som befestede byer. 8 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket som var i Jerusalem, for å proklamere frihet til dem; 9 at hver mann skulle la sin tjenestegutt, og hver mann sin tjenestepike, som er en hebraisk eller hebraiskinne, gå fri; at ingen skulle gjøre dem til treller, nemlig en judeer sin bror. 10 Alle fyrstene og hele folket adlød, som hadde inngått pakten, at hver mann skulle la sin tjenestegutt, og hver mann sin tjenestepike, gå fri, at ingen skulle gjøre dem til treller lenger; de adlød og lot dem gå: 11 men etterpå vendte de om og fikk tjenerne og tjenestepikene, som de hadde sluppet fri, til å komme tilbake, og tvang dem til å være treller og tjenestepiker. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia fra Herren, og sa: 13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dag jeg førte dem ut av landet Egypt, av trelldommens hus, og sa: 14 Ved slutten av sju år skal dere la hver mann sin bror som er hebraisk, som er solgt til deg, og som har tjent deg seks år, gå fri fra deg: men deres fedre lyttet ikke til meg, hverken bøyde de sitt øre. 15 Dere hadde nå omvendt dere og gjort det som er rett i mine øyne, ved å proklamere frihet hver mann til sin neste; og dere hadde inngått en pakt foran meg i huset som bærer mitt navn: 16 men dere vendte om og vanhelliget mitt navn, og fikk hver mann sin tjener, og hver mann sin tjenestepike, som dere hadde sluppet fri etter deres eget ønske, til å vende tilbake; og dere tvang dem til å være treller og tjenestepiker. 17 Derfor sier Herren: dere har ikke lyttet til meg, for å proklamere frihet, hver mann til sin bror og hver mann til sin neste: se, jeg proklamerer for dere en frihet, sier Herren, til sverdet, til pesten, og til hungeren; og jeg skal la dere bli kastet fram og tilbake blant alle rikene på jorden. 18 Jeg vil gi til dem som har overtrådt min pakt, som ikke har oppfylt ordene fra pakten som de inngikk foran meg, da de skar kalven i to og gikk mellom delene av den; 19 fyrstene av Juda, og fyrstene av Jerusalem, hoffmennene, og prestene, og hele folkene i landet, som gikk mellom delene av kalven; 20 jeg vil gi dem i hendene til deres fiender, og i hendene til dem som søker deres liv; og deres døde kropper skal være til føde for himmelens fugler og dyrene på jorden. 21 Jeg vil gi Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster i hendene til deres fiender, og i hendene til dem som søker deres liv, og i hendene til kongen av Babylons hær, som har trukket seg bort fra dere. 22 Se, jeg vil befale, sier Herren, og få dem til å vende tilbake til denne byen; og de skal kjempe mot den, innta den, og brenne den med ild: og jeg vil gjøre byene i Juda til en ørken, uten innbygger. 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren i de dager da Jojakim, Josias sønn, var konge i Juda, sa: 2 Gå til Rechabittenes hus og snakk med dem, og ta dem med til Herrens hus, til et av kamrene, og gi dem vin å drikke. 3 Så tok jeg Ja’asanjas sønn av Jeremia, sønn av Habazzinja, og hans brødre, alle hans sønner og hele Rechabittenes hus. 4 Jeg førte dem til Herrens hus, til kammeret til sønnene av Hanan, Igdaliahs sønn, Guds mann, som var ved siden av kammeret til stormennene, over kammeret til Maaseja, Shallums sønn, dørvokteren. 5 Jeg satte boller med vin foran Rechabittenes sønner, og sa til dem, Drikk vin. 6 Men de sa, Vi vil ikke drikke vin; for Jonadab, Rechabs sønn, vår far, befalte oss og sa: Dere skal ikke drikke vin, verken dere eller deres sønner, for alltid: 7 Dere skal heller ikke bygge hus, verken så eller plante vingård, eller ha noen; men dere skal bo i telt alle dager, så dere kan leve lenge i det land hvor dere bor. 8 Vi har adlydt Jonadab, Rechabs sønn, vår fars røst i alt han befalte oss, å ikke drikke vin alle våre dager, vi, våre koner, våre sønner eller våre døtre; 9 heller ikke å bygge hus for å bo i; vi har heller ikke vinmark, åker eller såkorn. 10 Men vi har bodd i telt og adlydt og gjort alt som Jonadab vår far befalte oss. 11 Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp i landet, at vi sa, Kom og la oss gå inn til Jerusalem av frykt for kaldéernes hær og for syrernes hær; slik bor vi nå i Jerusalem. 12 Så kom Herrens ord til Jeremia og sa: 13 Så sier Herren over Hærskarene, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem, Vil dere ikke ta imot lærdom og lytte til mine ord? sier Herren. 14 Jonadabs, Rechabs sønns, ord, som han befalte sine sønner om ikke å drikke vin, blir etterfulgt, og til denne dag drikker de ikke, for de adlyder sin fars bud. Men jeg har talt til dere, stått opp tidlig og talt, men dere har ikke hørt på meg. 15 Og jeg har sendt alle mine tjenere profetene til dere, tidlig om morgenen og sendt dem, og sagt, Vend om hver mann fra sin onde vei, og rett deres gjerninger, og gå ikke etter andre guder for å tjene dem, så skal dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre; men dere har ikke vendt øret til eller lyttet til meg. 16 Fordi Jonadabs, Rechabs sønns, sønner har gjort det de ble befalt av sin far, mens dette folket ikke har hørt på meg, 17 derfor sier Herren, Israels Gud, Herren over Hærskarene: Se, jeg vil bringe over Juda og alle innbyggerne i Jerusalem alt det onde jeg har forkynt mot dem, fordi jeg har talt til dem, men de har ikke hørt, og jeg har kalt på dem, men de har ikke svart. 18 Jeremia sa til Rechabittene: Så sier Herren over Hærskarene, Israels Gud: Fordi dere har adlydt Jonadabs, deres fars, bud og holdt alle hans forskrifter, og gjort alt han befalte dere; 19 derfor sier Herren over Hærskarene, Israels Gud: Jonadab, Rechabs sønn, skal aldri mangle en mann til å stå for meg til evig tid.
• Jer 37:1-9 : 1 Sidkia, sønn av Josjia, regjerte som konge i stedet for Konja, sønn av Jojakim, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, gjorde til konge i Juda. 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som han talte gjennom profeten Jeremia. 3 Kongen Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia og sa: Be nå til Herren vår Gud for oss. 4 Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel. 5 Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt; og når kaldeerne som beleiret Jerusalem hørte om dem, trakk de seg tilbake fra Jerusalem. 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia og sa: 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal du si til Judas konge som sendte deg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har kommet for å hjelpe dere, skal vende tilbake til Egypt, til sitt eget land. 8 Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen; de skal innta den og brenne den med ild. 9 Så sier Herren: Ikke narre dere selv med å si: Kaldeerne skal sikkert forlate oss; for de skal ikke dra. 10 For selv om dere hadde slått hele kaldeernes hær som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de reise seg hver i sitt telt og sette denne byen i brann. 11 Det hendte da kaldeernes hær trakk seg tilbake fra Jerusalem av frykt for faraos hær, 12 da gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å gå til Benjamins land og hente sin del der blant folket. 13 Da han var ved Benjamins port, var det en kaptein for vakten der, ved navn Jeria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja, og han grep profeten Jeremia og sa: Du faller fra til kaldeerne. 14 Da sa Jeremia: Det er en løgn; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så Jeria arresterte Jeremia og førte ham til fyrstene. 15 Fyrstene ble sinte på Jeremia, og slo ham og satte ham i fengsel i Jonatans, skriverens, hus; for de hadde gjort det til fengsel. 16 Da Jeremia kom inn i fangehuset, og inn i cellene, ble han værende der i mange dager. 17 Så sendte kongen Sidkia etter ham, og lot ham hente. Kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus, og sa: Er det noe ord fra Herren? Jeremia sa: Det er det. Han sa også: Du skal bli overgitt i hendene til Babylons konge. 18 Videre sa Jeremia til kong Sidkia: Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden du har kastet meg i fengsel? 19 Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa: Babylons konge skal ikke komme mot deg eller dette landet? 20 La nå min bønn komme foran deg, min herre kongen: Vær så snill og la meg ikke bli ført tilbake til Jonatans hus, skriverens, for da dør jeg der. 21 Kongen Sidkia befalte, og de plasserte Jeremia i vaktgården; og de ga ham daglig en brødleiv fra bakernes gate, inntil alt brød i byen var oppbrukt. Så ble Jeremia værende i vaktgården.