Verse 15

Men nå, fordi han ikke har besøkt i sin vrede, legger han heller ikke stor vekt på hovmod.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 89:32 : 32 Da vil jeg straffe deres synd med stokken, og deres misgjerning med plager.
  • Hos 11:8-9 : 8 Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, og sette deg som Seboim? Mitt hjerte vrir seg i meg, min medfølelse er vekket. 9 Jeg vil ikke utøve min brennende vrede. Jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim, for jeg er Gud og ikke et menneske, den Hellige midt iblant dere; jeg vil ikke komme med harme.
  • Luk 1:20 : 20 Og se, du skal være taus og ikke kunne tale, inntil den dag dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt til sin tidsfrist."
  • Hebr 12:11-12 : 11 All tukt synes for øyeblikket å være mer smertefull enn gledelig; men senere gir den en fredens frukt av rettferdighet til dem som er blitt opplært ved den. 12 Derfor, styrk de slappe hender og de vaklende knær,
  • Åp 3:19 : 19 Alle de jeg elsker, refser og tukter jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg.
  • 4 Mos 20:12 : 12 Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og ikke helliget meg for Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.»
  • Job 4:5 : 5 Men nå har det rammet deg, og du mister motet; Det berører deg, og du blir urolig.
  • Job 9:14 : 14 Hvor mye mindre skal jeg svare ham, velge ord for å strides med ham?
  • Job 13:15 : 15 Se, han vil drepe meg; jeg har ingen håp. Likevel vil jeg hevde mine veier for ham.
  • Job 30:15-31 : 15 Rædsler har vendt seg mot meg. De jager min ære som vinden. Mitt velvære er borte som en sky. 16 Nå er min sjel utøst i meg. Dager med lidelse har grepet meg. 17 Om natten borer smertene i mine ben, og de hviler ikke. 18 Mitt plagg er forvrengt av kraft, det klemmer meg som kragen på min kappe. 19 Han har kastet meg i gjørmen. Jeg er blitt som støv og aske. 20 Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke. Jeg står opp, og du ser på meg. 21 Du har blitt grusom mot meg. Med din sterke hånd forfølger du meg. 22 Du løfter meg opp i vinden og driver meg med den. Du oppløser meg i stormen. 23 For jeg vet at du vil føre meg til døden, til huset som er bestemt for alle levende. 24 Rekker man ikke ut en hånd i sitt fall, og roper om hjelp i sin nød? 25 Gråt jeg ikke for den som var i nød? Var ikke min sjel bedrøvet over de fattige? 26 Da jeg ventet på godt, kom ondt; da jeg ventet på lys, kom mørke. 27 Mitt hjerte er urolig, og hviler ikke. Dager med lidelse har kommet over meg. 28 Jeg går i sorg uten sol. Jeg reiser meg i forsamlingen og roper om hjelp. 29 Jeg er blitt bror til sjakaler og venn av strutser. 30 Min hud blir svart og skaller av, mine ben brenner av varme. 31 Derfor har min harpe blitt til sorg, og min fløyte til de som gråter.
  • Sal 88:11-16 : 11 Er din miskunnhet kjent i graven? Eller din trofasthet i fortapelsen? 12 Er dine under kjent i mørket? Eller din rettferdighet i glemselens land? 13 Men til deg, Yahweh, har jeg ropt. Om morgenen kommer min bønn frem for deg. 14 Yahweh, hvorfor avviser du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg? 15 Jeg er plaget og klar til å dø fra ung alder. I mens jeg lider av dine redsler, er jeg ute av meg. 16 Din sterke vrede har gått over meg. Dine redsler har avskåret meg.